Trekkfugler i nord

BRUSHANE Rávgoš (Philomachus Pugnax)

Med sin store halskrage, ’øre’lignede fjærprakt på hode, og en meget innfløkt adferd er brushanene på spillplassen på myr eller eng med et ’vårspill’ som alle burde få med deg. Å se opp til 20 hanner jager hverandre frem og tilbake, fekter nebb mot nebb, slår med vingene, sparker og hopper mot hverandre i et forsøk i å vinne hunnenes gunst, er et syn man ikke glemmer.

Brushane  
Tegning: Ellen M. Beck  

Brushane 2

Spesielt for brushaner er fargen på kragene som varierer stort fra nesten helt hvitt, gjennom alle nyanser av brunt og gult til glinsende svart. Denne ’praktdrakten’ felles senere på sommeren, og da ligner begge kjønnene hverandre i farge.

Alenemødre
Lange serier med observasjoner viser at hunnene foretrekker hanner med mørke krager, og de får dermed høyest gunst. Brushanen er polygam. Dette betyr at en hann kan pare seg med flere hunner. Men da slutter kontakten mellom hannene og hunnene, og hunnene må ruge eggene og passe ungene alene.
Foto: Stein Ø Nilsen/tromsøfoto.net ©  
Brushane kart I slutten av juli eller i august, når trekket sørover starter, samler brushanene seg i store flokker på jorder eller strandenger. Brushaner overvintrer hovedsakelig i Afrika, sør for Sahara ørkenen, og er tilbake langs kysten av Nord-Norge tidlig i mai. De er de vanligste av vadefuglene i Finnmark, og er ellers vanlig i Troms og Nordland og i fjellene lenger sør.