TJELD Cagan (Haematopus ostralegus)

Tjeld er lett å kjenne. Den er svart på ryggen, kvit under og har lange røde bein og rødt nebb. Den er en vadefugl og finnes som oftest i fjæra, men også på innmarka. Den eter muslinger, snegler, makk og andre sjødyr som den finner i sjøkanten. Med sitt meiselformede nebb kan tjelden åpne og ete utrolig mange muslinger på kort tid.

tjeld.jpg Slik låter den
Tegning: Ellen M. Beck
TJELD.RB.JPG

Tjelden hekker vanligvis i fjæra, men har i økende grad begynt å hekke i innlandet på grasmark og jordbruksarealer. Den hekker til og med på flate hustak. Tjelden legger vanligvis eggene sine i en liten grop i bakken, men vil også ta i bruk flate kasser som er spikret på gjerdestolper. Her får eggene fred fra mink, røyskatt, og andre rovdyr.

Tjelden kan bli en gammel fugl. Den eldste vi kjenner til ble hele 36 år. I Norge ble en albino fugl fulgt i 22 år.

Foto: Rob Barrett ©
Kart_Tjeld_05.gif

Blant de første
Tjelden er en av våre tidligste trekkfugler. Den kommer tilbake til Nord-Norge tidlig i mars. Et gammelt sagn sier at "tjelden skal være på Loppasand 25. mars, død eller levende eller i alle fall en fjær av den". Utsagnet forteller mer om lengselen etter vår enn om datoen for tjeldens egentlige ankomst på sandfjæra på Loppa. Det kommer seg av at det skal være en stor stein på Loppasand som de kalte for ’tjelden’, og dermed har man sine ord i behold om fuglen ikke er kommet til oppgitt dato. Selve datoen i utsagnet er også litt usikker, noen sier 25. mars, andre sier 12. eller 13.

Høsttrekket begynner i august-september. Noen individer overvintrer på kysten lenger sør i landet mens storparten trekker til Storbritannia og kysten av Mellom-Europa. Noen veldig få blir igjen i landsdelen over vinteren.




Ansvarlig for siden:
Sist oppdatert: 23.03.2012 15:22