Portal for publisering og Open Access

UiTs forlagsavtaler

Valg av tidsskrift/forlag

Hvem er målgruppen for publikasjonen din?

Hvor publiserer dine fagfeller? Hvor publiserer andre eksperter innenfor ditt fag/din disiplin? Hva er relevante tidsskrifter for de forskningsresultatene du vil publisere?

Hva er dine publiseringsmål og tidshorisont?

Hva er din tidslinje og hva er utgivers tidslinje? Hvor mange artikler, hvor raskt ønsker eller trenger du å publisere? Hva er tidsskriftets aksept-/avvisningsrate? Hvor lang tid vil det ta tidsskriftet å gjennomgå din forskning?

Hva må til for at publikasjonen din skal være poenggivende?

For at en publikasjon skal regnes som vitenskapelig i forbindelse med NVI-rapporteringen, må fire krav være oppfylt. Publikasjonen må:

1. Presentere ny innsikt.
2. Ha en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelig i ny forskning.
3. Bruke et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den.
4. Være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering (peer review).

For at din foretrukne publiseringskanal skal være poenggivende må den være godkjent på nivå 1 eller 2 i Register over vitenskapelige publiseringskanaler. Du kan foreslå en bestemt kanal til vurdering, dersom du ikke finner den i registeret.

Har du krav om åpen publisering (Open Access)?

UiTs policy er at våre forskere skal velge publiseringskanaler som fremmer åpen tilgang. Har du ekstern finansiering er det dessuten stor sannsynlighet for at du er forpliktet til å gjøre dine publikasjoner åpent tilgjengelige. Krav om åpen publisering kan tilfredsstilles ved å publisere åpent på utgivers plattform (gull Open Access) eller ved å egenarkivere i et åpent vitenarkiv (grønn Open Access). Les mer om finansiørenes krav.

Egenarkivering er alltid mulig i kraft av UiTs rettighetsstrategi. Strategien sørger for at forskere ved UiT kan gjøre en fulltekstversjon av sine fagfellevurderte artikler tilgjengelig uten sperrefrist ved hjelp av egenarkivering, uavhengig av eventuelle begrensninger fra forlagets side. Som forsker beholder du opphavsretten til ditt arbeide, samtidig som UiT påtar seg det juridiske ansvaret for distribusjon via vitenarkivet. Les mer om rettighetsstrategien og egenarkivering ved UiT.

Åpen publisering på utgivers plattform kan innebære kostnader i form av forfatterbetaling, ofte kalt Article Processing Charge (APC). UiT kan dekke forfatterbetaling hos forlag vi har avtale med eller via vårt publiseringsfond, såfremt visse forutsetninger er oppfylt. Les mer om våre avtaler og publiseringsfond.

Unngå "røvertidsskrifter"

Mange opplever å få direkte henvendelser fra utgivere med tilbud om publisering av tidsskriftartikler. Slike henvendelser kan komme fra legitime tidsskrift, men dessverre finnes det også såkalte "røvertidsskrifter" (predatory journals) som tar forfatterbetaling (APC) for å publisere artikler i verdiløse tidsskrifter uten seriøs fagfellevurdering. Her er noen gode råd for hvordan du kan unngå dette:

• Sjekk om tidsskriftet er godkjent på nivå 1 eller 2 i Register over vitenskapelige publiseringskanaler.
• Sjekk om tidsskriftet er indeksert i DOAJ (Directory of Open Access Journals). DOAJ er et internasjonalt register over kvalitetssikrede, åpne tidsskrift.
• Spør kollegaene dine om de kjenner til tidsskriftet, ev. sjekk hvor lenge det har vært utgitt og hvor det er indeksert.
• For mer informasjon og tips, se initiativet Think.Check.Submit.

Typiske faresignaler:

• Dårlig språk på nettsiden, feilstavinger og tydelig oversatte setninger. Nettsiden kan se lite profesjonell ut.
• Uklar adresse, vanskelig å se hvilket land tidsskriftet utgis i. Vanskelig å finne kontaktinformasjon.
• Mangelfull informasjon om tidsskriftredaksjonen. Av og til brukes navnene til fiktive forskere, eller kjente forskeres navn misbrukes mot deres vilje.
• Forretningsmodellen er basert på publiseringsavgift (APC), men det er vanskelig å finne ut hvilke priser som gjelder før du sender inn manuskriptet.
• Fagfellevurderingsprosessen er uklar eller dårlig beskrevet. Lovnader om svært rask publisering etter innsending kan bety at fagfellevurderingen ikke blir utført.

Er du i tvil, ta kontakt med Universitetsbiblioteket, forskning@ub.uit.no.

Forfatteradresse og kreditering

Forfattere av vitenskapelige publikasjoner skal oppgi en forskningsinstitusjon som forfatteradresse dersom institusjonen har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til forfatterens medvirkning idet publiserte arbeidet. Andre institusjoners adresser skal også oppgis dersom de tilfredsstiller dette kravet. UiT legger til grunn Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner.

Før UiT rapporterer vitenskapelig publisering må alle forfatteradresser oppgitt på publikasjonen registreres i Cristin. Riktig adressering er avgjørende for at UiTs publikasjoner telles med hos Kunnskapsdepartementet. Det må fremgå i publikasjonen at forfatteren er tilknyttet UiT Norges arktiske universitet. Navn på kun forskningsgruppe, institutt eller senter regnes ikke som tilstrekkelig for kreditering.

Eksempel:

Author information: Institute/Department of xxx, Faculty of/Unit xxx, UiT The Arctic University of Norway.

Eventuelt på norsk: Institutt/avdeling for xxx, Fakultet for/Enhet xxx, UiT Norges arktiske universitet.

Oversikt enhetsnavn på bokmål, nynorsk, engelsk og samisk.

Viktig for ph.d.-studenter:

For ph.d.-studenter som har tilsetting ved annen institusjon enn UiT, har doktorgradsinstitusjonen (UiT) et overordnet faglig ansvar for kandidaten, normalt ved at (hoved-)veileder følger kandidatens forskningsarbeid frem til publisering. Forfatteren skal i slike tilfeller føre opp tilknytning til begge institusjoner i publikasjonen.

Doktorgradsinstitusjonen brukes som forfatteradresse på en publikasjon i tillegg til arbeidsgiver når den gradsgivende institusjon har gitt et vesentlig bidrag via veiledning, utstyr, arbeidsmiljø, eller på annen måte. En aktiv utøvelse av veilederansvar på den aktuelle publikasjonen er et tilstrekkelig bidrag. Hvis dette bidraget er veiledning, kreves mindre bidrag enn det som er nødvendig for at veileder selv skal være medforfatter på det aktuelle arbeidet.

Opphavsrett og lisenser

Ifølge Reglementet om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT (PDF), beholder ansatte ved UiT rettigheter til faglitterære publikasjoner. Ansatte står fritt til å forvalte sin opphavsrett til faglitterære publikasjoner selv.

UiT har innført en rettighetsstrategi (Rights Retention Strategy) for å legge til rette for å sikre at forskere ved UiT alltid kan gjøre en fulltekstversjon av sine fagfellevurderte artikler tilgjengelig uten sperrefrist ved hjelp av egenarkivering. Uavhengig av publiseringskanal skal fulltekstkopier av vitenskapelige artikler lastes opp i Cristin. Universitetsbiblioteket gjør disse fortløpende tilgjengelig i UiTs åpne vitenarkiv, for tiden kalt Munin. Forfattere som ønsker å reservere seg mot tilgjengeliggjøring i Munin, kan be om unntak. Les mer om fremgangsmåten under Egenarkivering. Hvis du ikke søker om unntak fra regelen om åpen egenarkivering, gis UiT automatisk tillatelse til å gjøre fulltekstkopier tilgjengelig i Munin under en Creative Commons-lisens. 

Ved åpen publisering, bør forfattere bruke standarde åpne lisenser, f.eks lisenser fra Creative Commons. UiT anbefaler lisensen Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0) som tillater friest mulig gjenbruk av vitenskapelige publikasjoner, samtidig som forfatteren blir kreditert.

Trenger du hjelp eller har spørsmål, kontakt Universitetsbiblioteket på forskning@ub.uit.no.

Publisering av forskningsdata

Forskingsfinansiører stiller stadig oftere krav om at data som er et resultat av forskingsprosjekter de har (del)finansiert, blir arkivert på en forsvarlig måte og eventuelt delt åpent. Også tidsskrift kan ha krav eller anbefalinger om at grunnlagsdata for publikasjoner blir gjort tilgjengelig. Det finnes flere arkivtjenester for forskningsdata som tilfredsstiller slike krav.

UiTs prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata fastslår at; “Alle forskningsdata skal gjøres åpent tilgjengelige. Unntak fra dette vil være når andre hensyn krever begrensning av tilgangen, slik som sikkerhetshensyn, personsensitivitet, kommersielle eller juridiske forhold.”

Gå til Forskningsdataportalen for informasjon om lagring, håndtering, arkivering, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata.

Forskerens ansvar

Forskerens ansvar er å sørge for at:

• egne vitenskapelige arbeider er korrekt registrert i Cristin, jfr. veiledninger for å registrere publikasjoner i Cristin (cristin.no),
• alle vitenskapelige publikasjoner som er knyttet til et eksternfinansiert prosjekt har påført finansiørens prosjektnummer i Cristin-posten. Veiledning for påføring av prosjektnummer.
• en fulltekstversjon av alle vitenskapelige artikler er avlevert til vitenarkiv. De fleste tidsskrifter tillater avlevering av siste manuskriptversjon etter fagfellevurdering (også kalt post print versjon). I de tilfellene hvor tidsskriftet tillater avlevering av forlagets publiserte PDF, anbefales det at denne versjonen avleveres til vitenarkivet. Se veiledning for avlevering til vitenarkiv.
• Cristin-postene inneholder URL til forskningsdata arkivert i UiT Open Research Data eller annet dataarkiv.

Tidsfrister for NVI-rapportering

Frister i forbindelse med rapportering av vitenskapelig publisering for 2023

• 30. november 2023: Frist for å foreslå nye publiseringskanaler til Register over vitenskapelige publiseringskanaler.
• 22. januar 2024: Ansattes frist for å registrere og sjekke publikasjonsliste i Cristin for 2023. Les mer om forskerens ansvar.
• 20. februar 2024: Frist for superbrukeres kvalitetssikring av enhetenes sampublikasjoner i 2023.
• 21. februar 2024:  Nasjonal frist for kvalitetssikring av sampublikasjoner.
• 1. mars 2024: Nasjonal frist for å melde inn tvister til Cristins tvisteutvalg.
• 5. mars 2024: Nasjonal frist for å sende dokumentasjon på tvister.
• 05. april 2024: Frist for superbrukeres kvalitetssikring av enhetenes vitenskapelig publisering i 2023, samt få godkjenning fra faglig ledelse (instuttleder, dekan eller tilsvarende).
• 12. april 2024: Frist for rapportering av vitenskapelig publisering i 2023.

Hvordan sjekke om publiseringskanal er godkjent?

Du må sjekke at dine vitenskapelige publikasjoner er utgitt i et tidsskrift eller forlag som er godkjent i Register over vitenskapelige publiseringskanaler. Dersom tidsskriftet eller forlaget ikke finnes i kanalregisteret, ta kontakt med fakultetets superbruker for å avklare hvem som melder kanalen inn. For at en publikasjon skal gi uttelling i form av publikasjonspoeng til UiT, må den være utgitt i en kanal som er godkjent.

For publikasjoner som allerede er registrert i Cristin, gå inn på «Min forskerprofil» i Cristin og ser over listen av publikasjoner for inneværende år. Sjekk om tidsskriftet eller forlaget er godkjent ved å se om det står påført hvilket publiseringsnivå det tilhører (må være enten nivå 1 eller nivå 2). Dersom du har publikasjoner som ikke ennå er registrert i Cristin, gå direkte inn i  og søk etter tidsskriftet eller forlaget, for å sjekke om det er godkjent.

Cristin-kontakter ved UiT

Hvert fakultet ved UiT har Cristin-kontakter/superbrukere som gir deg veiledning om hvordan man registrerer og laster opp fulltekst i Cristin. Cristin-superbrukerne kvalitetssikrer også de registrerte publikasjonene som skal rapporteres. Cristin-superbrukere ved UiT er:

• Institusjonssuperbruker for UiT:
• Det helsevitenskapelige fakultet: Jeanette Weigama Svendsen, Elisabeth Leithe Eriksen
• Fakultet for naturvitenskap og teknologi: Rita Sørensen
• Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning: Martin-Arne Andersen og Lena Cecilie Bogstrand
• Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi: Sunniva K. Thode 
• Det juridiske fakultet: Thomas Brodahl
• Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi: Diana Santalova Thordarson 
• Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag: Linn Kristin Novis
• Universitetsbiblioteket: Niels Cadée
• Administrasjonen: 

Fakultetene kan også ha instituttsuperbrukere. Cristin-superbrukere skal løpende gjennom året:

• Utføre administrative kontrollrutiner: Administrasjon av persondata, rette opp i manglende P-personer, dublettkontroll, rette opp DOIer, følge opp kontrollister fra Unit med mer.
• Sørge for at fagmiljøene er oppdatert på relevant informasjon om frister og retningslinjer fra finansiører og myndigheter.
• Levere analyser og publikasjonslister på forespørsel, primært basert på data fra avsluttede rapporteringsår.

 I forbindelse med årlig rapportering:

• Fakultetssuperbruker kvalitetssikrer og godkjenner alle fakultetets Cristin-poster. Informasjon om antall forfattere, adresser og andre metadata skal være korrekt gjengitt i samsvar med nasjonale kontrollrutiner for Cristin.
• I forbindelse med kontroll av poster skal superbruker sjekke om vitenskapelige artikler er avlevert til vitenarkiv. Dersom fulltekst (postprint-versjon eller forlagets PDF) ikke er avlevert, skal superbruker be UiTs forfattere om dette.
• Kontaktpunkt mot andre institusjonelle superbrukere (særlig i forbindelse med avklaring av eventuelle tvister).
• Forberede eventuelle tvistesaker eller andre saker som må behandles av Forskningsstrategisk utvalg ved UiT (institusjonssuperbruker).
• Melde inn tvistesaker til nasjonalt tvisteutvalg (institusjonssuperbruker).
• Foreta rapportering i henhold til nasjonal rapporteringsinstruks (institusjonssuperbruker)
• Utarbeide årlige publiseringsanalyser.

Universitetsbiblioteket (UB) skal løpende gjennom året:

Alle fulltekstdokumenter som lastes opp til UiTs vitenarkiv Munin via Cristin skal kvalitetssikres og rettighetsklareres før tilgjengeliggjøring. Dette innebærer at Munin-teamet ved UB påser at UiT følger forlaget/tidsskriftet sine retningslinjer for hvilken versjon som kan tilgjengeliggjøres, og om teksten eventuelt kun kan tilgjengeliggjøres etter en embargoperiode. Dersom feil versjon har blitt lastet opp tar UB kontakt med forsker som har lastet opp teksten og ber om at annen versjon lastes opp.

Forskningsstrategisk utvalg (FSU) sin rolle:

• Forskningsstrategisk utvalg, eller en mindre gruppe av utvalgets medlemmer, fungerer som publiseringsutvalg for UiT.
• FSU kan vurdere vitenskapelige publikasjoner der det er oppstått tvil eller uenighet i forbindelse med registrering og rapportering.
• FSU kan vurdere eventuelle tvistesaker når det gjelder sampublikasjoner med andre institusjoner.
• FSU følger kriteriene for vitenskapelige publikasjoner i gjeldende rapporteringsinstruks fra Cristin.

Cristin på UiTs personkort

Informasjon om ansattes publikasjoner som er registrert i Cristin synliggjøres automatisk i den enkeltes personkort på UiTs nettsider.  Publikasjonene sorteres etter kategorier og vises under fire ulike faner:

Prosjekter i Cristin

Prosjektrapportering til Forskningsrådet

Har du fått prosjektfinansiering fra Norges forskningsråd må du sende inn rapport om resultatene av prosjektet. Forskningsrådets system henter informasjon om vitenskapelige publikasjoner fra Cristin, slik at du slipper å registrere denne informasjonen manuelt.

På hver publikasjon som skal være med i rapporten, må du registrere Norges forskningsråd som finansieringskilde og det sekssifrede prosjektnummeret. NB! Forskningsrådet høster ikke informasjon om prosjekter som er registrert i prosjektkatalogen i Cristin, men kun fra registrert prosjektnummer på den enkelte publikasjon/resultat (Cristin-post).

Les mer om prosjekter i Cristin.

Prosjektkatalogen i Cristin

Her finner du Prosjektkatalogen.

Prosjektkatalogen er utformet slik at du kan registrere ulike typer prosjekt som du deltar i. Den er ikke begrenset til en bestemt finansiør eller fagområde. Prosjektkatalogen kan gi deg totaloversikt over alle dine prosjekter ett sted og gjøre forskingen din synlig utenfor ditt eget fagmiljø.

I tillegg til å registrere informasjon om selve prosjektet, kan du synliggjøre aktivitetene ved å lenke til publikasjoner, intervju, formidling, med mer. Om prosjektet er del av et større prosjekt, kan du lenke prosjektene sammen for å vise helheten i forskningen.

Prosjekter som registreres i Cristin bør være av et visst omfang, og med en klar start- og sluttdato.

Helseforskningsprosjekter i Cristin

Har du søkt om godkjenning av en prosjektplan hos Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) vil prosjektet ditt automatisk bli sendt til Cristin når det er godkjent. I Cristin kan du legge til mer informasjon om prosjektet og lenke sammen relaterte prosjekter.

Forskningsgrupper/-enheter i Cristin

I forskningsenhetskatalogen i (gamle) Cristin kan forskningsgrupper, organisasjonsenheter og forskningssentre registreres. Forskningsenhetskatalogen er egnet for intern synliggjøring og ekstern profilering. Katalogen gir en enkel oversikt over tittel, beskrivelse, samarbeidspartnere, tilhørighet, språk, web-sider etc. Publikasjoner kan også knyttes til en forskningsenhet, og må da søkes opp fra Cristin og oppdateres manuelt.

Det er foreløpig usikkert hvordan denne funksjonaliteten vil utvikles i nye Cristin.

Allmenrettet formidling - annen registrering i Cristin

UiT anbefaler våre forskere å registrere all aktivitet og publisering i Cristin, da også registrering av allmenn- og brukerrettet formidling bidrar til å synliggjøre og gi en samlet oversikt over aktiviteten. Cristin leverer årlig en rapport til Kunnskapsdepartementet på formidlingsaktiviteten til institusjonene.

Registrering av allmennrettet formidling i Cristin må gjøres manuelt. Det er forskerens ansvar å sørge for at egen allmennrettet formidling er registrert i Cristin.

Cristin er først og fremst laget for å registrere vitenskapelig formidling, og det kan være vanskelig å finne en kategori som passer til akkurat den allmennrettede formidlingen du har gjort. Velg den kategorien du mener passer best, selv om den ikke passer helt.

Generelt for alle formidlingsaktiviteter som registreres, er at forskeren som formidler, tydelig representerer universitetet (jf. adresseringsprinsippet i vitenskapelig publisering.)

Den registrerte aktiviteten må være knyttet til

• faglig aktivitet ved universitetet
• til den ekspertisen vedkommende har som fagperson ved, eller som representant for universitetet
• eller at vedkommende tituleres med den rollen han/hun har i tilknytning til universitetet

Formidlingsaktivitet registreres i (gamle) Cristin, eventuelt gå til uit.no/cristin.

UiT deler årlig ut priser innen blant annet formidling.

Veiledende punkter i forbindelse med registrering:

• En aktivitet registreres kun under én kategori. (Eksempel: et intervju registreres enten under «Tidsskriftartikkel – Intervju» eller «Mediebidrag – Intervju»).
• Dersom bidraget er gjort av flere forskere, registreres aktiviteten kun én gang, men alle bidragsytere registreres inn.
• Formidlingsbidrag som er publisert i ulike typer kanaler registreres hver for seg. Eksempel: En artikkel om samme tema som publiseres i Gemini, på forskning.no og i VG, registreres som tre bidrag. Hvis samme sak blir publisert i mange medier (f.eks. som notisvariant av en sak) kan en velge å notere ”også publisert i..”. Her må det brukes skjønn.
• Saker i samme blad/avis som både er publisert på nett og på trykk registreres som ett bidrag, men henvis gjerne til nettadresse i tillegg til det trykte mediet.
• Saker registreres med så grundige referanser som mulig. For saker på nett bør for eksempel nettadresse til den spesifikke saken registreres, ikke kun nettadressen til avisen. Bruk gjerne kommentarfeltet for å beskrive aktiviteten nærmere.
• Det kan gjerne legges inn fulltekstdokument i Cristin. Din formidling vil da bli lagt inn i UiTs vitenarkiv Munin såfremt det ikke er juridiske hindringer i veien for dette.

Kategorisering i Cristin

(informasjon nedenfor er under utarbeiding)

Noen kategorier for allmennrettet formidling er dårlig dekket i Cristin, men kan/bør likevel registreres slik at de legges til din liste over arbeider. 

Innførsel i leksikon/ Wikipedia

Innførsel i leksikon/ wikipedia og andre nettleksikon. Informasjonstekst som er relevant for forskningsaktiviteten. Gjelder også artikkel i oppslagsverk som Wikipedia.

Artikler i leksikon med ISBN registreres under: Del av bok/rapport – Leksikalsk innførsel Husk at boka der kapitlet står må være registrert.

Artikler i nettleksikon uten ISBN registreres under: Informasjonsmateriale - Nettsider

Krav og retningslinjer om åpen tilgang

Ved UiT Norges arktiske universitet skal alle vitenskapelige artikler gjøres tilgjengelige i publiseringskanaler med åpen tilgang eller i åpne vitenarkiver. Dette er i tråd med regjeringens mål om at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024.

For vitenskapelige artikler publisert fra og med 1. januar 2022 gjelder følgende: Fulltekstkopier av vitenskapelige artikler skrevet av ansatte og studenter ved UiT lastes opp (deponeres) fortløpende i det nasjonale registeret (for tiden kalt Cristin).

• Dersom artikkelen publiseres åpent hos utgiveren (gull åpen tilgang), skal forlagets PDF (Published version, Version of Record) lastes opp.
• Dersom forlaget ikke tillater redistribusjon av forlagets PDF (når det er benyttet en lukket kanal – abonnementstidsskrift), skal siste fagfellevurderte manusversjon (akseptert manus, Author’s Accepted Manuscript, postprint) lastes opp.
• Siste fagfellevurderte manusversjon skal lastes opp uavhengig av hvilken policy et forlag har angående redistribusjon av fagfellevurderte manus.
• Alle fulltekstkopier som lastes opp i Cristin, vil bli gjort åpent tilgjengelig uten sperrefrist i institusjonens vitenarkiv (for tiden kalt Munin).
• Forfattere som ønsker å reservere seg mot tilgjengeliggjøring av en fulltekstkopi i Munin, har anledning til å søke om unntak. Les mer om fremgangsmåten under Egenarkivering.
• Hvis du ikke søker om unntak fra regelen om åpen egenarkivering, gis UiT automatisk tillatelse til å gjøre fulltekstkopier tilgjengelig i Munin under en Creative Commons-lisens. 

Les mer om UiTs policy i Prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner og Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler.

Utgivere av vitenskapelig litteratur gjøres med dette oppmerksomme på at institusjonens ansatte og studenter gir UiT tillatelse til å tilgjengeliggjøre deres vitenskapelige arbeider på nett under en Creative Commons-lisens, forutsatt at den individuelle retten til å be om unntak ikke er benyttet.

Har din forskning ekstern finansiering? 

Mange eksterne finansiører (f.eks Forskningsrådet, EU) har krav om åpen tilgjengeliggjøring av publikasjoner som springer ut fra prosjekter de har finansiert. 

Forskere ved UiT tilfredsstiller finansiørers krav om åpen tilgang ved å følge UiTs Prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner. Her er noen av eksterne finansiører som har krav om åpen tilgjengeliggjøring av publikasjoner:

• Norges Forskningsråd
• EU: Horizon 2020 (PDF), Horizon Europe (PDF)
• Stiftelsen Dam (Ekstrastiftelsen)
• Helse Nord 

Egenarkivering

Hva er egenarkivering?

Egenarkivering betyr at en fulltekstversjon av et forskningsarbeid lastes opp for å bli tilgjengeliggjort i et åpent vitenarkiv. Ved UiT Norges arktiske universitet heter dette vitenarkivet for tiden Munin. 

Ved UiT er opplasting av fulltekstkopier et krav for fagfellevurderte artikler i tidsskrifter og antologier - se underkapitlet "Krav og retningslinjer om åpen tilgang". Også andre typer publikasjoner kan registreres og egenarkiveres på denne måten, f.eks. aviskronikker, power point-presentasjoner og lignende.

UiTs rettighetsstrategi (Rights Retention Strategy) sørger for at forskere ved UiT alltid kan gjøre en fulltekstversjon av sine fagfellevurderte artikler tilgjengelig uten sperrefrist ved hjelp av egenarkivering. UiTs rettighetsstrategi er gjeldende fra 1.1.2022 for publikasjoner utgitt fra og med denne datoen. Strategien er i tråd med kravene til store forskningsfinansiører som Norges Forskningsråd og EU (Plan S). Forskere som ikke har slike krav fra eksterne finansiører, har rett til å reservere seg mot åpen tilgjengeliggjøring i vitenarkivet (se punkt 6 nedenfor). 

Hvordan fungerer egenarkivering?

Du som forfatter er pliktig til å laste opp fulltekst av dine arbeider i Cristin så raskt som mulig etter publisering. Dette gjøres enklest i forbindelse med registreringen. Universitetsbiblioteket legger ut fulltekstkopier fortløpende i Munin i henhold til UiTs rettighetsstrategi.

Slik gjør du det – trinn for trinn:

1. Hvis du har publisert med åpen tilgang hos forlaget, finn fram forlagets PDF av den publiserte artikkelen (Version of Record, Published version). Hvis du har publisert i et abonnementstidsskrift som ikke tillater redistribusjon av forlagets PDF, finn frem siste manusversjon etter fagfellevurdering (akseptert manus, Author’s Accepted Manuscript, postprint). Dette er altså din siste versjon etter fagfellevurdering, men uten tidsskriftets layout, logo, sidetall, sideoppsett osv. Lag en PDF-versjon av fila.
2. Opplasting siste manusversjon etter fagfellevurdering kan gjøres av UiT ansatte og studenter uavhengig av eventuelle begrensninger fra forlagets side.
3. Logg på nye Cristin eller gamle Cristin og søk frem dine artikler.
4. I gamle Cristin: Finn den aktuelle artikkelen og klikk på tallet som står foran den i lista – du får da frem et bilde med detaljer om artikkelen. (Eventuelt må du registrere artikkelen "fra bunnen av", dersom den ikke står på lista allerede). I nye Cristin får du ikke opp et tall foran artikkelen.
5. I gamle Cristin: Nederst i skjermbildet finner du knappen «Lever fulltekstdokument» og klikker på den. I nye Cristin klikker du på lenken "Lever fullteksdokument".
6. Klikk på de relevante valgene og last opp fila fra pkt. 1.
7. Universitetsbiblioteket (UB) mottar deretter den opplasta fullteksten og administratorene sjekker versjon, format og metadata før de gjør fullteksten tilgjengelig i Munin uten sperrefrist, i tråd med UiTs rettighetsstrategi. Som forsker beholder du opphavsretten til ditt arbeide, samtidig som UiT påtar seg det juridiske ansvaret for distribusjon via vitenarkivet. Du kan reservere deg mot slik tilgjengeliggjøring for en spesifikk artikkel ved å ta kontakt med munin@ub.uit.no umiddelbart etter opplasting. Oppgi artikkeltittel og Cristin-postnummer.

Se også veiledning om innlevering av fulltekstdokument (PDF).

Hvorfor bør du egenarkivere dine arbeider?

Forskningen din når ut til flere. Egenarkiverte arbeider blir gjenfunnet av en rekke søketjenester og vil være åpent tilgjengelig for alle som har nytte av dem. Studier viser at egenarkiverte arbeider oppnår høyere siteringsrate, og du kan komme i kontakt med andre forskere og danne grunnlag for fremtidig samarbeid. Ikke minst kan din forskning komme til nytte også utenfor akademia.

Du handler i tråd med UiTs policy, som i sin tur baserer seg på departementets styringssignal til sektoren og UNESCOs mål om fri og åpen tilgang til forskningsresultater for alle mennesker. Du handler også i tråd med krav fra ev. eksterne finansiører. Se underkapitlet "Krav og retningslinjer om åpen tilgang".

Også når artikkelen er publisert Open Access forutsetter både departementet og UiT at artikkelen egenarkiveres, slik at den telles med når departementet tar ut sin årlige tilstandsrapport over OA-publikasjoner.

Spørsmål?

Ta kontakt med administratorene for UiTs vitenarkiv: munin@ub.uit.no eller din Cristin kontakt.

Mer informasjon om egenarkivering via Cristin.

UiTs publiseringstjeneste for åpne tidsskrifter

Septentrio Academic Publishing er UiTs publiseringstjeneste for redaksjoner og fagmiljøer knyttet til UiT Norges arktiske universitet, som ønsker å utgi tidsskrifter, skriftserier og annet materiale i åpen tilgang.

Per i dag utgis det 25 publikasjoner, av hvilke tolv er fagfellevurderte tidsskrifter godkjent på nivå 1 i Register over vitenskapelige publiseringskanaler. Alle publikasjoner er gjort tilgjengelig Open Access. Tjenesten er gratis for redaksjonene og det er gratis å publisere hos Septentrio – det er ingen publiseringsavgift (APC, Article Processing Charges). Om du har planer om å starte et tidsskrift/skriftserie eller ønsker å overføre et tidsskrift fra en annen utgiver til Septentrio, se informasjonen i Etablering av tidsskrift og ta gjerne kontakt på epost (septentrio@ub.uit.no) for å diskutere om vår publiseringstjeneste kan være et aktuelt alternativ for dine behov.

Septentrios tjenesteportefølje:

• publiseringsplattform Open Journal Systems: drift og oppgradering
• opplæring av redaktører og løpende teknisk støtte
• DOI (Digital Object Identifier) til hver enkelt artikkel
• plagiatsjekk

Septentrio tilbyr også følgende ikke-fagfellevurderte serie for UiT ansatte og studenter:

• Faglige rapporter kan sendes inn til Septentrio Reports; rapportene vil da få egen DOI.
• Konferanser som avholdes ved UiT kan benytte seg av Septentrio Conference Series til å publisere konferansemateriell. 
• Septentrio Educational er for undervisningsmateriale.

Spørsmål? Kontakt septentrio@ub.uit.no 

Søknadsstøtte

I takt med utviklingen mot økt åpenhet i forskning, stiller finansieringskilder som EU og Norges forskningsråd (NFR) strengere krav om åpen forskning i sine utlysninger. Når forskere søker finansiering av forskningsprosjekter, forventes de nå å legge fram konkrete planer ikke bare om åpen tilgang til publikasjoner, men også om tilgjengeliggjøring av data (så åpent som mulig og så lukket som nødvendig). Søkere anbefales også å inkludere planer om andre elementer av åpen vitenskap i sine søknader. En kortversjon av hvilke krav til åpen vitenskap som gjelder for EU (Horisont Europa) og NFR, er tilgjengelig i to enkle brosjyrer: EU (PDF, engelsk); NFR (PDF, engelsk).

Universitetsbiblioteket tilbyr hjelp med hvordan åpen vitenskap kan implementeres i prosjekter, for de som planlegger å søke om ekstern forskningsfinansiering, og også til de som nylig har fått innvilget finansiering der krav til åpen vitenskap inngår. 

Vi bidrar gjerne med råd og veiledning vedrørende: 

• Publisering og tilgjengeliggjøring av artikler i tidsskrift med åpen tilgang og/eller i pålitelige vitenarkiver; 
• Åpen arkivering av forskningsdata (så åpent som mulig – forskningsdatahåndtering i tråd med FAIR-prinsippene); 
• Ytterligere elementer av åpen forskningspraksis (som preprints og åpen fagfellevurdering). 

Hvis du har spørsmål om dette, eller du ønsker å avtale et møte mellom oss og forskere ved ditt institutt eller i din forskergruppe, kontakt oss gjerne på forskning@ub.uit.no.

DORA-erklæringen ved UiT

UiT signerte høsten 2016 DORA-erklæringen (The San Francisco Declaration on Research Assessment). Kjernen i DORA-erklæringen er at det er kvaliteten på forskningsarbeider som skal vurderes framfor hvilken kanal de er publisert i. Dora-erklæringens prinsipper skal ligge til grunn for all forskningsevaluering ved UiT.

Ved å underskrive DORA-erklæringen har UiT sluttet seg til prinsippene og forpliktet seg til å følge dem opp i praksis. UiT skal ved vurderinger av tilsetting eller opprykk til stillinger, ved opptak og bedømmelse av doktorgrad og ved tildeling av forskningsmidler og FoU-termin legge vekt på forskningsarbeidenes kvalitet, relevans og betydning og ikke på hvor arbeidene er publisert, i henhold til prinsippene i DORA-erklæringen.

I tillegg gjennomgås dokumenter og retningslinjer for andre områder som bør synliggjøre og ivareta DORA-prinsippene i UiTs organisasjon, slik som priser.

DORA-erklæringen gir også anbefalinger for forskere og oppfordrer til å:

• Legge større vekt på innhold i forskningen
• Sitere direkte fra primærkildene
• Bruke flere indikatorer/målepunkter for å vise forskningens betydning
• Forandre kulturen

 For mer informasjon se tidligere prorektor Kenneth Ruud fortelle om implementering av DORA ved UiT på Munin-konferansen i 2018.

Fakta om DORA

DORA-erklæringen ble offentliggjort i 2012 og anbefaler at vurdering av forskningsresultater ikke bør basere seg på hvilke tidsskrifter forskerne har publisert i, men på en kvalitetsmessig vurdering av innholdet i artiklene uavhengig av publiseringskanal. Erklæringen er særlig negativ til bruken av Journal Impact Factor ved for eksempel ansettelser i vitenskapelige stillinger, opprykk og tildeling av forskningsmidler. DORA anbefaler å vurdere et bredere spekter av resultater fra forskningen enn vitenskapelige artikler, blant annet datasett, software og innflytelse på policyutforming eller utvikling av praksis.

DORA retter seg mot forskningsfinansiører, forskningsutøvende institusjoner, enkeltforskere, vitenskapelige forlag og institusjoner som frambringer bibliometriske data om forskning. Enkeltpersoner og organisasjoner over hele verden har undertegnet DORA. Flere norske aktører har signert, deriblant UiT, NTNU, NMBU og Havforskningsinstituttet. Forskningsrådet signerte DORA våren 2018.

Munin-arkivet

Munin Open Research Archive er UiTs åpne vitenarkiv. Munin driftes av Universitetsbiblioteket og ble lansert i 2006 som et åpent arkiv for tilgjengeliggjøring av vitenskapelige arbeider av UiTs ansatte og studenter.

Munin-arkivet inneholder masteroppgaver og doktoravhandlinger, så vel som publiserte tidsskriftsartikler, bøker, bokkapitler, rapporter, konferansebidrag m.m. UiTs mål er å gjøre åpent tilgjengelig så mye som mulig av vitenskapelige og faglige dokumenter produsert av UiTs forskere og høyere grads studenter. Både publiserte og upubliserte arbeider kan tilgjengeliggjøres i Munin.

Munin er basert på egenarkivering, og forfatterne må selv deponere en fulltekst-versjon av sitt arbeide for å gjøre det tilgjengelig. Les mer om egenarkivering.

Masteroppgaver og doktoravhandlinger leveres inn til bedømming via innleveringsportalen i Munin. Etter at oppgaven/avhandlingen er godkjent, kan den gjøres tilgjengelig i Munin. Studenten får anledning til å begrense eller utsette tilgjengeliggjøringen av oppgaven/avhandlingen i Munin; Universitetsbiblioteket tar alltid hensyn til slike ønsker og også til de begrensninger som utgiver setter til tilgjengeliggjøring av publiserte artikler og annet.

Tidsskriftartikler, rapporter, bokkapitler og andre publikasjoner lastes opp via Cristinposten for artikkelen/dokumentet. Tommelfingerregel: Har du publisert open access, så last opp den publiserte versjonen av artikkelen/dokumentet. I annet fall, last opp en pdf med den siste manuskritversjon etter fagfellevurdering (også kalt post print versjon). Dette er siste versjon etter fagfellevurdering, men uten tidsskriftets layout, logo, sidetall, sideoppsett osv. UB tar jobben med å sjekke hva er lov å legge ut før publikasjonen innlemmes i Munin. 

Spørsmål? 

Kontakt munin@ub.uit.no

Åpne forskningsdata

God forvaltning og deling av forskingsdata er sentralt for å fremme transparens og kvalitet i forsking, og for at UiT kan fylle samfunnsoppdraget sitt som breddeuniversitet. UiT slutter seg til Forskningsrådets og EUs målsetninger og føringer for forvaltning av forskningsdata; “Åpen som standard” og “As open as possible, as closed as necessary”. 

Prinsipper og rettningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT ble vedtatt av Universitetsstyret 9. mars 2017. Regelverket gjelder fra 1. september 2017.

UiT har egen Forskningsdataportal med mer informasjon om lagring, handtering, arkivering, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata.

Åpne undervisningsressurser

På bakgrunn av økt behov for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale, samt endringer og spesifiseringer i regelverk og strategier er UiTs materiale på produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale gjennomgått. Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale ble vedtatt av universitetsstyret 28. januar 2021, sak 6/21.

Andre ressurser

UiT har flere ressurserprosjekt for åpen infrastruktur til forskning og undervisningsøyemed.

UiT har inngått en avtale med en tilbyder av en elektronisk labnotatbok, RSpace Enterprise. Les mer om Elektronisk Labnotatbok.

Søketjenesten Open Polar, er et to-årig prosjekt egenfinansiert av UiT, i et faglig samarbeid med Norsk polarinstitutt,presenterer åpent tilgjengelig faglitteratur og forskningsdata fra hele verden, tematisk avgrenset til Nordområdene og Antarktis.

Zotero er et gratis referanseverktøy, basert på åpen kildekode, for å samle inn, sitere og håndtere referanser.

Formidling og kurs

Podkasten Open Science Talk tar for seg aktuelle problemstillinger innen "open anything". Tilgjengelig i flere podkastapper, søk etter "Open Science Talk" i din app.

Universitetsbiblioteket tilbyr kurs med temaer innen åpen vitenskap, som enkeltopplegg og som del av større kurs. I tillegg organiserer universitetsbiblioteket årlig The Munin Conference on Scholarly Publishing i Tromsø. Munin-konferansen omtaler temaer tilknyttet vitenskapelig kommunikasjon, med et fokus på åpen vitenskap.

Har du spørsmål, trenger råd eller vil be om et skreddersydd foredrag til ditt fagmiljø? Kontakt oss!

• Åpen vitenskap generelt: forskning@ub.uit.no
• Spesifikt om forskningsdatahåndtering: researchdata@hjelp.uit.no
• Munin-arkivet: munin@ub.uit.no

Din hjemmeside (personkort) på uit.no

Alle ansatte ved UiT har sitt eget personkort. Dette er din hjemmeside på uit.no og din mulighet til å profilere deg internt og eksternt. Både studenter, ansatte og eksterne har behov for å finne relevante personer i ulike sammenhenger. Jo mer utfyllende og relevant informasjon på den enkeltes personkort, jo større mulighet for treff på riktig person. Personkortet vises øverst på trefflisten når ditt navn søkes opp på uit.no. I tillegg vises ofte personkortet som et av de første resultatene på Google og andre søkemotorer ved søk på ditt navn.

Se hvordan du kan gjøre endringer på ditt personkort.

Informasjon om ansattes publikasjoner som er registrert i Cristin synliggjøres automatisk i den enkeltes personkort på UiTs nettsider. Les mer om Cristin på UiTs personkort.

ORCID

ORCID - Open Researcher and Contributor ID er en internasjonal standard for unik identifisering av forskere og bidragsytere til forsking. En ORCID-identifikator knyttes til forskingsaktiviteter og kan anvendes i hele din akademiske karriere. Forskingsresultater blir med ORCID knyttet til samme forsker selv om det skjer endringer i navn, bosted eller arbeidssted/forskingsinstitusjon i Norge eller i resten av verden. Det er særlig nyttig å ha en slik identifikator om du har et vanlig navn. Det er enkelt og gratis å opprette en ORCID.

Mer informasjon om ORCID finner du også hos Det Danske ORCID Konsortium og i videosnutten under.

Sosiale forskernettverk

Sosiale forskernettverk kan være nyttige for å gjøre din forskning synlig i internasjonale fagmiljø. Velger du å bruke sosiale forskernettverk og vil laste opp dine publikasjoner, husk å sjekke hva utgiveren tillater. Databasen Sherpa Romeo har en oversikt over utgivernes retningslinjer. Er publikasjonen din lisensiert under en Creative Commons-lisens, kan du videredistribuere publikasjonen din ved å laste den opp i forskernettverk.

Her er noen av de største sosiale forskernettverkene:

• ResearchGate
• Academia.edu
• Kudos
• Mendeley
• Social Science Research Network