Fuglekasser

Hvorfor bygge fuglekasser?
Mange fuglearter bygger reiret sitt inne i hule trær, i hulrom i mur eller under takstein. Dessverre går moderne skogsdrift hardt ut over de naturlige hule trær, og mange arter får dermed vanskeligheter med å finne egnet plass til reir sitt. De siste årene har behovet for fuglekasser vært økende.

Allerede på 1800-tallet kjenner vi til at folk i Norge satte opp kasser til stær. Stæren hadde tilhold rundt husene og var en trivelig fugl som folk likte å ha rundt seg.


stær webb.jpg (Bredde: 560px)

Foto: Rob Barrett

Bygging av fuglekasser er både morsomt og spennende. En ’serieproduksjon’ av fuglekasser egner seg godt til gruppeaktivitet for voksne og unger på skolen, i bygdelag, 4-H eller lignende. Men først og fremst er fuglekassearbeid et viktig naturvernarbeid.

Her vil vi gi noen praktiske tips om hvordan du kan bygge og henge opp fuglekasser i hagen, på hytta eller i nærmiljøet der du bor.

Utforming og vedlikehold av kassene

De fleste fuglekasser er laget av bord. Utformingen kan variere mye, men de skal være solide. Gi kassen et utvendig strøk med beis, maling eller olje, og da vil den vare lenger. Men ikke male eller beise kassen innvendig.

Størrelsen på kassen vil bestemme hvilken art som kommer til å bruke den. Med riktig valg av størrelsen kan du, til en viss grad, velge selv ’hvem’ du vil ha i kassen.

Ikke monter en sittepinn foran hullet. Den kan brukes av fiender som er på jakt etter egg og unger.

Taket bør ikke spikres fast, men festes slik at man kan komme ned i kassa. En gang i året, gjerne sent om høsten eller tidlig på våren, bør kassene rengjøres. Hvis kassa ikke blir rengjort, kan dødeligheten hos ungene være større enn vanlig.

 

Etter rengjøring om høsten, legg litt mose eller flis i bunnen. Mange kasser blir brukt som overnattingsplass om vinteren.

Materiale og størrelser
Bruk vanlig bord av gran eller furu, 16-19 mm tykke og gjerne av 2. eller 3. sortering. Da blir det billigere. Materiale fra gamle paller, transportkasser, hus eller hva som helst kan godt brukes. Fuglene er ikke kresne!

Hullet bør bores ganske høyt opp på front- eller sidestykket. Hvis du ikke har et stort nok bor kan du
også sage et firkantet hull opp i et hjørne.

FUGLEKASSE.GIF

 

Tabellen viser størrelseskravene for de forskjellige artene som man kan forvente vil bruke kassen i 
Nord-Norge. La taket stikke godt fram slik at det blir vanskelig for f.eks. sjura å komme til hullet. Husk å feste taket slik at det er mulig å ta det av for å rengjøre kassen. Det kan enten hengsles, eller festes med ståltråd. Taket bør være så tett som mulig. Gulvet derimot, som felles inn mellom veggene kan godt glippe litt slik at eventuelt inntrengende vann kan drenere ut igjen.
fuglekassestorrelse.jpg
Her følger noen praktiske tips
for de enkelte artene

Blåmeis
Blåmeis trives i små trange kasser. Innvendige veggmål ca. 10cm. Høyde på kassa ca.25 cm. Innflyvingshull 2,7cm. i diameter. Blåmeisen er ganske sjelden i Nord-Norge, men er en art som sprer seg nordover. 
Den trives nær bebyggelsen.

Svarthvit fluesnapper, kjøttmeis
Den svarthvite fluesnapperen er den vanligste hulerugeren i Nord-Norge. Ca. 50% av småfuglkassene blir tatt i bruk av denne arten. Både kjøttmeis og svarthvit fluesnapper trives nær bebyggelse. Begge artene foretrekker en noe større kasse enn de små meisene. Innvendige veggmål ca. 12-14cm. Kassehøyde ca. 25cm. Innflyvingshullets diameter 3,2cm.

Fuglekass webb.jpg (Bredde: 560px)

Foto: Rob Barrett

 

 

Gråspurv og rødstjert
Gråspurv er nært knyttet til gårdstun og bebyggelse. De hekker godt skjult, ofte under takstein og i andre hulrom
i vegger og tak, men tar også i bruk fuglekasser. Størrelsen på kassene tilsvarer det kjøttmeisen trives i, men diameteren på flyhullet må være 4cm. Rødstjerten trives i hagen, men hekker også i furuskog og i åpen blandings- og løvskog. Mange hytteeiere bør derfor ha denne arten i tankene.

Stær
Mange liker å ha stæren hekkende i nærmiljøet. Den varsler vår og har en meget særegen sang. De bruker ofte samme kassen flere år på rad. Innvendige veggmål bør være minst 15cm, og kassehøyden 30-35cm. Hulldiameter 5cm.

Perleugla
Perleugla er vanlig i landsdelen og hekker i hule trær eller i kasser. Kasser til perleugla må henges 4-5 meter opp i et tre i tilknytning til større sammenhengende skog. En åpen hogstflate eller en myr foran treet er en fordel. Flis eller spon fylles i bunnen. Høyde på kassa 40-45 cm. Innvendige sidemål ca.17-18 cm. Flyvehullsdiameter ca. 10cm. Husk å etterfylle med flis etter rengjøring.

Kvinand
Kvinanda trives ved store og mindre vatn over store deler av Norge. Mange hytteeiere vil kunne få kvinand i nærheten av eiendommen. Kassen bør henges opp i nærheten av et vatn, og inngangshullet bør vende ut mot vannflaten. Kassa må fylles med flis. Høyde på kassa ca. 60-70cm. Innvendige sidemål ca. 23-24cm. Flyvehullsdiameter ca. 13cm.

Opphenging av kassene
Den enkelte huleruger har forskjellige krav til miljø. Mange har en tendens til a henge kassene for høyt oppe i trærne. De minste artene trives godt i kasser som står fra 1,5 til 3 meter over bakken.

Når kassene står så lavt, er det viktig at det ikke er greiner slik at katter kan komme seg opp til kassene. Det bør heller ikke henge greiner foran innflyvingshullet. Vær oppmerksom på at det kan bli for varmt inne i kasser som henges opp i solvendte vegger. Fuglekassene bør imidlertid henges slik at innflyvningshullet ikke er åpent 
for regn.

Dersom kassen henges i et tre, bør man ikke bruke spiker. De kan skade treet. Bruk heller sterk hyssing, tynt tau eller ståltråd.

Heng kassene opp i god tid før våren, gjerne om høsten i forveien. Da vil kassen bli fri for evt. maling- eller beislukt før fuglene starter hekking.

Hvis du vil henge flere kasser i en skog, husk å få tillatelse fra grunneieren. Kassene bør henges med 15-25 m mellomrom i løvskog, og kanskje 30 m eller mer i barskog.