Energi, klima og miljø, sivilingeniør - master

Energi, klima og miljø, sivilingeniør - master

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april

Energi, klima og miljø gir deg mulighet til å utforske spørsmål om hvordan klima endres, hvordan vi kan utvikle nye energiløsninger eller finne ut hvordan vi kan bruke resultat av prosesser på havbunnen til å dekke energibehov.

Studiet fokuserer blant annet på:

  • Å bruke energien fra solen, jordas største energikilde.
  • Overvåking av jorden for å kartlegge hvor mye is som smelter, hvordan havstrømmer endrer seg eller hvor de største utslippene kommer fra.
  • Hva som fører til at klimaet endrer seg, og lage modeller som spår hvordan det endrer seg framover.
  • Utforsking av havbunnen, et områdene med stort potensiale.

Spørsmål om opptak

Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no

Marit Hillestad.jpg
Hillestad, Marit

Studiekonsulent / Administrasjon


Studiet bygger på kunnskap i matematikk og fysikk fra videregående, og introduserer deg for fornybar energi, klimaendringer, geologi, kjemi, programmering og statistikk.

I løpet av første semester besøker du Falken Vindpark på Vannøya, hvor du får høre foredrag fra bedrifter muligheter etter utdanning og du får mer informasjon om studiet.

Du kan velge å fordype deg i innen fysikk, anvendt matematikk eller geologi.

Fordyper du deg i fysikk eller anvendt matematikk finnes det fire studiespesialiseringer knyttet til energi og klima å velge mellom.

  • Fornybar energi belyser de energikildene som verden må satse på for oppfylle målsettingen fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling om en bærekraftig utvikling.
  • Fusjonsenergi vil gi deg en dypere forståelse av plasmamediet og utfordringer knyttet til energiutvinning i fusjonsreaktorer, som forventes å bli en framtidig kilde til store mengder bærekraftig energi.
  • Klimadynamikk gjør deg i stand til å forutse klimaendringer og effekten av disse ved hjelp av matematiske modeller, analyse av klimadata, klimaøkonomi og vurderinger av menneskeskapte og naturlige klimaendringer.
  • Miljøovervåkning fra satellitt vil lære deg om satellittfjernmåling for jordobservasjoner. Hvordan bilder og målinger fra satellitter og andre plattformer kan brukes til å overvåke og kartlegge kystområder, oljeutslipp, flom, vind, globale havstrømmer, iskanter, isfjell, snødekte områder og skogarealer.

Fordyper du deg i geologi finnes det tre studiespesialiseringer der du blant annet har mulighet til å dra på tokt og feltekskursjoner i større grad enn om du velger fysikkspesialisering.

  • Fossil energi og karbonlagring undersøker ulike hydrokarbonsystemer (olje og gass), nye energikilder som grunngass eller gasshydrat, og muligheter for og overvåkning av lagring av CO2 under havbunnen.
  • Marine geofarer vil lære deg om hvordan væsker som olje, gass og vann beveger seg og opptrer under havbunnen og hvordan de kan være med å starte undersjøiske ras. Slike ras kan være en betydelig trussel for leting og produksjon i olje- og gassindustrien.
  • Havbunnsmiljø vil lære deg om hvordan man kartlegger livet på havbunnen og forekomsten av mangfoldige økosystemer. Videre vil du lære om forurensinger i og på havbunnen og hvordan liv på og i havbunnen reagerer på forurensninger.

Masteroppgaven kan inneholde arbeid på laboratorium, felt eller ren teori, avhengig av hva som blir ditt interessefelt. Noen studenter skriver en oppgave tilknyttet en bedrift eller forskningsinstitusjon, andre skriver oppgaven ved UiT. Her har du en oversikt over noen masteroppgaver.


Kunnskaper - Kandidaten:

  • har en solid bakgrunn i realfag med spesiell vekt på fysikk og matematikk som gir grunnlag for en god forståelse av energi-, klima- og miljøspørsmål
  • har solid kunnskap innenfor energi (fornybar og ikke fornybar), miljø og klima
  • har avansert kunnskap innenfor sin spesialisering i fornybar energi, miljøovervåking fra satellitt, fusjonsenergi, fossil energi og karbonlagring, havbunnsmiljø, marine geofarer eller klimadynamikk
  • har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder innen naturvitenskap og ingeniørfag
  • kan anvende kunnskap på nye teknologiske områder og bidra til omstilling til bærekraftig energibruk som ivaretar hensyn til klima og miljø
  • har innsikt i andre relevante realfag som informatikk, kjemi, statistikk og geologi

Ferdigheter - Kandidaten:

  • kan analysere energi-, klima- og miljøfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdenes teorier, metoder og nyere resultater fra internasjonal forskning
  • kan integrere ny kunnskap og samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet og ufullstendighet
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan under veiledning gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen energi, klima og/eller miljø i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen energi-, klima- og/eller miljø

Generell kompetanse - Kandidaten:

  • kan analysere relevante yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdenes terminologi
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdene, både med spesialister og til allmennheten
  • kan arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk løsning av energi-, klima- og miljøfaglige problemer
  • kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor naturvitenskap og teknologi

I studiet jobber du med utfordrende problemer på tvers av ulike fag som fysikk, geologi, matematikk, programmering og statistikk. Dette gjør at du kan jobbe innenfor mange forskjellige bransjer, uavhengig av spesialisering du velger. Du kan jobbe med:

  • Bærekraftige energiløsning i tettsteder
  • Energieffektivisering av nye og eksisterende industribygg
  • Forskning på energiproduksjon
  • Klimaforskning
  • Olje- og gassindustri
  • Energiselskaper
  • Miljøovervåking
  • Klimamodellering
  • Programvareutvikling
  • Havbunnsmiljø
  • Rådgivning og forvalting

Tidligere studenter har blant annet fått jobb hos SINTEF, UiT, Equinor, Aker BP, Helse Nord, Kongsberg Gruppen (KSAT) og Elkem. Aktuelle stillinger etter endt utdanning kan være drifts- og systemingeniører, forsker, programutvikler og trainee.

Opptakskrav

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 (SIVING).

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT Norges arktiske universitet tilbyr forkurs for ingeniørutdanning.

Poenggrenser høsten 2018:

Ordinær kvote: 53,2
Førstegangsvitnemålskvote: 49,2
Nordnorsk kvote: alle
Samisk kvote: poenggrense oppgis ikke.

Antall studieplasser: 20

Krav til realkompetanse

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Frist

Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april. Søknaden sendes elektronisk til Samordna opptak.

Søknadskoden er 186 769. For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen.

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner fra tidligere utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordnaopptak og lever søkna om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet.

Studie er et fulltidsstudium med ukentlig undervisning og øvelser i alle emner. Undervisningen foregår ved UIT i Tromsø.

Emnene i studieprogrammet har ulike undervisningsformer som forelesninger og gruppeøvelser. Emner kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

Det er et krav til minimum 40 studiepoeng med emner på 3000-nivå for bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør på vitnemålet. I tillegg kommer prosjektoppgaven på 10 studiepoeng og masteroppgaven på 30 studiepoeng. Det betyr at totalt må 80 studiepoeng være på 3000-nivå.

Blant valgemner i studiet må minst 10 studiepoeng være fra ett fag som ikke er realfaglig.

I spesialpensa, prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av vitenskapelig ansatte. Samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon kan også avtales.

Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av kurs i sikkerhetsopplæring være obligatorisk før uttak av masteroppgaven.

Eksamensformen varierer. Det er en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet i emneplan for hvert enkelt emne i studieprogrammet.

I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Praksis skal være godkjent før uttak av masteroppgave.

Studieprogrammets språk er norsk. De første årene vil de fleste emnene undervises på norsk, men pensumlitteraturen vil likevel ofte være på engelsk. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk.

For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk, vil de fleste emnene senere i studiet være på engelsk. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skadninavisk.

Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i realfag, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre.

Studiet gir mulighet til å dra på utveksling i løpet av studietiden. UiT har utvekslingsavtaler med universiteter i ulike verdensdeler, og studiet har fagspesifikke avtaler i Skandinavia , resten av Europa, Nord Amerika og Australia.

Et opphold ved Universitetessenteret på Svalbard eller et annet universitet i Norge er også mulig.

Utvekslingsoppholdet anbefales hovedsakelig i spesialiseringsperioden.

For mer informasjon om utveksling, les her.

 

Studiested Land
Linköping University Sverige
Örebro University Sverige
Lappeenranta University of Technology Finland
University of Copenhagen Danmark
Aarhus University Danmark
Aalborg University Danmark
Aberystwyth University Storbritannia og Nord-Irland
Tampere University of Technology Finland
Tampere University Finland
University of Eastern Finland Finland
Stockholm University Sverige
University of Iceland Island
University of Hawaii at Hilo USA
University of Saskatchewan Canada
Åbo Akademi University Finland
University of Northern British Columbia Canada
Mid Sweden University Sverige
Royal Institute of Technology Sverige
Technical University of Denmark Danmark
University of Tasmania Australia
University of Vaasa Finland
Riga Technical University Latvia
Chalmers University of Technology Sverige
Faculty of Engineering, Lund University Sverige
Roskilde University Danmark
University of Southern Denmark Danmark
University of Lapland Finland
South-Eastern Finland University of Applied Sciences Finland
University of Greenland Grønland
University of the Faroe Islands Færøyene
University of Turku Finland
Blekinge Institute of Technology Sverige
Luleå University of Technology Sverige
Lund University Sverige
Karlstad University Sverige
Uppsala University Sverige
Wageningen University Nederland
Umeå University Sverige
Linnæus University Sverige
University of Oulu Finland
Aalto University Finland
University of Gothenburg Sverige
University of Akureyri Island
University of Helsinki Finland
University of Jyväskylä Finland
California State University Monterey Bay USA
Reykjavik University Island