HEILO Bižus (Pluvialis apricaria)

Selv om heilo er en vadefugl, har den sjelden tilknytning til vann, og om sommeren er den ofte å finne høyt opp på fjellet på tørre lyngheier eller der hvor vegetasjonen er kort. Dette gjenspeiles i en rekke kallenavn som heiloen har fått lenger sør i landet: ’fjelltit’, ’fjellplistra’, ’fjellpipe’, ’fjell-lo’, ’fjellvandrendes venn’. Men om våren, når fjellene enda er dekket av snø, er den å finne i fjæra hvor dens melankolske piiuu, piiuu varsler om ankomsten.

	Slik låter den
Tegning: Ellen M. Beck
	Mange vadere kommuniserer gjennom et ’fluktspill’. Fordi mange hekker spredt i åpent terreng, er dette en utmerket måte å ’vise seg’ på over lange avstander. Under fluktspillet viser fuglen flere akrobatiske manøvre samtidig som den gi fra seg karakteristiske sangstrofer. Hos heiloen viser fluktspillet seg først med hurtige vingeslag fulgt av en flukt ’i sakte kino’.
Foto: Stein Ø Nilsen/tromsofoto.net ©
	Etter et vinteropphold i Storbritannia eller Mellom-Europa sør til Middelhavet, ankommer heiloen Troms i slutten av april eller tidlig i mai.