Energi, klima og miljø, sivilingeniør - master

Studieprogrammet består av en basisblokk de fem første semestrene på 150 studiepoeng, som er felles og obligatorisk for alle studenter, og som danner et solid fundament for videre spesialisering i ulike retninger.

Studiet kombinerer krav til faglig bredde og oppøving av teknologiske ferdigheter, med sikte på anvendelse av denne kunnskapen på et vidt spekter av praktiske og teoretiske problemstillinger. Basisblokken består derfor av grunnemner i matematikk og fysikk, samt innføringsemner innen fornybar energi, klimaendringer, geologi, kjemi, informatikk og statistikk, og utgjør et faglig fundament for sivilingeniørutdanningen som gir studentene en bred kunnskap om teori, metoder og verktøy innen fagfeltet.

Miljøvennlig energiproduksjon, klimadynamikk, og miljøovervåkning er tre mulige spesialiseringer i studiet. Hovedsatsingene innen miljøvennlig energi er fusjonsenergi og fornybar energi. Studenter som spesialiserer seg innen fornybar energi vil lære om de fire energikildene, vind, sol, bølge og tidevann. Denne spesialiseringen belyser de energikildene som verden må satse på for oppfylle målsettingen fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, om en bærekraftig utvikling. Studenter innen fusjonsenergi vil opparbeide seg en dypere forståelse av plasmamediet, og utfordringer knyttet til magnetisk innelukking og energiutvinning i fusjonsreaktorer. Klimastudentene vil tilegne seg kunnskaper om klimadynamikk, analyse av klimadata, og vurderinger av menneskeskapte og naturlige klimaendringer. Studenter innen miljøovervåkning vil lære om satellittfjernmåling for jordobservasjoner, og hvordan ulike anvendelser av jordobservasjonsdata kan brukes til å overvåke og kartlegge kystområder, oljeutslipp, flom, vind, globale havstrømmer, iskanter, isfjell, snødekte områder og skoggrensen.

Utvinning av fossile energikilder og lagring av CO2, marine geofarer og havbunnsmiljø er tre andre mulige spesialiseringer i studiet. Studentene innenfor disse spesialiseringer vil få en solid kunnskap om oppbygning og kartlegging av havbunnen, sedimentære bassenger, forekomst, boring og produksjon av olje og gass, havbunnsmiljø og marine geofarer (bl.a. undersjøiske ras, gasslekkasje, osv.) inkludert en maringeologisk miljø- og risikoanalyse som fremmer forståelse av geofaglige prosesser og fenomen som utgjør en potensiell trussel mot miljø og anlegg i det marine miljø. Spesialiseringen i fossile energikilder og lagring av CO2 undersøker konvensjonelle hydrokarbon systemer (klassiske petroleumssystemer), nye ukonvensjonelle energikilder som grunn gass eller gass hydrat, og muligheter for og overvåkning av lagring av CO2 under havbunnen. Studenter på spesialiseringen i marine geofarer vil lære om forekomsten og bevegelse av fluider (inkl. grunngass og gasshydrat) i geosystemer og om submarine ras. Med sikt fra olje- og gassindustrien utgjør disse to en betydelig trussel for leting og produksjon. Studentene på spesialiseringen i havbunnsmiljø vil lære om kartlegging og forekomsten av mangfoldige økosystemer på havbunnen, forurensninger i havbunnen og deres spredning, og karbonsyklus i havbunnsoverflate (utslipp av gass og utfelling av mineraler).

Anbefalte studieplaner for siste halvdel av studiet er utarbeidet for sju ulike spesialiseringer:

• Fusjonsenergi
• Fornybar energi
• Klimadynamikk
• Miljøovervåkning fra satellitt
• Fossil energi og karbonlagring
• Marine geofarer
• Havbunnsmiljø

Kunnskaper - Kandidaten:

• har en solid bakgrunn i realfag med spesiell vekt på fysikk og matematikk som gir grunnlag for en god forståelse av energi-, klima- og miljøspørsmål
• har solid kunnskap innenfor energi (fornybar og ikke fornybar), miljø og klima
• har avansert kunnskap innenfor sin spesialisering i fornybar energi, miljøovervåking fra satellitt, fusjonsenergi, fossil energi og karbonlagring, havbunnsmiljø, marine geofarer eller klimadynamikk
• har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder innen naturvitenskap og ingeniørfag
• kan anvende kunnskap på nye teknologiske områder og bidra til omstilling til bærekraftig energibruk som ivaretar hensyn til klima og miljø
• har innsikt i andre relevante realfag som informatikk, kjemi, statistikk og geologi

Ferdigheter - Kandidaten:

• kan analysere energi-, klima- og miljøfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdenes teorier, metoder og nyere resultater fra internasjonal forskning
• kan integrere ny kunnskap og samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet og ufullstendighet
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan under veiledning gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen energi, klima og/eller miljø i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen energi-, klima- og/eller miljø

Generell kompetanse - Kandidaten:

• kan analysere relevante yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdenes terminologi
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdene, både med spesialister og til allmennheten
• kan arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk løsning av energi-, klima- og miljøfaglige problemer
• kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor naturvitenskap og teknologi

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R2 + Fysikk 1 (etter Kunnskapsløftet). Fordypning som tilsvarer programfagene, for eksempel studieretningsfagene 3MX + 2FY (fra Reform 94), vil også fylle de spesielle opptakskravene.

Poenggrenser høsten 2015:

Ordinær kvote: 55,2
Førstegangsvitnemålskvote: 52,8
Nordnorsk kvote: alle
Samisk kvote: poenggrense oppgis ikke.

Antall studieplasser: 20

I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Praksis skal være godkjent før uttak av masteroppgave.

Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk.

For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og for å integrere internasjonale studenter i studiemiljøet, vil alle emner på 3000-nivå og enkelte på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk.

Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Vi har fagspesifikke avtaler med Aberystwyth University i Wales og Saskatcewan i Canada. Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig. Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av programstyret. Utvekslingsopphold anbefales gjennomført etter fullført basisblokk. For mer informasjon om utveksling, les her.