Energi, klima og miljø, sivilingeniør - master

STUDIESTED: Tromsø
Energi-klima-og-miljø-master-5-årig-sivilingeniør-Studiekatalog-380px-

Nordområdenes betydning øker både nasjonalt og internasjonalt. De er rike på fornybare og ikke-fornybare naturressurser, omfatter store arealer og fremstår i økende grad som et barometer for globale klimaendringer. Studiet gir en ettertraktet kompetanse som setter deg i stand til å delta i utvikling og anvendelse av teknologi, forstå metoder og prinsipper for energiproduksjon, lage modeller for klimaendringer og forstå effekten av disse, og overvåke naturmiljøet ved å kombinere instrumenter på satellitter og ubemannede fly med bakkebaserte målinger.

Fakta

Varighet:5 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:300
Gradsnavn:Master i teknologi/sivilingeniør
Opptakskrav:Generel studiekompetanse + SIVING
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 769
Søk studiet

Sivilingeniørstudiet i energi, klima og miljø gir både solid faglig bredde og spesialiserte teknologiske ferdigheter. Dette vil gi deg som student en bred base av teoretisk kunnskap, metoder og verktøy til bruk gjennom studiet og videre i arbeidslivet.

De første studieårene består av grunnleggende fag i matematikk og fysikk, samt en innføring i fornybar energi, klimaendringer, geologi, kjemi, programmering og statistikk. Allerede i løpet av det andre året velger du hovedretning for videre studier, enten du ønsker å fordype deg innen fysikk eller geologi. Det finnes totalt sju ulike spesialiseringer innenfor disse fagene.

Studiet gir muligheter for utveksling til andre universitet i inn- og utland.

Det avsluttes med prosjektoppgave og masteroppgave, som den enkelte student velger ut fra spesialisering, interesser og ferdigheter. Oppgaven velges i samråd med en veileder og vil bli en del av forskningen som gjøres ved universitetet. Dette vil gi mulighet for solid innsikt og fordypning i et i faglig tema som du som student er spesielt opptatt av.

Innenfor fysikkretningen finnes det fire studiespesialiseringer knyttet til energiproduksjon og klima:

  • Fornybar energi belyser de energikildene som verden må satse på for oppfylle målsettingen fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, om en bærekraftig utvikling.
  • Fusjonsenergi vil gi deg en dypere forståelse av plasmamediet, og utfordringer knyttet til energiutvinning i fusjonsreaktorer, som forventes å bli en framtidig kilde til store mengder bærekraftig energi.
  • Klimadynamikk gjør deg i stand til å forutse klimaendringer og effekten av disse ved hjelp av matematiske modeller, analyse av klimadata, klimaøkonomi og vurderinger av menneskeskapte og naturlige klimaendringer.
  • Miljøovervåkning fra satellitt vil lære deg om satellittfjernmåling for jordobservasjoner. Hvordan bilder og målinger fra satellitter og andre plattformer kan brukes til å overvåke og kartlegge kystområder, oljeutslipp, flom, vind, globale havstrømmer, iskanter, isfjell, snødekte områder og skogarealer.

Innen geologi er det tre mulige spesialiseringer. Alle studentene som velger geologi vil få solid kunnskap om havbunnen, hvordan vi kartlegger den og de prosesser som skjer på og under havbunnen. Undersjøiske ras er noe studentene kan spesialisere seg på. Vi ser på sedimentbasenger hvor vi vet det kan forekomme olje og gass. Prosessen bak leting, boring og produksjon av olje og gass er andre temaer du kan treffe på gjennom denne retningen.

  • Fossile energikilder og lagring av CO2 undersøker ulike hydrokarbon systemer (olje og gass), nye energikilder som grunn gass eller gass hydrat, og muligheter for og overvåkning av lagring av CO2 under havbunnen.
  • Marine geofarer vil lære deg om hvordan væsker som olje, gass og vann beveger seg og opptrer under havbunnen og hvordan de kan være med å starte undersjøiske ras. Slike ras kan være en betydelig trussel for leting og produksjon i olje- og gassindustrien.
  • Havbunnsmiljø vil lære deg om hvordan man kartlegger livet på havbunnen og forekomsten av mangfoldige økosystemer. Videre vil du lære om forurensinger i og på havbunnenog hvordan liv på og i havbunnen reagerer på forurensninger.


Kunnskaper - Kandidaten:

  • har en solid bakgrunn i realfag med spesiell vekt på fysikk og matematikk som gir grunnlag for en god forståelse av energi-, klima- og miljøspørsmål
  • har solid kunnskap innenfor energi (fornybar og ikke fornybar), miljø og klima
  • har avansert kunnskap innenfor sin spesialisering i fornybar energi, miljøovervåking fra satellitt, fusjonsenergi, fossil energi og karbonlagring, havbunnsmiljø, marine geofarer eller klimadynamikk
  • har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder innen naturvitenskap og ingeniørfag
  • kan anvende kunnskap på nye teknologiske områder og bidra til omstilling til bærekraftig energibruk som ivaretar hensyn til klima og miljø
  • har innsikt i andre relevante realfag som informatikk, kjemi, statistikk og geologi

Ferdigheter - Kandidaten:

  • kan analysere energi-, klima- og miljøfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdenes teorier, metoder og nyere resultater fra internasjonal forskning
  • kan integrere ny kunnskap og samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet og ufullstendighet
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan under veiledning gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen energi, klima og/eller miljø i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen energi-, klima- og/eller miljø

Generell kompetanse - Kandidaten:

  • kan analysere relevante yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdenes terminologi
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdene, både med spesialister og til allmennheten
  • kan arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk løsning av energi-, klima- og miljøfaglige problemer
  • kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor naturvitenskap og teknologi

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R2 + Fysikk 1 (etter Kunnskapsløftet). Fordypning som tilsvarer programfagene, for eksempel studieretningsfagene 3MX + 2FY (fra Reform 94), vil også fylle de spesielle opptakskravene.

Poenggrenser høsten 2017:

Ordinær kvote: 54,2
Førstegangsvitnemålskvote: 50,9
Nordnorsk kvote: alle
Samisk kvote: poenggrense oppgis ikke.

Antall studieplasser: 20

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT Norges arktiske universitet tilbyr forkurs for ingeniørutdanning.

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april. Søknaden sendes elektronisk til Samordna opptak. Søknadskoden er 186 769. For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen.

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av tidligere utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordnaopptak og lever søkna om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet.

Fagene i studieprogrammet har ulike undervisningsformer som forelesninger og gruppeøvelser. Fag kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

I spesialpensa, prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av vitenskapelig ansatte. Samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon kan også avtales.

Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av kurs i sikkerhetsopplæring være obligatorisk før uttak av masteroppgaven.

Eksamensformen varierer. Det er en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen.

I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Praksis skal være godkjent før uttak av masteroppgave.

Studieprogrammets språk er norsk. De første årene vil de fleste emnene undervises på norsk, men pensumlitteraturen vil likevel ofte være på engelsk. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk.

For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk, vil de fleste fagene senere i studiet være på engelsk. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skadninavisk.

Det er mulig å reise på utveksling for ett eller to semester i løpet av studietiden. Vi har generelle utvekslingsavtaler med universiteter i ulike verdensdeler og fagspesifikke avtaler med Aberystwyth University i Wales og Saskatcewan i Canada.

Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard eller et annet universitet i Norge er også mulig.

Utvekslingsopphold anbefales hovedsaklig i 7. eller 8. semester.

For mer informasjon om utveksling, les her.

Studiet tar utgangspunkt i de muligheter og utfordringer som er knyttet til bærekraftig energiutvinning fra fossile og fornybare energikilder i nordområdene, og hvordan man mest effektivt kan overvåke et sårbart miljø i lite tilgjengelige områder. Studiet gir kompetanse for arbeid innen olje- og gassindustrien, arbeid med miljøovervåkning, arbeid hos energiselskaper/kraftleverandører, arbeid innen offentlig sektor med utredning og forvaltning og arbeid innen forskning og undervisning. Studiet gir også kunnskap og ferdigheter som vil bli etterspurt i forbindelse med energiproduksjon.
Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i realfag, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre.


Kontakt

Hillestad, Marit


Studiekonsulent / Administrasjon
Telefon: +4777644156 marit.hillestad@uit.no

Lurer du på hvordan det er å være student på Sivilingeniørutdanninga i energi, klima og miljø?

Les intervju med Hans Kristian Djuve som ble ferdig med studiet våren 2014.

Fornøyde studenter rett ut i jobb

En ny kandidatundersøkelse fra UiT viser nemlig at åtte av ti er i jobb tre måneder etter at de har avsluttet studiene. De jobber til og med i den byen eller tettstedet de vil. Les mer

11 spørsmål om fusjonsenergi

Vi ser det hver dag. Men få av oss vet hva det er. Vi tar det som en selvfølge at sola skinner og at vi kan se lys fra stjerner som er tusenvis av lysår unna.  Men hva ligger bak denne enorme energien?

Les mer

Skip to main content