Arkeologien tar for seg eit langt tidsperspektiv frå menneska blei til, til nyere tid. Her studerer vi forhistoriske og historiske samfunn ut frå dei materielle spora samfunna har etterlatt. Det kan vere reiskapar og andre gjenstandar, men også graver, spor etter bustader, fangstanlegg eller religiøse anlegg, alle materielle spor som kan brukast til å tolke livet i fortida.

Innanfor historiefaget er målet å gje kompetanse i allmenn norsk og internasjonal historie, og samstundes setje nordområda inn i eit historisk perspektiv, både det fleirkulturelle og fleiretniske nord, så vel som nordiske og norsk-russiske relasjonar.

Religionsvitskapen arbeider med religiøse tradisjonar både lokalt og globalt, samstundes som den gjev ei systematisk og komparativ behandling av fenomenet religion som ein viktig del av samfunn og kultur.

Teologifaget tar utgangspunkt i éin religion, kristendommen, og studerer dei viktigaste skriftene, historisk utvikling og det sentrale trus- og tankeinnhaldet der. Faget tar både for seg kristendommens eigenart som religion, og relevansen den har i samtida.