RØDNEBBTERNE Čearret (Sterna paradisaea)

Rødnebbternen har den lengste trekkvei av alle våre fugl, og er den arten som opplever mest dagslys i løpet av året. Av ternene er det den som hekker lengst mot nord, samtidig som den trekker lengst mot sør – fra Svalbard i nord til pakkisen i Antarktis i sør, en rundtur på 30-40.000 km!

Roednebbterne.jpg Slik låter den
Tegning: Ellen M. Beck
ROEDNEBBTERNER_RB.JPG

Ikke alle rødnebbterner trekker imidlertid så langt som til Antarktis, noen kanskje ikke lenger enn til Vest- eller Sør-Afrika. Men til tross for denne lange turen, er ankomstdatoen i landsdelen overraskende stabil. Vi ser den f.eks. i Tromsø 15. mai, pluss/minus 3-4 dager. Ingen andre arter er så stabil med sin tilbakekomst!

Foto: Rob Barrett ©
Kart_Roednebbterne_05.gif

Aggressivt forsvar av reirplassen
Rødnebbterner hekker i kolonier hvor eggene er lagt i små groper i bakken. Egg og unger forsvares av foreldrene som kan bli veldig hissige og aggressive, og stuper ned gjentatte ganger mot inntrengere. Ikke bare rev eller mink finner dette ubehagelig, men også mennesker, og de trekker seg fort ut av kolonien under et slikt angrep.

I motsetning til andre sjøfugl som hekker i samme kolonien år etter år, kan rødnebbterner lett flytte på seg. De kan godt hekke i et område i flere år, og så plutselig forsvinner derfra og etablerer seg et annet sted neste år. Dette kan ha sammenheng med endringer i mattilgang utenfor kolonien. Hovedføden er små fisk, krepsdyr eller insekter. Småfisk fanges ved stupdykking, mens insekter ofte ’snappes’ like over sjøens overflate.





Ansvarlig for siden:
Sist oppdatert: 23.03.2012 15:11