FJELLVÅK Boaimmáš (Buteo lagopus)
Fjellvåken er vår vanligste rovfugl og, i motsetning til f.eks. havørna, er en utpreget trekkfugl. Den er lett å oppdage der den henger høyt og ’stiller’ i luften på utkikk etter bytte, eller når den gir fra seg sin lange, nærmest ’klagende’ piii’ææh. Fjellvåken er mindre enn havørna og de letteste kjennetegn er en lys stjert med svart bånd ytterst og en svart flekk på undersiden av vingen ved hver vingeknoke.
 |
Slik låter den |
| Tegning: Ellen M. Beck | |
 |
Fjellvåken hekker ofte på berghyller, men også av og til i trær. Ungeproduksjonen er avhengig av smågnager-bestanden. Når det er ’museår’ kan den produsere 2-3 unger, men når det er lite gnagere å finne kan hekkingen være totalt mislykket. I ekstreme ’bunnår’ kan de la være å legge egg i det hele tatt. Det viser seg at fjellvåk eter mest markmus og fjellrotte, og lite lemen. Kanskje lemenets fargerike pels er en effektiv advarsel om at kjøttet smaker vondt. |
|
Foto: Stein Ø Nilsen/tromsofoto.net |
|
 |
Gjenfunn av ringmerkede fjellvåk antyder at Øst-Europa er det viktigste overvintringsområdet for arten, men i gode ’museår’ kan enkelte individer bli igjen i Norge nord til Troms. |