LINERLE Beštor (Motacilla alba)

Linerla er veldig vanlig i Nord-Norge. Den er lett å kjenne igjen på sin svarte og hvite drakt, elegante bevegelser og lang, ’vippende’ stjert, noe som gir den lokale navn som ’vippestjert’ eller ’dissa’. Den er lite sky og liker å oppholde seg i nærheten av mennesket.

	Slik låter den
Tegning: Ellen M. Beck
	Tidlig på året er den ofte å se i sørvendte husvegger hvor den snapper til seg insekter som våkner i vårsolens varme. I ’gamle dager’ da bonden lagret store dunger av gjødsel utenfor fjøset var linerla en flittig gjest og fikk kallenavn som ’møkkedungsiri’ eller ’sjettella’.
Foto: Stein Ø Nilsen/tromsofoto.net
	Linerla ankommer Troms første i midten av april, men i enkelte år har den blitt sett så tidlig som 20.-25. mars. Den er meget stedtro og både voksne og ungfugl kommer ofte tilbake til stedet hvor de ble klekket ut. Uvanlige reirplasser Linerla bygger reiret sitt godt skjult i hulrom under en stein, i ventiler, under takstein, eller i en vedstabel. Ofte hører vi om linerler som har bygd reir ombord i en ferge, en sjark eller i motorrommet til en traktor eller lastebil som ikke brukes så ofte. Fordi den er en insekteter, må linerla trekke langt sørover om høsten, og nordnorske fugl tilbringer vinteren i f.eks. Tyrkia og Midtøsten, og kanskje også sør til nordøstlige Afrika.