TRUCOM

Forskningsprosjektet TRUCOM (2020-2024) mål var å etablere kunnskap om hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen som ble opprettet av Stortinget i 2018, fortolket og iverksatte sitt mandat.

Prosjektet Truth and Reconciliation in a Democratic Welfare State: The Indigenous Sami, the Kven/Norwegian Finns Minority and the majority in Norway (TRUCOM) (2020-2024) hadde som overordnet mål å forske på hvordan Norge, en veletablert demokratisk stat, ved å opprette Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner (Sannhets- og forsoningskommisjonen), forsøker å gjøre opp for effektene av en langvarig fornorskningspolitikk rettet mot samer som urfolk og den nasjonale minoritetsgruppen kvener/norskfinner. Kommisjonen inkluderte senere den skogfinskeminoriteten i sitt arbeid. Det var Stortingets ønske om følgeforskning, slik det framkom i Stortingets vedtak om kommisjonens mandat, som inspirerte til en søknad om forskningsmidler til TRUCOM-prosjektet. TRUCOM-prosjektet ga en mulighet til å forske på hvordan en sannhets- og forsoningskommisjon kan bidra til å avdekke forholdet mellom statlig assimileringspolitikk og den urett som en slik politikk kan påføre urfolk og nasjonale minoriteter.

Prosjektets hovedspørsmål var: Hvordan og på hvilke måter vil den norske sannhets- og forsoningskommisjonen legge grunnlaget for sannhet og forsoning mellom samene og de kvenske / norske finnene på den ene siden, og majoritetsbefolkningen på den andre? Spørsmålet har blitt besvart som planlagt og sammenfalt med tre stadier av Sannhets- og forsoningskommisjonen: (1) dens opprinnelse, (2) dens aktiviteter, og (3) dens rapport og anbefalinger. Dette har vært gjort gjennom å studere forarbeidet i forbindelse med utarbeidelse av mandat, hvordan kommisjonen som ble opprettet av Stortinget i 2018, fortolket og iverksatte sitt mandat, samt hvordan dette kom til uttrykk i kommisjonens rapport som ble lagt fram 1. juni 2023. 

Prosjektet har bestått av tre arbeidspakker. I arbeidspakke 1 spurte vi hvorfor kommisjonen ble opprettet og hvorfor mandatet ble utformet slik det ble. I denne arbeidspakken har Skaar (2023) sett på hvordan den norske kommisjonen inngår i en global kontekst av sannhetskommisjoner, Skaar (forthcoming) har sett på de nordiske sannhetskommisjonene som en ny modell for å løse historiske og pågående brudd på urfolksrettigheter, mens Skaar og Spitzer (2024) har gjort en sammenlignende analyse av tillit mellom den canadiske og den norske sannhets- og forsoningskommisjonen. Prosjektet har i tillegg bevilget et masterstipend hvor temaet var konsultasjonene som Stortinget hadde med Sametinget og de kvenske/norskefinske organisasjonene om forslag til mandat. Denne masteroppgaven har gitt viktig kunnskap om hvilke krav og forventninger som ble fremmet i denne prosessen og hvilke som nedfelte seg i det endelige mandatet (Habbestad 2023).

Arbeidspakke 2 fokuserte på kommisjonens aktiviteter. I denne arbeidspakken var hensikten å se på forventningene til sannhetskommisjonen, hvordan ulike interessegrupper/ interessenter mobiliserte rundt problemstillinger som TRC ville ta opp, hvordan denne mobiliseringen i sin tur kunne påvirke arbeidet til TRC, samt hvordan arbeidet/operasjonene til TRC styrket dens uttalte hovedmål om "sannhet og forsoning". For å svare på disse, ble det gjennomført en omfattende datainnsamling i hele prosjektperioden. Det er gjort intervju med sentrale aktører i kommisjonens institusjonelle og organisatoriske omland. Prosjektet har dessuten hatt daglig medieovervåkning, det har vært gjennomført fem spørreundersøkelser, og dokumenter har vært samlet inn både fra kommisjonens åpne arkiv, fra Sametinget og Stortinget, og andre relevante institusjoner. Det viste seg imidlertid at forholdet mellom kommisjonen og dets omgivelser ikke kunne bli utforsket på grunn av en metodisk utfordring knyttet til at kommisjonen besluttet at dets medlemmer, med unntak av leder, ikke skulle la seg bli intervjuet av prosjektet. Dette har medført utilstrekkelig innsikt i kommisjonens egne valg og vurderinger i sin arbeidsperiode, og om hvordan slike kommisjoner kan være i dialog med sine målgrupper. Prosjektet har likevel fått innblikk i disse forholdene ved å følge kommisjonsmedlemmenes uttalelser på åpne møter og i media. Konsekvensen er at kommisjonens rapport ble en desto viktigere kilde for å identifisere hvilke valg som kommisjonen har gjort. Denne arbeidspakken har resultert i fem fagfellevurderte artikler. Olsen (forthcoming) har diskutert ulikhetene mellom nord og sør i medias interesse for kommisjonens arbeid og sett på pressedekningen av de lokale møter med tanke på hvilke saker som ble og ikke ble videreformidlet.  Mathisen (2022) har sett på hvordan folk fortellinger til kommisjonen i åpne møter ble fortolket, og har diskutert hva som skjer når konteksten endres fra private rom til offentlig granskning ble fortolket. Broderstad og Josefsen (2023) har tatt for seg hvordan kommisjonen utnyttet sitt mandats handlingsrom når det gjelder en utadrettet aktivitet og engasjement. De konkluderer med at det er en forskjell mellom forventningene som oppstår fra mandatet og den faktiske offentlige engasjementet til kommisjonen. I en kommende artikkel har Broderstad og Josefsen (forthcoming) tatt utgangspunkt i kommisjonens etiske retningslinjer for arkivering av kommisjonens materiale etter at kommisjonen var ferdig med sitt arbeid, og diskuterer kvalitet og etikk knyttet til gjenbruk av materialet, i tillegg til eierskap og tilgang til dette intervjumaterialet.  Forfatterne skrev også en kronikk i forskersonen.no (09.10.2023) om forvaltningen av dette intervjumaterialet i et forskningsetisk perspektiv. Dette dannet bakgrunn for en uttalelse fra NESH datert 14.10.2024, det vil si to uker etter at TRUCOM-prosjektet ble avsluttet.

Arbeidspakke 3 har sett på kommisjonens funn og anbefalinger slik de framkom i kommisjonens rapport fra 2023. Her skulle arbeidspakken også se på hvordan rapporten ble spedt og hvordan anbefalingene som ble gitt i rapporten la grunnlaget for «sannhet og forsoning». Rapporten har blitt analysert i tre artikler. Josefsen, Broderstad og Hernes (2023) diskuterer i et faglig essay hvordan rapporten svarer på sitt oppdrag, herunder granskningselementet i dets arbeid, kommisjonens forsoningsbegrep og forslagene til tiltak. Skogerbø, Habbestad, Fjærli og Josefsen (forthcoming) undersøker den norske mediedekningen av kommisjonens arbeid, med særlig vekt på overleveringen av selve rapporten, samt hvordan Sannhets- og forsoningskommisjonen kommuniserte med mediene og hvordan dette påvirket mediedekningen. Josefsen og Broderstad (forthcoming) ser nærmere på kommisjonens fastsettelse av sluttpunktet for statens fornorskningspolitikk til 1963, og reiser spørsmål om hvilken politikk overfor samene som eventuelt ble avsluttet dette året, og om substansen i disse endringene. I juni 2024, besøkte dessuten Josefsen og Broderstad det canadiske nasjonale senteret for sannhet og forsoning i Winnipeg, Manitoba. Samtidig besøkte de Indigenous Reconciliation Secretariat hos de provinsiale myndigheter og andre organisasjoner og institusjoner i Winnipeg og Ottawa, for å lære om oppfølgingsarbeidet om sannhet og forsoning.  

I og med at TRUCOM forsket på kommisjonens arbeid parallelt med at kommisjonen jobbet, var formidling gjennom hele prosjektperioden en prioritet. Dette har i tillegg til norsk og engelskspråklige artikler, skjedd både i form av populærvitenskapelige publikasjoner, konferansebidrag, intervju i media, mediekronikker, og to webinarer (se https://uit.no/project/trucom_no/publikasjoner). Til sammen har fire fagfellevurderte artikler og ett faglig essay blitt publisert i perioden, mens fem fagfellevurderte artikler er under publisering. Fire av artiklene er skrevet på norsk og seks er skrevet på engelsk. Bidragene fra ett av webinarene er publisert i Senter for samiske studier, UiTs skriftserie (Josefsen, Hernes, Skaar, Mathisen, Olsen og Broderstad 2023). 16.-17. Oktober 2023 arrangerte TRUCOM den internasjonale konferansen Truth and Reconciliation processes in stable Democratic States - who, how and what happens after? i Tromsø. Konferansen ble arrangert i samarbeid med den canadiske ambassade, og hadde over 80 deltakere fra inn- og utland. Professor Ronald Niezen var key-note speaker på konferansen.

Prosjektet har vært ledet ved UiT Norges arktiske universitet, vært gjennomført i samarbeid med Christian Michelsens institutt, og har hatt en referansegruppe bestående av medlemmer fra Canada, Norge, Sverige og Finland. TRUCOM har hatt et samarbeid med Digsscore, Universitetet i Bergen, som gjennomførte prosjektets spørreundersøkelser. Videre har TRUCOM har hatt en vitenskapsassistent i perioden 2022-2024 som har hatt administrative oppgaver, systematisering av både kvalitative og kvantitative data, samt vært medforfatter på en av de fagfellevurderte artiklene (Skogerbø m.fl forthcoming).

Prosjektet har vært søkt gjennomført i henhold til prosjektbeskrivelsen, men covid-19 gjorde at forskningen ble noe utsatt og det ble søkt om forlengelse av prosjektperioden. Dette medførte også at intervjudata i stor grad har blitt samlet inn digitalt istedenfor på fysiske møtepunkter, noe som frigjorde arbeidskapasitet mens økonomisk forbruk ble noe lavere enn budsjettert. Prosjektet TRUCOM har vært tilknyttet Institutt for barnevern og sosialt arbeid, og har vært finansiert av Norges forskningsråd.