Mastergradsstudiet i nordisk språk og litteratur bygger videre på bachelorstudiet i nordisk språk og litteratur og gjør det mulig å gå dypere inn i ulike språklige og litterære emner. Studiet legger opp til at du skal spesialisere deg i enten språkvitenskapelig eller litteraturvitenskapelig retning.

I litteraturstudiet vektlegges fordypning i litteraturvitenskapelig teori og metode og i utvalgte emner i nordisk litteratur. Emnene spenner vidt – for eksempel det nordlige/arktis, klassikere, sjanger, kritikk, filmadaptasjon, etikk, økokritikk, dekadanse, sykdom/helse. I språkstudiet vektlegges fordypning i språkvitenskapelig teori og metode og i utvalgte emner i nordisk språkvitenskap. Aktuelle emner spenner over forhold som grammatikk, sosiolingvistikk, dialektologi, språktilegnelse, språkhistorie, språkpolitikk og -planlegging. Mastergradsoppgaven skrives over et selvvalgt emne.

Det første semesteret på programmet tilbys det et fellesemne, NOR-3135 Nordiskfaget og samfunnet, hvor fokus er på fagets historie og dets plass i samfunnet i dag. Dette tar du sammen med et disiplinbasert emne i teori og metode i språk (NOR-3016) eller litteratur (NOR-3115) og et disiplinbasert fordypningsemne i språk eller litteratur. Normal oppstart er i høstsemesteret.

Andre semester tar du et fordypningsemne i spesialiseringsdisiplinen i språk eller litteratur og to valgfrie emner på 3000-nivå. Disse kan være fra andre relevante fag, eller fra den andre nordiskdisiplinen. Man kan i særlige tilfeller søke om å bruke emner fra lavere grad som valgemne. Dette emnet må ha relevans for mastergradsoppgaven og må i tillegg anbefales av veileder.

Tredje og fjerde semester skriver du mastergradsoppgaven. Her anbefales du sterkt å følge avhandlingsseminar (se emnebeskrivelsen for mastergradsoppgaven, NOR-3920/3910). Tema for oppgaven velges i samråd med en veileder og kan med fordel knyttes opp mot pågående prosjekter i forskningsgruppene som fagfolkene i nordisk språk og litteratur er med i. Oppgaven skal normalt være ei kortere vitenskapelig avhandling på 70-100 tekstsider. Dersom illustrasjoner og/eller materialpresentasjon er omfattende, kommer dette i tillegg til det vanlige sidetallet. Dersom oppgaven omfatter lyd- og bildemedier e.l., skal den likevel være på minst 40 tekstsider. Mastergradsoppgaven skrives på norsk (valgfri målform: bokmål eller nynorsk). Ved alle eksamener i nordisk blir rett og god språkføring vektlagt.

Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet. For mer informasjon, se utveksling.

Etter bestått studieprogram har du følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Du:

• har avansert kunnskap innenfor nordisk språk eller litteratur
• har spesialisert innsikt i nordisk språk eller litteratur
• har inngående kunnskap om litteraturvitenskapelig eller språkvitenskapelig teori og metode
• kan anvende kunnskap/innsikt på nye områder innenfor nordisk språk og litteratur
• har inngående kjennskap til nordisk språk og litteratur og den valgte spesialiseringsdisiplinens fagtradisjoner, forskningsposisjoner og problemstillinger

Ferdigheter:

Du:

• kan analysere, tolke og forholde deg kritisk til språklig og/eller litterært kilde-/tekstmateriale i nordisk språk/litteratur
• kan beskrive og kritisk reflektere over eldre og nyere språkvitenskapelige og/eller litteraturvitenskapelige teorier, metoder og prosjekt innenfor nordisk språk/litteratur
• kan bruke og vurdere relevante teorier og metoder i eget faglig arbeide
• kan lage og gjennomføre et språk- eller litteraturvitenskapelig definert prosjekt i nordisk, med veiledning og innenfor gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse:

Du:

• har erfaring med selvstendig analyse av aktuelle problemstillinger innenfor nordisk språk/litteratur
• har inngående erfaring med prosjektarbeid og kan initiere og gjennomføre faglige prosjekt i nordisk språk eller litteratur
• kan formidle egne innsikter og forskningsfunn ved hjelp av det etablerte nordiske fagspråket
• kan formidle og diskutere faglige spørsmål innenfor nordisk språk/kultur/litteratur på et avansert nivå både med fagfeller og med allmenheten
• har evne til å bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser på bakgrunn av din faglige kompetanse innenfor nordisk språk/litteratur

Med en mastergrad i nordisk språk og litteratur er du kvalifisert til en rekke høyere stillinger i det private og offentlige knyttet til språk, litteratur, kultur, kommunikasjon, kritikk og formidling. Dette kan være stillinger innen for eksempel forlag, markedsføring, reiselivsbransjen, bibliotek eller museum. Oppnådd mastergrad kan kvalifisere til å søke opptak til doktorgradsutdanning og kan gi muligheter for en forskerkarriere.

Bachelorgrad og faglig fordypning

Opptakskravet til master i nordisk språk og litteratur er fullført bachelorgrad i nordisk språk og litteratur, eller tilsvarende gradsutdanning. Graden må ha en faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng i norsk språk og litteratur på morsmålsnivå, med 60 studiepoeng (stp.) på 1000-nivå og 20 stp. på 2000-nivå. Unntaksvis kan emner utenfor graden tas med som del av fordypningen. Kontakt instituttet for nærmere informasjon om dette.

Opptak til masterutdanninger er regulert av Forskrift om opptak til UiT §§ 12.-16.

Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre

Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget (bachelorgraden, 180 stp.). Emner med vurderingsuttrykk 'bestått' blir ikke inkludert i beregningen.

Masterstudiet i nordisk er et studium som krever at studentene jobber jevnt gjennom hele studiet. For å oppnå læringsutbyttet må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium.

Læringsaktivitetene er lagt opp til at studentene skal oppnå læringsutbyttet. Studiet er organisert som forelesninger, seminarer og praktiske øvelser der teori og praksis kombineres. Det vil bli lagt til rette for studentsentrert læring, og bruk av digitale læringsformer.

Vurderingsformer tar utgangspunkt i det enkelte emnets karakter og innhold. I alle emnene inngår det arbeidskrav som må godkjennes før man kan framstille seg til avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner. Eksamensordningen varierer fra emne til emne, men eksempel på eksamensordninger er hjemmeeksamen over én eller to uker, semesteroppgave eller muntlig eksamen. Eksamensformene er tilpasset det enkelte emne for å vise om studenten har oppnådd emnets læringsutbytte.

Nærmere informasjon om eksamensform og vurderingsuttrykk finnes i emnebeskrivelser på nett.

Formelt undervisningsspråk er norsk. Undervisning vil også kunne gis på et annet skandinavisk språk.

Eksamensspråk er norsk. Målformer: Bokmål og nynorsk.

Studenter på høyere nivå skal kjenne til og kunne bruke fagspråk både på norsk og på engelsk og/eller annet internasjonalt språk.

Oppnådd mastergrad kvalifiserer til å søke om opptak til ph.d.-utdanning.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg nye perspektiver, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.
Dette studiet anbefaler og tilrettelegger for utveksling i andre semester.

Vi anbefaler spesielt disse lærerstedene:

Aarhus Universitet

Stockholms Universitet

Háskóli Íslands

Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Utenlandsoppholdet må godkjennes av instiuttet før du reiser. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

For nærmere informasjon om søkeprosessen, frister og stipendmuligheter, se universitetets sider om studentutveksling eller kontakt veileder for ditt fag/studieprogram.

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret er 1. september.
Søknadsfrist for utveksling i høstsemesteret er 1. februar.