Energi, klima og miljø, sivilingeniør - master

STUDIESTED: Tromsø
Energi-klima-og-miljø-master-5-årig-sivilingeniør-Studiekatalog-380px-

Nordområdenes betydning øker både nasjonalt og internasjonalt. De er rike på fornybare og ikke-fornybare naturressurser, omfatter store naturområder og fremstår i økende grad som et barometer for globale klimaendringer. Studiet gir en ettertraktet kompetanse som setter deg i stand til å delta i utvikling og anvendelse av teknologi, metoder og prinsipper for energiproduksjon, forståelse av klimadynamikk, miljøovervåkning og forvaltning.

Fakta

Varighet:5 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:300
Gradsnavn:Master i teknologi/sivilingeniør
Opptakskrav:Generel studiekompetanse + SIVING
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 769
Søk studiet

Studieprogrammet består av en basisblokk de fem første semestrene på 150 studiepoeng, som er felles og obligatorisk for alle studenter, og som danner et solid fundament for videre spesialisering i ulike retninger.

Studiet kombinerer krav til faglig bredde og oppøving av teknologiske ferdigheter, med sikte på anvendelse av denne kunnskapen på et vidt spekter av praktiske og teoretiske problemstillinger. Basisblokken består derfor av grunnemner i matematikk og fysikk, samt innføringsemner innen fornybar energi, klimaendringer, geologi, kjemi, informatikk og statistikk, og utgjør et faglig fundament for sivilingeniørutdanningen som gir studentene en bred kunnskap om teori, metoder og verktøy innen fagfeltet.

Miljøvennlig energiproduksjon, klimadynamikk, og miljøovervåkning er tre mulige spesialiseringer i studiet. Hovedsatsingene innen miljøvennlig energi er fusjonsenergi og fornybar energi. Studenter som spesialiserer seg innen fornybar energi vil lære om de fire energikildene, vind, sol, bølge og tidevann. Denne spesialiseringen belyser de energikildene som verden må satse på for oppfylle målsettingen fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, om en bærekraftig utvikling. Studenter innen fusjonsenergi vil opparbeide seg en dypere forståelse av plasmamediet, og utfordringer knyttet til magnetisk innelukking og energiutvinning i fusjonsreaktorer. Klimastudentene vil tilegne seg kunnskaper om klimadynamikk, analyse av klimadata, og vurderinger av menneskeskapte og naturlige klimaendringer. Studenter innen miljøovervåkning vil lære om satellittfjernmåling for jordobservasjoner, og hvordan ulike anvendelser av jordobservasjonsdata kan brukes til å overvåke og kartlegge kystområder, oljeutslipp, flom, vind, globale havstrømmer, iskanter, isfjell, snødekte områder og skoggrensen.

Utvinning av fossile energikilder og lagring av CO2, marine geofarer og havbunnsmiljø er tre andre mulige spesialiseringer i studiet. Studentene innenfor disse spesialiseringer vil få en solid kunnskap om oppbygning og kartlegging av havbunnen, sedimentære bassenger, forekomst, boring og produksjon av olje og gass, havbunnsmiljø og marine geofarer (bl.a. undersjøiske ras, gasslekkasje, osv.) inkludert en maringeologisk miljø- og risikoanalyse som fremmer forståelse av geofaglige prosesser og fenomen som utgjør en potensiell trussel mot miljø og anlegg i det marine miljø. Spesialiseringen i fossile energikilder og lagring av CO2 undersøker konvensjonelle hydrokarbon systemer (klassiske petroleumssystemer), nye ukonvensjonelle energikilder som grunn gass eller gass hydrat, og muligheter for og overvåkning av lagring av CO2 under havbunnen. Studenter på spesialiseringen i marine geofarer vil lære om forekomsten og bevegelse av fluider (inkl. grunngass og gasshydrat) i geosystemer og om submarine ras. Med sikt fra olje- og gassindustrien utgjør disse to en betydelig trussel for leting og produksjon. Studentene på spesialiseringen i havbunnsmiljø vil lære om kartlegging og forekomsten av mangfoldige økosystemer på havbunnen, forurensninger i havbunnen og deres spredning, og karbonsyklus i havbunnsoverflate (utslipp av gass og utfelling av mineraler).

Anbefalte studieplaner for siste halvdel av studiet er utarbeidet for sju ulike spesialiseringer:

 

Studiet avsluttes med en prosjektoppgave på 10 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Prosjektoppgaven og masteroppgaven tilpasses den enkelte students interesser og ferdigheter og vil være rettet inn mot et område hvor instituttene har forskningsbasert spesialkompetanse. Dette gir mulighet for solid innsikt i tema som tas opp. Studenten kan også være med å spesifisere oppgaver ut fra egne interesser og motivasjon, og gjerne i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale.

Blant valgemnene i spesialiseringsdelen av studiet må minst 10 studiepoeng være fra et ikke-realfaglig valgemne. Emnet må være relevant for studiet og for seinere yrkesutøvelse. Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av kurs i sikkerhetsopplæring være obligatorisk før uttak av masteroppgaven.

Kunnskaper - Kandidaten:

  • har en solid bakgrunn i realfag med spesiell vekt på fysikk og matematikk som gir grunnlag for en god forståelse av energi-, klima- og miljøspørsmål
  • har solid kunnskap innenfor energi (fornybar og ikke fornybar), miljø og klima
  • har avansert kunnskap innenfor sin spesialisering i fornybar energi, miljøovervåking fra satellitt, fusjonsenergi, fossil energi og karbonlagring, havbunnsmiljø, marine geofarer eller klimadynamikk
  • har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder innen naturvitenskap og ingeniørfag
  • kan anvende kunnskap på nye teknologiske områder og bidra til omstilling til bærekraftig energibruk som ivaretar hensyn til klima og miljø
  • har innsikt i andre relevante realfag som informatikk, kjemi, statistikk og geologi

Ferdigheter - Kandidaten:

  • kan analysere energi-, klima- og miljøfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdenes teorier, metoder og nyere resultater fra internasjonal forskning
  • kan integrere ny kunnskap og samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet og ufullstendighet
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan under veiledning gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen energi, klima og/eller miljø i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen energi-, klima- og/eller miljø

Generell kompetanse - Kandidaten:

  • kan analysere relevante yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdenes terminologi
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdene, både med spesialister og til allmennheten
  • kan arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk løsning av energi-, klima- og miljøfaglige problemer
  • kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor naturvitenskap og teknologi

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R2 + Fysikk 1 (etter Kunnskapsløftet). Fordypning som tilsvarer programfagene, for eksempel studieretningsfagene 3MX + 2FY (fra Reform 94), vil også fylle de spesielle opptakskravene.

Poenggrenser høsten 2015:

Ordinær kvote: 55,2
Førstegangsvitnemålskvote: 52,8
Nordnorsk kvote: alle
Samisk kvote: poenggrense oppgis ikke.

Antall studieplasser: 20

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT Norges arktiske universitet tilbyr forkurs for ingeniørutdanning.

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april. Søknaden sendes elektronisk til Samordna opptak. Søknadskoden er 186 769. For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen.

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av tidligere utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordnaopptak og lever søkna om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet.
Enkeltemnene i studieprogrammet har varierte undervisningsformer, gjerne forelesninger og øvelser, eventuelt også i kombinasjon med laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

I spesialpensa, på prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale.

Eksamensform varierer, men består som regel av en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med en hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen.

Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum hver tredje gang de gis. Oversikt over hvilke emner som skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets kvalitetssikringssider.

I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Praksis skal være godkjent før uttak av masteroppgave.

Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk.

For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og for å integrere internasjonale studenter i studiemiljøet, vil alle emner på 3000-nivå og enkelte på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk.

Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Vi har fagspesifikke avtaler med Aberystwyth University i Wales og Saskatcewan i Canada. Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig. Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av programstyret. Utvekslingsopphold anbefales gjennomført etter fullført basisblokk. For mer informasjon om utveksling, les her.

Studiet tar utgangspunkt i de muligheter og utfordringer som er knyttet til bærekraftig energiutvinning fra fossile og fornybare energikilder i nordområdene, og hvordan man mest effektivt kan overvåke et sårbart miljø i lite tilgjengelige områder. Studiet gir kompetanse for arbeid innen olje- og gassindustrien, arbeid med miljøovervåkning, arbeid hos energiselskaper/kraftleverandører, arbeid innen offentlig sektor med utredning og forvaltning og arbeid innen forskning og undervisning. Studiet gir også kunnskap og ferdigheter som vil bli etterspurt i forbindelse med energiproduksjon.
Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i realfag, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre.


Kontakt

Hillestad, Marit


Førstekonsulent
Telefon: 77644156 marit.hillestad@uit.no

Lurer du på hvordan det er å være student på Sivilingeniørutdanninga i energi, klima og miljø?

Les intervju med Hans Kristian Djuve som ble ferdig med studiet våren 2014.

Fornøyde studenter rett ut i jobb

En ny kandidatundersøkelse fra UiT viser nemlig at åtte av ti er i jobb tre måneder etter at de har avsluttet studiene. De jobber til og med i den byen eller tettstedet de vil. Les mer

11 spørsmål om fusjonsenergi

Vi ser det hver dag. Men få av oss vet hva det er. Vi tar det som en selvfølge at sola skinner og at vi kan se lys fra stjerner som er tusenvis av lysår unna.  Men hva ligger bak denne enorme energien?

Les mer

Skip to main content