På tur til skole eller jobb hører du kanskje på musikk på Spotify, i et Bluetooth-headset, mens du scroller på Instagram. Felles for disse er at de baserer seg på matte og fysikk. Som sivilingeniør i anvendt fysikk og matematikk kan du jobbe med teknologisk utvikling innen medisin, nanoteknologi og kunstig intelligens.

Hillestad, Marit
Studierådgiver / Administrasjon
Studiet bygger videre på matematikk og fysikk fra videregående skole. Alle studieretningene på studiet har de samme fagene de to første årene, hvor du går dypere inn i fysikk, matematikk, informatikk og statistikk.
Studiet har fem studieretninger og du velger studieretning 2. studieår:
- Medisinsk teknologi og dataanalyse - Sykehus og klinikker er avhengige av gode verktøy for å behandle sykdommer. I denne studieretningen får du lære hvordan du kan skape ny teknologi for å hjelpe pasienter.
- Fusjonsenergi - Studieretningen lærer deg om fusjonsprosesser og grunnleggende prinsipper for fusjonsreaktorer.
- Fotonikk og bildeteknologi - På studieretningen sensorteknologi kan du jobbe med å utvikle små elektriske sensorer som gjør målinger, eller å jobbe med levende celler og cellevev på nanonivå og mikronivå.
- Vitenskapelig beregning - På studieretningen Vitenskapelig beregning lærer du hvordan matematiske modeller kan brukes til å beskrive, forklare eller søke etter årsakssammenhenger i reelle data.
Studiet lærer deg fysikk, matematikk, og bruk av verktøy som brukes i utvikling av teknologi og industri. Du vil kunne løse teoretiske og praktiske problemer innen fysikk og matematikk, som bidrar til å utvikle ny teknologi
Studiet gjør deg i stand til å bidra og utvikle i alle områder innenfor naturvitenskap og teknologi. Du vil lære hvordan man jobber med komplekse oppgaver i grupper og selvstendig. Du får se hvordan man diskuterer problemer i matematikk og fysikk med kollegaer med forskjellige bakgrunner, for å løse teknologiske behov.
Studieretningene gir deg mulighet til å spesialisere deg. Les mer om hva du lærer på de forskjellige retningene.
Tidligere studenter fra anvendt fysikk og matematikk har blant annet fått jobber i Sparebank1, Kongsberg Gruppen (KSAT) og Helse Nord. For mer info, se jobbmuligheter for hver enkelt spesialisering.
Som sivilingeniør kan du jobbe innen:
- Helsesektor
- Energieffektivisering
- Bank og finans
- Forskning
- Satellittbransjen
- System- og softwareutvikling
- Automatiker
- Oljebransjen
- Fiskeri
For å se hvilke emner som undervises i studiet så se under fanen «Studieplan» for oversikt over programmet for ditt kull.
Emner 1.år høsten 2023
INF-1049 Introduksjon til beregningsorientert programmering
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse + matematikk R1 og R2, og fysikk 1 (SIVING).
Studiet er åpent og ikke adgangsregulert. Alle som oppfyller opptakskravene får tilbud om studieplass.
Har du generell studiekompetanse, men mangler matematikk R1 og R2, og fysikk 1?
- Du kan ta Realfagskurset i Tromsø for å få denne kompetansen. Realfagskurset i Tromsø er på vårsemesteret og er et fulltidsstudium.
- Du kan også ta Forkurs i realfag i Narvik, Alta eller Bodø. Dette kurset er et deltidsstudium som går over 1 år.
- Du kan ta matematikk og fysikk fra Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Tromsø. Forkurset i Tromsø er forbeholdt studenter uten generell studiekompetanse. Studiet tas på deltid over 1 år.
Mangler du generell studiekompetanse og matematikk R1 og R2, og fysikk 1?
- Du kan ta Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Tromsø eller i Narvik, Alta eller Bodø. Dette er et heltidsstudium på 1 år.
- Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. NB: De spesielle opptakskravene Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 kan ikke dekkes med realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.
For mer informasjon, se UiT sin hjemmeside om Søking og opptak
Innpassing
Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt inn som student på studieprogrammet.
Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.
I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.
Studiet avsluttes med en masteroppgave. I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift.
I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.
Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.
Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.
Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.
Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i fysikk, matematikk eller statistikk, under forutsetning av tilfredsstillende karakternivå.
Studiet gir mulighet til å dra på utveksling i løpet av studietiden. UiT har utvekslingsavtaler med universiteter i ulike verdensdeler, og studiet har fagspesifikke avtaler i Skandinavia, resten av Europa, Nord Amerika og Australia. Eksempler på utvekslingssteder er Université Grenoble Alpes, Leiden University, University of Hawaii at Hilo og Riga Technical University.
Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbardeller et annet universitet i Norge er også mulig.
Utvekslingsoppholdet anbefales hovedsakelig i spesialiseringsperioden.
For mer informasjon om utveksling, les her.
Studiested | Land |
---|---|
Technical University of Denmark | Danmark |
Leiden University | Nederland |
University of the Ruhr, Bochum | Tyskland |
Karlsruhe Institute of Technology | Tyskland |
University of Southern Denmark | Danmark |
Université Grenoble Alpes | Frankrike |
Indian Institute of Technology, Guwahati | India |
University of Freiburg | Tyskland |
Indian Institute of Technology (ISM) Dhanbad | India |
University of Hawaii at Hilo | USA |
Aberystwyth University | Storbritannia og Nord-Irland |
Lund University | Sverige |
Linnæus University | Sverige |
University of West Bohemia | Tsjekkia |
University of Iceland | Island |
University of Saskatchewan | Canada |
Indian Institute of Technology, Delhi | India |
Cordian Riener
Mitt vitenskapelige arbeid ligger i samspillet mellom matematikk og teoretisk informatikk. Et fokus i min forskning er på spørsmål knyttet til beregningsmessig kompleksitet av algoritmiske spørsmål i ekte algebraisk geometri og optimalisering. Konkret er jeg interessert i polynomoptimalisering, representasjon av positive polynomer ved summen av kvadrater, momentproblemer, kvadraturformler, algoritmisk kompleksitet, konvekse sett og semibestemt relaksasjon.
Se også min hjemmeside for mer informasjon om forskning og forhåndstrykk.
Jeg leder Algebra-gruppen og er også en av initiativtakerne til Lie-Størmer senter for grunnleggende strukturer i beregnings- og ren matematikk. Jeg fungerer for tiden også som prodekan ved fakultetet for naturvitenskap og teknologi med fokus på PhD-programmet
Prodekan forskningsutdanning, professor i matematikk
Børge Irgens
Stipendiat / Undervisning
Olav Gaute Hellesø
Leiar for Institutt for fysikk og teknologi, medlem i forskingsgruppa for 'Ultralyd, mikrobølgjer og optikk' og professor i optikk
Professor / InstituttleiarMarius Overholt
Førsteamanuensis
Coucheron, David Andre
Førstelektor / UndervisningPedersen, Edvard
FørstelektorAndre studier du kanskje vil like

Hvordan blir fremtidens klima? Studiet lærer deg om hvordan vi kan observere klimaendringene og hva ...

Programmering og statistikk kan forklare verden rundt deg. Fordyp deg i matematikk, fysikk eller kje...

Lær hvordan datamaskiner kan løse teknologiske utfordringer på egen hånd! Ved UiT kan du bli sivilin...