Tom-Jørgen jobbet seg opp fra internship til direktør i Norges sjømatråd
Han brukte masteren på UiT til å levere et reelt case til arbeidsplassen om en full analyse av det indiske sjømatmarkedet. – Universitetet la godt til rette for prosjektet.
Fakta
Navn: Tom-Jørgen Gangsø
Alder: 32
Fra: Lyngen
Studerte: Bachelor i økonomi og ledelse og master i Business Creation and Entrepreneurship i Tromsø
Hvorfor valgte du disse studiene?
– Bacheloren var en kombinasjon av økonomi og ledelsesfag, som virket veldig nyttig og interessant. Jeg hadde et ønske om å ha et internasjonalt fokus, så over tid valgte jeg fag som fokuserte på globalisering og ledelse på tvers av landegrenser. Tredje året på bachelor tok jeg internasjonal business i London og fikk tilpassa det inn i graden på UiT. Jeg kom tilbake derfra med en voksende interesse for innovasjon og entreprenørskap som gjorde at jeg søkte meg inn på masteren. Masterprogrammet hadde en praktisk tilnærming, og jeg visste at universitetet var flinke til å koble opp studenter med lokale bedrifter og gi reelle caser og problemstillinger man fikk prøve seg på.
Hvordan var studiene?
– På første året på master var det flere caser med ulike selskaper. Vi fikk studert og jobbet med mange ulike fagområder, innen alt fra patentering og varemerkeregistrering til å bygge forretningsmodeller til økonomi, finans og markedsføring. Det var lærerikt å få prøve seg på mye forskjellig.
Andre året på master fikk jeg internship i Norges sjømatråd og fikk dermed ta to permisjonsår fra studiet før jeg fullførte. Masteroppgaven skrev jeg på vegne av sjømatrådet. Det var et reelt case som var nyttig for alle. Her fikk jeg og en annen støtte fra UiT til å dra til India i 10-12 dager for å intervjue alt som kunne krype og gå av importører for sjømat i og rundt Mumbai. Vi skrev en full analyse av det indiske sjømatmarkedet og om hvordan Norge kan kommersialisere laksen som produkt. Det ble godt tilrettelagt på studiet for å kunne jobbe med et sånt type case.
Hvorfor valgte du UiT?
– Det var en kombinasjon av plassering og rykte. Jeg har vokst opp rett utenfor Tromsø, og hadde lyst til å bli her. Det jeg hadde hørt om UiT gjorde også valget enkelt. Det har et godt rykte på seg for jevnt over gode forelesere i fagene jeg ville ta. Grunnen til at jeg også tok masteren min var at det var en master få skoler i verden kunne tilby. Studiet har et veldig tverrfaglig fokus og da jeg studerte var det kun rundt 20 universiteter i verden som hadde den typen program.
Hvordan var det sosiale miljøet på og rundt universitetet?
– Alle omtaler Tromsø som en studentby og det føler du når du er her. Det er nærhet til det aller meste, med en flyplass midt i byen og nærhet til sentrum, skiløyper, svømmemuligheter og treningsanlegg på hvert hjørne. Alt er kompakt og det gjør det til et enkelt sted å være student. UiT tilrettelegger også mye for sosiale aktiviteter. Det var stadig nye eventer. Konsertscenen i Tromsø, med studenthuset Driv i spissen, bidrar også mye til miljøet i byen og har sterk tilknytning til universitetet.
Jeg benyttet meg av en del sosiale tilbud, men på masteren jobbet vi periodevis både dag og natt. Det skapte en helt egen form for samhold hvor vi levde og bodde på universitetet i perioder. Det var helt topp! Vi kalte kjelleren vi fikk rom på for bunkersen. Den innreda vi som vi selv ville og det ga en slags startup-følelse.
Hvilke jobbmuligheter har du fått etter studiet?
– Jeg har jobbet i Norges sjømatråd siden andre året på master. Jeg begynte i et internship og jobber i dag som direktør i avdelingen for markedsinnsikt og markedsadgang. Her leder jeg 12 personer med veldig sterk fagkompetanse. Vi gjennomfører analyser på vegne av norsk sjømatnæring. Dette innebærer å analysere verdens sjømatmarkeder, se på hvordan markedet svinger, se på forbrukerholdninger i konkrete land, drivere og barrierer for konsum, med mer. Alt av analyser som vi gjør tilgjengeliggjør vi for den norske næringa. Vi har også bygd opp verdens største sjømatdatabase. Vi sitter med data på eksport og import, konsumtall og diverse for veldig mange land. I tillegg har vi en viktig rolle for sjømatnasjonen Norge når det kommer til markedsadgang. Skulle det oppstå utfordring med handelen i våre markeder er det ofte vi som fanger opp den typen info og videreformidler til riktige instanser i Norge. Det er en spennende og aktuell jobb.
Hva er planen din videre?
– Per nå er fokuset på den jobben jeg har i dag og å gjøre den best mulig. Det er mye å ta tak i og stadig nye problemstillinger å ta fatt på. Det er mye spennende som foregår her nå. Jeg skal sørge for at vi er fremoverlente og klarer å fange opp trender tidlig, og kan være en god partner for den norske sjømatnæringa. Vi skal gi de et godt konkurransefortrinn i markedet.
Har du et tips til andre som vurderer samme vei som deg?
– Velg noe du brenner for og tror du kommer til å trives med. Det er ikke alltid så enkelt å vite hva forskjellige fag innebærer. I ettertid ville jeg nok spurt mer, spesielt de som sto som programansvarlige for å få mer innsikt i fagene. Ofte kaster man et kjapt blikk på det og tenker det ser fint ut, men når du begynner å jobbe med det kan du bli både positivt og negativt overrasket. Sett deg mer inn i det, ikke vær redd for å spørre og ta kontakt.