Tidlig i første semester besøker du Fakken Vindpark på Vannøya. Du får høre foredrag fra bedrifter, du får mer informasjon om studiet og hvilke muligheter utdanningen gir. Studiet bygger på kunnskap i matematikk og fysikk fra videregående, og introduserer deg for fornybar energi, klimaendringer, geologi, kjemi, programmering og statistikk.

Studiet fokuserer blant annet på

• Hvordan man kan generere elektrisitet ved bruk av fornybare energikilder som vind, vann, sol og biomasse.
• Fremtidens nye bærekraftige energiløsninger.
• Overvåking av jorden for å kartlegge hvor mye is som smelter, hvordan havstrømmer endrer seg og kartlegging av hav- og landområder.
• Forstå mer om klima og klimaendringer, samt lage modeller som viser hvordan fremtidens klima kan utvikle seg.
• Hvordan karbonlagring kan gjøres og utforske de mange mulighetene som finnes på havbunnen.

Du kan velge å fordype deg i innen fysikk, anvendt matematikk eller geologi.

Fordyper du deg i fysikk eller anvendt matematikk finnes det fire studiespesialiseringer knyttet til energi og klima å velge mellom.

• Fornybar energi belyser mulige teknologier som kan tas i bruk i energisystemer for å erstatte fossil energi og dekke et stadig økende energibehov. Fornybar energi bidrar til at målsettingen fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling om en bærekraftig utvikling oppnås.
• Fusjonsenergi vil gi deg en dypere forståelse av plasmamediet og utfordringer knyttet til energiutvinning i fusjonsreaktorer, som forventes å bli en framtidig kilde til store mengder bærekraftig energi.
• Klimadynamikk gjør deg i stand til å forstå viktige prosesser i klimaet, forutse klimaendringer og effekten av disse ved hjelp av matematiske modeller og analyse av klimadata. Du til få forståelse for klimaøkonomi og for menneskeskapte og naturlige klimaendringer.
• Miljøovervåkning fra satellitt vil lære deg om satellittfjernmåling for jordobservasjoner. Hvordan bilder og målinger fra satellitter og andre plattformer kan brukes til å overvåke og kartlegge kystområder, oljeutslipp, flom, vind, globale havstrømmer, iskanter, isfjell, snødekte områder og skogarealer.

Fordyper du deg i geologi finnes det tre spesialiseringer. Dersom du velger en spesialisering innen geologi har du mulighet til å fra på tokt og feltekskursjoner.

• Fossil energi og karbonlagring undersøker ulike hydrokarbonsystemer (olje og gass), nye energikilder som grunngass eller gasshydrat, og muligheter for og overvåkning av lagring av CO2 under havbunnen.
• Marine geofarer vil lære deg om hvordan væsker som olje, gass og vann beveger seg og opptrer under havbunnen og hvordan de kan være med å starte undersjøiske ras. Slike ras kan være en betydelig trussel for leting og produksjon i olje- og gassindustrien.
• Havbunnsmiljø vil lære deg om hvordan man kartlegger livet på havbunnen og forekomsten av mangfoldige økosystemer. Videre vil du lære om forurensinger i og på havbunnen og hvordan liv på og i havbunnen reagerer på forurensninger.

Studiet avsluttes med en masteroppgave. Masteroppgaven kan inneholde arbeid på laboratorium, felt eller ren teori, avhengig av hva som blir ditt interessefelt. Noen studenter skriver en oppgave tilknyttet en bedrift eller forskningsinstitusjon, andre skriver oppgaven ved UiT.

Kunnskaper - Kandidaten:

• har en solid bakgrunn i realfag med spesiell vekt på fysikk og matematikk som gir grunnlag for en god forståelse av energi-, klima- og miljøspørsmål
• har solid kunnskap innenfor energi (fornybar og ikke fornybar), miljø og klima
• har avansert kunnskap innenfor sin spesialisering i fornybar energi, miljøovervåking fra satellitt, fusjonsenergi, fossil energi og karbonlagring, havbunnsmiljø, marine geofarer eller klimadynamikk
• har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder innen naturvitenskap og ingeniørfag
• kan anvende kunnskap på nye teknologiske områder og bidra til omstilling til bærekraftig energibruk som ivaretar hensyn til klima og miljø
• har innsikt i andre relevante realfag som informatikk, kjemi, statistikk og geologi

Ferdigheter - Kandidaten:

• kan analysere energi-, klima- og miljøfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdenes teorier, metoder og nyere resultater fra internasjonal forskning
• kan integrere ny kunnskap og samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet og ufullstendighet
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan under veiledning gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen energi, klima og/eller miljø i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen energi-, klima- og/eller miljø

Generell kompetanse - Kandidaten:

• kan analysere relevante yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdenes terminologi
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdene, både med spesialister og til allmennheten
• kan arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk løsning av energi-, klima- og miljøfaglige problemer
• kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor naturvitenskap og teknologi

I studiet jobber du med utfordrende problemer på tvers av ulike fag som fysikk, geologi, matematikk, programmering og statistikk. Dette gjør at du kan jobbe innenfor mange forskjellige bransjer, uavhengig av spesialisering du velger.

Tidligere studenter har blant annet fått jobb hos SINTEF, UiT, Equinor, Aker BP, Helse Nord, Kongsberg Gruppen (KSAT), Meteorologisk Institutt og Elkem. Aktuelle stillinger etter endt utdanning kan være drifts- og systemingeniører, forsker, programutvikler og trainee.

Du kan jobbe med:

• Bærekraftige energiløsning i tettsteder
• Energieffektivisering av nye og eksisterende industribygg
• Forskning på energiproduksjon
• Klimaforskning
• Olje- og gassindustri
• Energiselskaper
• Miljøovervåking
• Klimamodellering
• Programvareutvikling
• Havbunnsmiljø
• Rådgivning og forvalting

Opptakskrav

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1 (SIVING).

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT Norges arktiske universitet tilbyr forkurs for ingeniørutdanning og realfagskurs.

Poenggrenser høsten 2019:

Ordinær kvote: 54,8
Førstegangsvitnemålskvote: 53,2

Nordnorsk kvote: alle
Samisk kvote: poenggrense oppgis ikke.

Antall studieplasser: 20

Krav til realkompetanse

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Frist

Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april. Søknaden sendes elektronisk til Samordna opptak.

Søknadskoden er 186 769. For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen.

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner fra tidligere utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordnaopptak og lever søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet.

Undervisning

Studie har ukentlig undervisning og øvelser i alle emner. Undervisningen foregår ved UIT i Tromsø.

Emnene i studieprogrammet har ulike undervisningsformer som forelesninger og gruppeøvelser. Emner kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

Eksamen

I hvert emne det en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet i emneplan for hvert enkelt emne i studieprogrammet.

I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Praksis skal være godkjent før uttak av masteroppgave.

Undervisning

Studieprogrammet er norsk, og undervisningsen i de fleste emnene de første årene er på norsk. For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk, og for å integrere internasjonale studenter, vil det gradvis bli mer undervisning på engelsk.

Pensumbøkene er oftest skrevet på engelsk.

Eksamen

I emner hvor undervisningen er på norsk, vil også eksamen være på norsk. I emner hvor undervisningen er på engelsk vil det være mulig å besvare eksamen på norsk/skandinavisk. I spesialiseringsemner må besvarelsen være på engelsk.

Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i realfag, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre.

Det er mulig å dra på utveksling i løpet av studietiden. UiT har utvekslingsavtaler med mange universiteteter i hele verden. Studiet har avtaler i Skandinavia, resten av Europa, Nord Amerika og Australia.

Et opphold ved Universitetessenteret på Svalbard eller et annet universitet i Norge er også mulig.

Utvekslingsoppholdet anbefales hovedsakelig etter femte semester.

For mer informasjon om utveksling, les her.