GRANSANGER Skilkeskálka (Phylloscopus collybita)

I Nord-Norge er det umulig for fugl som kun eter insekter og edderkopper å overleve om vinteren. De må trekker sørover om høsten, og så nordover igjen om våren for å kunne dra nytte av overfloden av insekter som vi har om sommeren. En av disse insekteterne er gransangeren.

Gransanger.jpg Slik låter den
Tegning: Ellen M. Beck
gransanger Stein Nilsen (Bredde: 560px)

Til tross for navnet trives gransanger i alle typer skog, og ikke bare granskog. I likhet med de øvrige sangerne, er gransangeren ganske ’anonym’ i utseende – en bitteliten brungrønn fugl som ofte er svært vanskelig å få øye på blant blader og kvister. Derimot er sangen meget tydelig og lett gjenkjennelig – en taktfast sjiff-sjaff-sjiff-sjaff-sjiff-sjaff (noe som er opphavet til dens engelsk navn ’chiffchaff’) som bærer langt gjennom skogen.

Foto: Stein Ø Nilsen/tromsofoto.net ©
Kart_Gransanger_05.gif

Alle sangere er territoriale; det vil si at de okkuperer og forsvarer et territorie mot andre sangere, samtidig som de forsøker å lokke en make til territoriet. Gransangeren er ikke noe unntak. Hannens sang varsler ikke bare andre gransanger-hanner, men også hanner av andre arter (f.eks. løvsanger) mot at området er okkupert.

Gransangeren veier mindre enn 10 gram, men den trekker likevel helt fra Nord-Norge og sørover til Middelhavslandene og Nord Afrika - en del også over Sahara-ørkenen, og tilbake igjen påfølgende vår. Det er litt av en prestasjon for en så liten fugl! Mye av trekket foregår om natta, og da bruker de både stjernehimmelen og jordmagnetismen for å finne veien.

De første gransangerne er tilbake i Troms litt etter midten av april, men de fleste returnerer midt i mai. Da er de første insektene klekket ut eller våknet til liv etter vinterdvalen.