Med matematikk og fysikk fra videregående vil studiet bygge videre på det du har lært, sammen med fag i programmering. Dette gjør deg i stand til å se hvordan man skaper elektrisitet fra fornybare energikilder som sol, vind eller fusjonsenergi, og finne fremtidens nye bærekraftige energiløsninger.

Du lærer hvordan datamaskiner, matematikk, satellitter og droner kan brukes til å forutse klimaendringer og hvordan jorden vil endres. Hvor mye is som smelter, endringer i planteliv, havstrømmer og vær vil kunne være med å bekrefte endringene som vises.

En løsning for å redusere utslipp fra fossil energi er karbonlagring under havbunnen. Du lærer om hvordan dette kan planlegges og hvordan dette vil påvirke livet i havet. Knyttet til dette er også hvordan olje og gass hentes opp.

Studiet har 7 spesialiseringer du kan velge mellom. Du velger hvilken spesialisering du ønsker på andre studieår.

4 av spesialiseringene er knyttet til energi, klima og jordobservasjon.

Fornybar energi tar utgangspunkt i de tre energikildene vind, sol og vann. Du kan lære om teknologiske løsninger for å produsere, lagre og overføre energi fra fornybare energikilder.

Fusjonsenergi lærer deg hvordan man kan utvinne energi fra en fusjonsreaktor. Dette forventes å bli en framtidig kilde til store mengder bærekraftig energi.

Klimadynamikk gjør deg i stand til å forstå viktige prosesser i klimaet. Gjennom matematiske beskrivelser og analyse av informasjon om klima vil vi kunne forutse klimaet vil endre seg. Du vil lære om klimaøkonomi. menneskeskapte og naturlige klimaendringer.

Miljøovervåking fra satelitt vil lære deg om jorda sett fra satellitt. Bilder og målinger fra satellitter kan brukes til å overvåke og kartlegge jorden. Du kan for eksempel se oljeutslipp, globale havstrømmer, sjøis, og skogarealer.

3 av spesialiseringene er innen geologi.

Fossil energi og karbonlagring lære deg om utvinning av olje og gass. Du vil også lære om CO2-lagring og hvilke steder som egner seg til CO2-lagring.

Marine geofarer vil lære deg om hvordan væsker som olje, gass og vann beveger seg og oppfører under havbunnen og hvordan de kan være med å starte undersjøiske ras. Slike ras kan være en betydelig trussel for leting og produksjon i olje- og gassindustrien.

Havbunnsmiljø vil lære deg om hvordan havbunnen påvirkes av klimaendringer og menneskenes påvirkning. For planlegging av for eksempel offshore vindparker spiller en nøyaktig havbunnskartlegging en viktig rolle.

På dette studiet er det en spesiell vekt på fysikk og matematikk som gir grunnlag for en god forståelse av energi-, klima- og miljøspørsmål. Du har også undervisning i andre relevante realfag som informatikk, kjemi, statistikk og geologi.

Du lærer hvordan du kan bidra til omstillingen til bærekraftig energi som tar hensyn til klima og miljø.

Du får utviklet deg innenfor din spesialisering og i løpet av studiet får du gjennomføre et selvstendig prosjekt innen energi, klima og/eller miljø.

I studiet jobber du med utfordrende problemer på tvers av ulike fag som fysikk, geologi, matematikk, programmering og statistikk. Dette gjør at du kan jobbe innenfor mange forskjellige bransjer, uavhengig av spesialisering du velger.

Tidligere studenter har blant annet fått jobb hos Kongsberg Gruppen (KSAT), SINTEF, Helse Nord, Kvitebjørn Varme, Troms Kraft, Multiconsult, Meteorologisk Institutt, Statens veivesen, Hinnstein, UiT, Equinor, Aker BP, og Elkem.

Du kan jobbe med:

• Fornybar energi
• Bærekraftige energiløsning
• Energieffektivisering av nye og eksisterende industribygg
• Forskning på energiproduksjon
• Klimaforskning
• Olje- og gassindustri
• Energiselskaper
• Jordobservasjon og miljøovervåking
• Klimamodellering
• Programvareutvikling
• Havbunnsmiljø

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse + matematikk R1 og R2, og fysikk 1 (SIVING).

Studiet er adgangsregulert.
Antall studieplasser i 2022: 25

Tidligere poenggrenser

• Hovedopptak 2021: Ordinær kvote: Alle. Førstegangsvitnemål: Alle
• Hovedopptak 2020: Ordinær kvote: Alle*. Førstegangsvitnemål: Alle*
• Hovedopptak 2019: Ordinær kvote: 54,8. Førstegangsvitnemål: 53,2

* I 2020 kom alle kvalifiserte søkere inn på grunn av tildeling av ekstra studieplasser på grunn av Covid-19

Har du generell studiekompetanse, men mangler matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

• Du kan ta Realfagskurset i Tromsø for å få denne kompetansen. Realfagskurset i Tromsø er på vårsemesteret og er et fulltidsstudium.
• Du kan også ta Forkurs i realfag i Narvik, Alta eller Bodø. Dette kurset er et deltidsstudium som går over 1 år.
• Du kan ta matematikk og fysikk fra Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Tromsø. Forkurset i Tromsø er forbeholdt studenter uten generell studiekompetanse. Studiet tas på deltid over 1 år.

Mangler du generell studiekompetanse og matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

• Du kan ta Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Tromsø eller i Narvik, Alta eller Bodø. Dette er et heltidsstudium på 1 år.
• Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. NB: De spesielle opptakskravene Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 kan ikke dekkes med realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

For mer informasjon, se UiT sin hjemmeside om Søking og opptak

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt inn som student på studieprogrammet.

Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

Tidlig i første semester arrangeres det et introseminar for alle nye studenter. Her vil det være muligheter for bedriftsbesøk, foredrag fra bedrifter, foredrag fra fagområdene i studiet, mer informasjon om studiet og hvilke muligheter studiet gir. I løpet av studietiden vil det også være muligheter for tokt, feltekskursjoner, bedriftsbesøk og –presentasjoner og andre faglige aktiviteter knyttet til studiet. I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.

Studiet avsluttes med en masteroppgave. I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift.

I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.

Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.  
 
Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.  

Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.

Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i realfag, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre.

Det er mulig å dra på utveksling i løpet av studietiden. UiT har utvekslingsavtaler med mange universiteter i hele verden. Studiet har avtaler i Skandinavia, resten av Europa, Nord Amerika og Australia.

Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard eller et annet universitet i Norge er også mulig.

Utvekslingsoppholdet anbefales hovedsakelig etter femte semester.

For mer informasjon om utveksling, les her.