Hans-Oddvar gikk rett fra studiet til jobb som kontaktlærer
Masteren i grunnskolelærer ved UiT har ifølge den nye læreren rustet ham godt for klasserommet. – Du blir veldig forberedt på hva du kommer til å møte i arbeidslivet.
Fakta
Navn: Hans-Oddvar Hjemly Hagensen
Alder: 25 år
Fra: Moen i Målselv kommune, men bor i Tromsø
Studerte: Master i grunnskolelærer 1.- 7.klasse
Hvorfor valgte du akkurat det studiet?
Jeg hadde et friår etter videregående hvor jeg jobbet på en barneskole i hjemkommunen og merket at jeg trivdes veldig med å jobbe med unge og med pedagogikk. Det er et dynamisk yrke og sjeldent like dager. Jeg gikk for 1-7.trinn og vinklet masteren inn mot begynneropplæring fordi jeg synes det er mest interessant å jobbe med de minste. Alt er så nytt, de har så mye å lære om relasjoner, sosial kompetanse, de grunnleggende ferdighetene og generelt det å forstå verden. Jeg synes det er spennende med begynneropplæring, men også å få arbeide med overgangen fra barnehage til skole, da det er en viktig overgang og potensielt avgjørende. Får de en dårlig overgang kan det gå ut over atferd og påvirke overganger senere i livet, og skiftet til skolen er en av de første store endringene de opplever i livet. Vi var også så heldig at vi var det første kullet som fikk muligheten til å skrive en begynneropplæringsmaster. Jeg og min makker skrev en med fokus på matematikk. På barneskolen lager de seg et grunnlag for livet. Her ligger det mye pedagogisk spennende, og du som lærer må hele tiden utvikle deg og se hvordan du best tilrettelegger for barna.
Hvordan var studiet?
Jeg var heldig og fikk oppleve deler av studietiden på den gamle lærerhøgskolen i Tromsø, før vi flyttet over til et nybygg på campus. Jeg trivdes veldig godt begge steder og fikk en blanding av det gamle, koselige og det nye og moderne. Faglig var det bra på UiT, vi fikk muligheter til å delta på seminar hvor innholdet var tilpasset feltet som stadig er i utvikling. Vi fikk også inn eksterne foredragsholdere om spesielle temaer, som for eksempel Gro Dahle, som snakket om sine bildebøker om spesielle og tabubelagte temaer. Det er også et av universitetene i Norge med flest tilbud når det gjelder hvilke fag du kan fordype deg i. Alle må ha matte og norsk, men tilbudet på de to andre fordypningsfagene er godt og lar deg forme utdanningen din. Selv fordypet jeg meg i kunst og håndverk og samfunnsfag.
Det er også et studie med mye praksis. Det er to praksisperioder første-, andre-, tredje- og fjerdeåret. Deler av praksisen kan du også ta i utlandet, men det utgikk for oss, siden det var under korona. De tre første årene var jeg på forskjellige skoler i Tromsø, fjerdeåret var jeg i distriktspraksis på en skole på Senja. Det var interessant å komme inn i så mange forskjellige miljøer, typer skoler og organisering. Du får møte en del av arbeidslivet gjennom slike ordninger.
Hvorfor valgte du UiT?
Det føltes naturlig å flytte til Tromsø, for det er ikke så langt unna hjemplassen. Mange venner av meg flyttet til Tromsø for å studere, så jeg hadde allerede en stor omgangskrets da jeg kom hit. Jeg visste at jeg ville bli lærer og hadde hørt mye bra om UiT fra både venner og familie som har studert der, så det var et naturlig valg.
Hvordan var det sosiale miljøet på og utenfor universitetet?
Vi hadde et veldig bra klassemiljø. Jeg er en veldig sosial person som liker å ha mennesker rundt meg. Det var enkelt å bli kjent med folk på studiet og jeg dannet mange nye vennskap på kullet mitt. Folk var generelt sosiale og vi gjorde mye sammen, alt fra spillkvelder, til felles julebord, middager og bursdagsfeiringer. Tromsø er en pen studentby med mye å by på. Du blir oppspist av myggen på sommeren og snødd ned på vinteren, det har sin sjarm. Det er også mange organiserte aktiviteter her, enten du vil engasjere deg i idrettslag, musikkforeninger eller andre studentforeninger.
Hvilke jobbmuligheter har du fått etter studiet?
Jeg var ferdig i mai i 2022, så jeg er nesten helt fersk. Nå jobber jeg som kontaktlærer på fjerdetrinn på en barneskole i Tromsø. Jeg hadde veldig lite kjennskap til skolen fra før, men visste at det var en landskapsskole. Jeg søkte litt forskjellig og var i utgangspunktet usikker på om jeg ville bli i Tromsø eller flytte hjem. Men da jeg fikk dette tilbudet kjentes det riktig å bli, da jeg følte jeg ikke var helt ferdig med Tromsø. Det kan være litt skummelt å gå rett fra studiet og inn i rollen som kontaktlærer, men det har egentlig gått veldig bra. Det jeg liker med Tromsø kommune er at du som oftest er en del av et større team, så du står sjeldent alene i klasserommet. Det er større variasjon på slike løsninger i distriktet og da ville jeg bygge meg opp praksiserfaring før jeg eventuelt flytter ut i distriktet. Her jeg er nå har jeg gode kolleger, god ledelse og det er lav terskel for å spørre og lure. De er dyktige mennesker som sitter på mye kompetanse, og det er betryggende og fint når man er fersk. UiT har også gitt meg et godt grunnlag for lærerrollen da hvert år hadde sitt fokus. Det var fokus som for eksempel klasseledelse og tilpasset opplæring som er høyst aktuelt i yrket. Dette har gitt meg et godt utgangspunkt for hvordan en bør legge opp og tilpasse undervisning og jeg føler jeg har noen triks i boka som gjorde meg litt tryggere da jeg plutselig fikk ansvar for en hel klasse med barn.
Hva er planen din videre?
Jeg tenker å ta flere tipoengsstudier og flere fag, men jeg har også sett litt på en ny master innenfor skoleutvikling og utdanningsledelse. Du er ikke ferdig utlært selv om du er ferdig utdanna, det er alltid noe nytt å lære, så jeg gleder meg til fortsettelsen.
Har du tips til andre som vurderer samme vei som deg?
Jeg vil anbefale alle å delegere tiden godt mellom studier og det sosiale. Ikke la deg stresse for mye av studiene og ta del i det sosiale som skjer. Godt samhold og gode støttespillere er viktig. Studiet vil aldri gå knirkefritt, det kommer også tunge perioder. Da hjelper det å finne mennesker rundt deg som støtter deg fysisk og psykisk og å skape gode minner langs veien. Det er veldig fint å kunne se tilbake på studietiden som en morsom og sosialt tid og føle at man brukte den godt. Det å studere er en helt annen hverdag enn ellers – det hjelper å føle at alle er i samme båt, spesielt når ting er vanskelig. Det som også er fint med å studere i Tromsø er at det er noe å gjøre for alle. Liker man sport, finnes det samlinger hvor de for eksempel spiller innebandy. Det er klatrehaller for de sportsinteresserte, DRIV har sine arrangementer og de ulike foreningene finner på sitt. På ILP pleide også pedagogstudentene å arrangere forskjellige aktiviteter for alle som gikk der.