Studiet bygger på kunnskap i matematikk og fysikk fra videregående, og introduserer deg for blant annet fornybar energi, programmering og klimaendringer.

Du kan lære mer om fremtidens nye bærekraftige energiløsninger og om hvordan man kan generere elektrisitet ved bruk av fornybare energikilder. Du kan for eksempel lære om hvordan en solcelle fungerer og hvordan man kan lage energisystemer satt sammen av forskjellige fornybare kilder.

For å forstå klimaendringene er det viktig å kunne overvåke og observere hvordan joden endres. For eksempel ved å kartlegge hvor mye is som smelter, hvordan havstrømmer og vær endrer seg. Kunnskap og forståelse om jordens klimasystem er viktig for å kunne lage modeller som viser hvordan fremtidens klima kan utvikle seg.

Kunnskap om karbonlagring er også viktig for å motvirke klimaendringene. Gjennom lagring av CO2, fra for eksempel industri, kan man minke utslippene i atmosfæren. For å kunne lagre CO2 må man ha kunnskap om hvor og hvordan den kan lagres.

Studiet har 7 spesialiseringer. Du velger hvilken spesialisering du ønsker å ta på andre studieår.

4 av spesialiseringene er knyttet til energi, klima og jordobservasjon.

• Fornybar energi tar utgangspunkt i de tre energikildene vind, sol og vann. Du kan lære om tekniske løsninger for å høste, lagre og overføre energien fra fornybare energikilder.
• Fusjonsenergi vil gi deg forståelse til hvordan man kan utvinne energi fra en fusjonsreaktor. Dette forventes å bli en framtidig kilde til store mengder bærekraftig energi.
• Klimadynamikk gjør deg i stand til å forstå viktige prosesser i klimaet. Gjennom matematiske modeller og analyse av klimadata vil vi kunne forutse klimaendringer. Du vil få forståelse for klimaøkonomi og for menneskeskapte og naturlige klimaendringer.
• Miljøovervåkning fra satellitt vil lære deg om jordobservasjon fra satellitt. Bilder og målinger fra satellitter kan brukes til å overvåke og kartlegge jorden, for eksempel oljeutslipp, globale havstrømmer, sjøis, og skogarealer.

Det finnes 3 spesialiseringer innen geologi.

• Fossil energi og karbonlagring vil lære deg om utvinning av olje og gass, grunn gass og gasshydrater. Du vil også lære om CO2-lagring og hvilke formasjoner i berggrunnen som egner seg til CO2-lagring.
• Marine geofarer vil lære deg om hvordan væsker som olje, gass og vann beveger seg og opptrer under havbunnen og hvordan de kan være med å starte undersjøiske ras. Slike ras kan være en betydelig trussel for leting og produksjon i olje- og gassindustrien..
• Havbunnsmiljø vil lære deg om hvordan man kartlegger og forstår hvordan havbunnen påvirkes av klimaendringer og menneskenes påvirkning. For planlegging av for eksempel offshore vindparker spiller en nøyaktig havbunnskartlegging en viktig rolle.

På dette studiet får du en solid bakgrunn i realfag. Det er spesiell vekt på fysikk og matematikk som gir grunnlag for en god forståelse av energi-, klima- og miljøspørsmål. Du får også innsikt i andre relevante realfag som informatikk, kjemi, statistikk og geologi. Du lærer å analysere energi-, klima- og miljøfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdenes teorier, metoder og nyere resultater.

Du får solid kunnskap innenfor energi, både fornybar og ikke fornybar, miljø og klima. Du lærer å anvende kunnskap på nye teknologiske områder og bidra til omstilling til bærekraftig energibruk som ivaretar hensyn til klima og miljø.

Du får avansert kunnskap innenfor din spesialisering. I løpet av studiet lærer du hvordan du kan gjennomføre et selvstendig forsknings- og utviklingsprosjekt innen energi, klima og/eller miljø.

I studiet jobber du med utfordrende problemer på tvers av ulike fag som fysikk, geologi, matematikk, programmering og statistikk. Dette gjør at du kan jobbe innenfor mange forskjellige bransjer, uavhengig av spesialisering du velger.

Tidligere studenter har blant annet fått jobb hos Kongsberg Gruppen (KSAT), SINTEF, Helse Nord, Kvitebjørn Varme, Troms Kraft, Multiconsult, Meteorologisk Institutt, Statens veivesen, Hinnstein, UiT, Equinor, Aker BP, og Elkem.

Du kan jobbe med:

• Fornybar energi
• Bærekraftige energiløsning
• Energieffektivisering av nye og eksisterende industribygg
• Forskning på energiproduksjon
• Klimaforskning
• Olje- og gassindustri
• Energiselskaper
• Jordobservasjon og miljøovervåking
• Klimamodellering
• Programvareutvikling
• Havbunnsmiljø

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse + matematikk R1 og R2, og fysikk 1 (SIVING).

Studiet er adgangsregulert.
Antall studieplasser i 2021: 25

Tidligere poenggrenser

• Hovedopptak 2020: Ordinær kvote: Alle*. Førstegangsvitnemål: Alle*
• Hovedopptak 2019: Ordinær kvote: 54,8. Førstegangsvitnemål: 53,2
• Hovedopptak 2018: Ordinær kvote: 53,2. Førstegangsvitnemål: 49,2

* I 2020 kom alle kvalifiserte søkere inn på grunn av tildeling av ekstra studieplasser på grunn av Covid-19

Har du generell studiekompetanse, men mangler matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

• Du kan ta Realfagskurset i Tromsø for å få denne kompetansen. Realfagskurset i Tromsø er på vårsemesteret og er et fulltidsstudium. 
• Du kan også ta Forkurs i realfag i Narvik, Alta eller Bodø. Dette kurset er et deltidsstudium som går over 1 år.
• Du kan ta matematikk og fysikk fra Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Tromsø. Forkurset i Tromsø er forbeholdt studenter uten generell studiekompetanse. Studiet tas på deltid over 1 år.

Mangler du generell studiekompetanse og matematikk R1 og R2, og fysikk 1 ?

• Du kan ta Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning i Tromsø eller i Narvik, Alta eller Bodø. Dette er et heltidsstudium på 1 år.
• Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. NB: De spesielle opptakskravene Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 kan ikke dekkes med realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og lever søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet.

Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

Tidlig i første semester besøker alle nye studenter Fakken Vindpark på Vannøya. Der får du høre foredrag fra bedrifter, mer informasjon om studiet og hvilke muligheter studiet gir. I tillegg har du mulighet til å dra på tokt og feltekskursjoner dersom du velger en spesialisering innen geologi.

I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.

Studiet avsluttes med en masteroppgave. I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift.

I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.

Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.  
 
Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.  

Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.

Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i realfag, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre.

Det er mulig å dra på utveksling i løpet av studietiden. UiT har utvekslingsavtaler med mange universiteter i hele verden. Studiet har avtaler i Skandinavia, resten av Europa, Nord Amerika og Australia. Eksempler på utvekslingsavtaler er California State University Monterey Bay, Aberystwyth University og Université Grenoble Alpes.

Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard eller et annet universitet i Norge er også mulig.

Utvekslingsoppholdet anbefales hovedsakelig etter femte semester.

For mer informasjon om utveksling, les her.