RØDSTILK Ruksesjuolčoavžžu (Tringa totanus)

Nede i fjæra en gang i april varsler et tre-tonig tju-hu-hu ankomst av rødstilken fra sitt vinterkvarter i tropisk Vest-Afrika. Fordi rødstilken er vanlig her nord, og fordi den har røde ben og et rødt nebb har den fått flere lokale navn hvor ’tjeld’ går igjen – ’skvaptjeld’ (Helgeland), ’skriktjeld’ (Finnmark) og ’kvekkartjeld’ (Trøndelag).

	Slik låter den
Tegning: Ellen M. Beck
	Vi ser rødstilken ofte sittende på toppen av en gjerdestolpe, telefonstolpe eller en tretopp, hvor den har god oversikt og hvor den varsler maken eller ungene når en inntrenger nærmer seg.
Foto: Stein Ø Nilsen/tromsofoto.net ©
	Rødstilken har en merkelig form for trekk som kalles ’overhoppstrekk’. Dette går ut på at de nordligste bestandene overvintrer lenger sør enn de sørligste. Med andre ord flyr rødstilk fra Nord-Norge lenger sør enn de fra f.eks. Storbritannia eller Frankrike om høsten, og tilsvarende tilbake igjen lenger nord om våren. Det er fordi de som hekker lenger sør flytter lite på seg, og når ’våre’ fugl dukker opp om høsten, finner de at plassen er opptatt og er dermed tvunget til å ’hoppe over’ artsfrender for så å fortsette trekket til de finner ’ledige’ områder.