Historiefaget er viktig i norsk skole. Slik har det vært, og slik vil det være. Kunnskap om fortida, om endring over tid og om grunnlaget for vår kulturelle identitet og kulturarv står sentralt i læreplanene. Historiestudier gir tidsdybde, det er viktig kunnskap både for arbeid i skolen og for samfunnet som helhet. Med historie som fag 1 i lektorutdanninga vil du få et godt fundament for yrkeslivet.

De første semestrene er alle emnene obligatoriske, dette er innføringsemner i historie. Her lærer du historie fra mellomalderen og fram til i dag med vekt på norsk, samisk og internasjonal historie. Tematisk har historiefaget et stort spenn, fra fleretniske lokalsamfunn i Nord-Norge til store verdensimperium, fra revolusjon og til reformasjon, fra enkeltskjebner og til de store fortellingene om sivilisasjonene. Gjennom studiet får du kunnskap om fortida, om hvordan historie blir framstilt og hvilke metoder som brukes for å finne ut av og tolke fortida. Du lærer deg å se sammenhenger og reflektere over menneskene sine handlinger i samfunnet, om det er for et tidsrom på noen dager, eller en periode på flere hundre år.

Sjette semester starter du å fordype deg. Da skal du selv velge et historieemne på 1000- eller 2000-nivå, du lærer om kildebruk og du skal ved hjelp av veileder skrive fordypningsoppgave om selvvalgt tema.

Syvende semester tar du fatt på masteren. Da får du ei innføring i forskingsdesign og historiefaglig forskningsmetode, fordypning i historieteori og i ulike former for bruk av historie. Som del av emnet HIS-3001 Forskningsdesign med metode utarbeider du, under veiledning, ei prosjektskisse for mastergradsoppgaven. I prosjektskissa skal det kort gjøres greie for tema for oppgaven, forskningsfeltet, kildesituasjonen, valg av problemstilling og forskingsdesign – altså hvilken metode og teori som skal brukes – og du utarbeider en framdriftsplan for arbeidet med oppgaven. På slutten av semesteret får du tildelt veileder og skriver mastergradskontrakt.

Niende semester starter arbeidet med den 40-studiepoengs store mastergradsoppgaven. Oppgaven skriver du under veiledning med utgangspunkt i prosjektskissa og arbeidsplanen du arbeidet fram i syvende semester. Dette semesteret skal du i tillegg ta 20 valgfrie studiepoeng med realhistorisk fordypning på 3000-nivå, det vil si to emner á 10 studiepoeng innenfor fagområdet historie. Du kan også reise på utveksling dette semesteret. Da tar du emner tilsvarende de du skulle ha tatt ved Uit. Emnene du skal ta må forhåndsgodkjennes før du reiser ut.

Tiende og siste semesteret arbeider du på heltid med ferdigstilling av HIS-3980 Mastergradsoppgave i historie ved lektorutdanningen. I løpet av semesteret må du legge fram minst ett skriftlig kapittelutkast på masterseminaret. Framlegging og deltaking på masterseminaret er obligatoriske arbeidskrav. Innlevering av mastergradsoppgaven er normalt i midten av mai. Studiet blir avsluttet med muntlig eksamen med utgangspunkt i mastergradsoppgaven, dette skjer normalt fra slutten av mai og fram mot ca. 23. juni.

Med historie som studieretning (fag 1), kan du velge engelsk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, nordsamisk (på morsmålsnivå) eller spansk som fag 2.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.

UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med historie som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i niende semester. Du tar da tilsvarende masteremner (på til sammen 20 stp.) ved en av institusjonene som vi har avtale med. Emnene du skal ta må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjennig ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Vi anbefaler et utenlandsopphold i niende semester, og du kan blant annet benytte deg av utvekslingsavtaler ved følgende universiteter:

• Aarhus University, Danmark
• Tammerfors universitet, Finland
• Åbo Akademi, Finland
• Uppsala universitet, Sverige
• Københavns universitet, Danmark
• Háskóli Íslands, Island
• Lunds universitet, Sverige
• Helsingfors universitet, Finland

Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Utenlandsoppholdet må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet. For nærmere informasjon om søkeprosessen, frister og stipendmuligheter, se universitetets nettsider om studentutveksling eller kontakt veileder for ditt masterfag.

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret er 1. september.
Søknadsfrist for utveksling i høstsemesteret er 1. februar.