FISKEMÅSE Báiski (Larus canus)
Fiskemåsen ligner litt på gråmåsen, men er mindre og mer lettbygd, har gulgrønne ben og et spinklere, gulgrønt nebb (uten den røde flekken på undernebbet som gråmåsen har). I Nord-Norge blir den også kalt ”småmåse”. Den er veldig vanlig, ikke bare i kyststrøk men også på innlandet og til fjells.
 |
Slik låter den |
| Tegning: Ellen M. Beck | |
|
|
Den hekker like gjerne ved ferskvann som ved sjøen. Den bygger reir på bakken, men også i trær, til og med oppå sjurreir. Den er ofte nært knyttet til mennesker, og mange bygger reir på hus- eller nausttak eller i kasser spikret på gjerdestolper. |
| Foto: Stein Ø Nilsen/tromsofoto.net© | |
 |
Fiskemåsen har etter hvert blitt like mye en ’byfugl’ som byduene, til glede for noen og ergrelse for andre! Deres skriking gjennom lyse sommernetter er ikke alltid like velkommen!I innlandet er fiskemåsen en viktig spreder av ’måsemarken’, en bendelorm man ofte finner i ørret eller røye. Enkelte flokker av fiskemåser overvintrer i Troms, men de fleste fugl trekker lenger sør i Norge, til Storbritannia, rundt Nordsjøen og sør til Middelhavet. De er tidlig tilbake i landsdelen, og de første fuglene dukker opp allerede i slutten av februar eller tidlig i mars. I slutten av mars er de fleste på plass. |
