Sætrum, A, Kaiser, S, Martinussen, M. User satisfaction with antenatal care in Norway. Birth. 2023; 00: 1-9. https://doi.org/10.1111/birt.12768

Sammendrag: I Norge tilbys svangerskapsomsorg gratis i kommunen. Tilfredshet med omsorgen anses som en viktig prediktor for bruk av helsetjenester. Målet med denne studien var å undersøke kvinners tilfredshet med svangerskapsomsorg og å identifisere faktorer som predikerer generell tilfredshet med tjenesten.

Totalt 611 kvinner fullførte en undersøkelse som samlet informasjon om demografiske variabler, svangerskapsvariabler og aspekter ved svangerskapsomsorgen; den inneholdt også ett åpent spørsmål. Det ble utført en hierarkisk multippel regresjonsanalyse for å forutsi generell tilfredshet med svangerskapsomsorg basert på fire spesifikke skalaer: Brukerdeltakelse, Tilgjengelighet, Informasjon og Jordmor, justert for demografiske variabler.

Undersøkelsesresultatene viste at 95% av kvinnene var tilfredse med svangerskapsomsorgen generelt. Den vordende mors alder, å ha norsk som morsmål, og skalaene Brukerdeltakelse, Informasjon og Jordmor var alle signifikante prediktorer for generell tilfredshet med svangerskapsomsorg. Åpne kommentarer fra brukerne understreket den viktige rollen jordmødre spiller i svangerskapsomsorgen.

Resultatene av denne studien indikerer at kvinner som mottok svangerskapsomsorg i Norge, var tilfredse med omsorgen de mottok. Jordmødrene hadde en viktig rolle, og deres mellommenneskelige og faglige kompetanse ble høyt verdsatt av vordende mødre. Funnene tyder også på at det fortsatt er muligheter for å forbedre tilfredsheten med svangerskapsomsorg, for eksempel ved å øke fokuset på mental helse under svangerskapskonsultasjonene.

Kaiser, S., Lillevik, C. C., Jakobsen, K., Hansen, M. B., Martinussen, M. (2020). Parent satisfaction with child health centres for children 0–5 years old in Norway: A cross-sectional study. Nordic journal of nursing research 2021. s1-8.  https://doi.org/10.1177/20571585211031133

Sammendrag: I Norge har alle barn krav på regelmessige helsekontroller. Disse kontrollene gjennomføres av helsestasjoner for barn 0–5 år. Målet med denne studien var å undersøke foreldres tilfredshet med helsestasjoner for barn 0–5 år og å identifisere faktorer som fører til fornøyde brukerne av tjenesten. Utvalget var 1654 foreldre som besøkte helsestasjonen for barn 0–5 år med barna sine. I artikkelen presenteres deskriptive statistikk (f.eks. gjennomsnitt og standardavvik og frekvensfordelinger) i tillegg til resultater fra en hierarkisk multippel regresjonsanalyse. Sist nevnte ble utført for å predikere den generelle evalueringen av tjenesten (hvor fornøyd brukerne var) med fire brukertilfredshetsskalaer (dvs. brukermedvirkning, helsesøster, tilgjengelighet og informasjon). 

De fleste brukerne var fornøyde med helsestasjoner for barn 0–5 år (95 %) og med den hjelpen de fikk (91 %). Spesielt de ulike spørsmålene som målte fornøydhet med helsesykepleier fikk gode vurderinger (> 90 %). Alle fire skalaene for brukertilfredshet var signifikante i prediksjonen av den samlede evalueringen av tjenesten. Den viktigste faktoren var skalaen som målte fornøydhet med helsesøster følget av informasjon, brukermedvirkning og tilgjengelighet. 

Brukere av helsestasjoner for barn 0–5 år ser ut til å være svært fornøyd med tjenesten og spesielt med helsesøster. Hvordan helsesykepleier oppfattes av brukerne ser ut til å være den viktigste faktor knyttet til generelle fornøydhet med tjenesten.

Kaiser, S., Patras, J., Adolfsen, F., Richardsen, A. M. & Martinussen, M. (2020).  Using the Job Demands–Resources Model to Evaluate Work-Related Outcomes Among Norwegian Health Care Workers. SAGE Open, 1-11. https://doi.org/10.1177/2158244020947436

Sammendrag: Tradisjonelt har forskningen på arbeidsmiljø og utbrenthet fokusert mye på de negative eller sykdomsfremkallende sidene ved arbeidsmiljøet. En annen tilnærming er at man studerer motsatsen til utbrenthet, nemlig engasjement og faktorer som skaper dette. En modell som beskriver forholdene mellom ressurser og krav på arbeidsplassen og både engasjement og utbrenthet er Jobbkrav-ressurs-modellen (JD-R-modellen). Ifølge JD-R modellen fører jobbkrav til utbrenthet som igjen fører til negative organisatoriske utfall og jobbressurser fører til engasjement som igjen fører til positive organisatoriske utfall.

I denne studien ble det undersøkt sammenhengen mellom hvordan ansatte i ulike helse- og sosial yrker vurderte jobbkrav og jobbressurser opp mot trivsel i deres arbeid. I studien ble Jobbkrav-ressurs-modellen (JD-R-modellen) benyttet blant 489 personer. Samtlige jobbet i offentlige helsetjenester for barn og deres familier. I studien undersøkte vi ulike variabler relatert til jobbkrav og jobbressurser og jobbtilfredshet, intensjon om å slutte i jobben og tjenestekvalitet som organisatoriske utfall.

Resultatene fra studien var som forventet og i samsvar med JD-R-modellen, hvor både jobbkrav og jobbressurser viser seg å være viktig for ansattes trivsel i jobben og for organisatoriske utfall.

Kaiser, S., Skjesol, I., Sætrum, A., Adolfsen, F. & Martinussen, M. (2020). Parent Satisfaction with the Open Kindergarten in Norway. International Journal of Health Promotion and Education, 0(0). http://dx.doi.org/10.1080/14635240.2020.1775674

Sammendrag: Mange kommuner har åpen barnehage som en del av tjenestetilbudet til småbarnsfamilier for eksempel som en del av familiens hus. Åpne barnehager er møteplasser for barn i alderen 0 til 6 år og deres foreldre. De åpne barnehagene kan besøkes uten avtale eller påmelding på forhånd. Denne studien undersøker hvordan foreldrene opplever den åpne barnehagen, tilfredshet, fagpersonene som arbeider der, og utbytte for både dem og barna.

Brukerundersøkelsen ble gjennomført i 11 norske kommuner. Totalt 292 foreldre eller foresatte besvarte spørreskjemaet (svarprosent 56 %). De fleste deltakerne var mødre med barn i alderen 0-2 år.

Alt i alt var 96 % av de foresatte fornøyd eller svært fornøyd med den åpne barnehagen. De fleste syntes at den åpne barnehagen var nyttig for dem selv (84 %) og for barnet (86 %). Mest fornøyd var de foresatte med de ansatte og med at barna trivdes godt i den åpne barnehagen.

Resultatene viser at den åpne barnehagen spiller en viktig rolle for mange småbarnsfamilier og at den oppleves som nyttig for både barna og de voksne.  Den åpne barnehagen kan dermed sees på som en helsefremmende arena i kommunen som supplerer de ordinære tjenestene med et svært populært tilbud.  

Bulling, I.S. & Berg, B. (2018). “It's our children!” Exploring intersectorial collaboration in family centres. Child & Family Social Work 23(4): 726-734.  https://doi.org/10.1111/cfs.12469

Sammendrag: Tjenester som gis til barn og unge blir ofte beskrevet som fragmenterte. For å møte denne utfordringen etableres ulikef ormer for samarbeid mellom sektorer og tjenester. Familiesentrene er et eksempel på en slik samarbeidsmodell. Denne artikkelen ser nærmere på utfordringene i å utvikle samhandling på tvers av sektorer for å etablere helhetlige familiestøttende tjenester.

I artikkelen utforsker vi hvordan profesjonelle og ledere i sentrene forstår tverrsektoriell samhandling, og hvilken betydning dette kan ha for graden av samhandling på tvers i sentrene. Artikkelen bygger på en kvalitative studie i tre familiesenter. Datamaterialet besto av intervju og feltnotater fra deltagende observasjon.

Tjenestene som var inkludert i sentrene kom fra ulike sektorer i kommunen. Dette ga utfordringer når det gjaldt ledelsen av sentrene. Der det ikke var et felles budsjett var det behov for enighet mellom lederne i et lederteam for å utvikle nye tilbud. Dette resulterte ofte i at avgjørelsene ikke ble tatt og diskusjoner om nye satsningsområder pågikk over lang tid. Både lederne og ansatte opplevde det som utfordrende å holde det tverrsektorielle arbeidet i gang. Et av de sentrale områdene som diskuteres i artikkelen er hvordan dette arbeidet ses i forhold til det ansatte og ledere omtaler som «de egentlige oppgavene». Hva lederne vektla så ut til å ha stor innvirkning på hvilke praksiser som ble vedlikeholdt og videreutviklet og hvilke praksiser som gradvis forvitret.

Artikkelen vektlegger spesielt behovet for å løfte diskusjonene om hensikten med det tverrsektorielle samarbeidet. Vi argumenterer for å se på samhandlingen som en læringsprosess der alle deltakerne skal bidra til å skape noe nytt. Det vil kunne gi en gjensidig avhengighet som kan gi et mer dynamisk samarbeid og bedre utnyttelse av den tverrfaglige kompetansen som finnes i familiesentrene. Artikkelen legger også vekt på behovet for å vurdere hvilke organisatoriske strukturer sentrene skal ha, særlig med fokus på ledelse av sentrene.

Sabine, K., Joshua, P., & Monica, M. (2018). Linking interprofessional work to outcomes for employees: A meta‐analysis. Research in Nursing & Health, 41, 265-280. https://doi.org/10.1002/nur.21858

Sammendrag: Denne metaanalysen undersøker sammenhengene mellom tverrfaglig arbeid (teamarbeid, samhandling, samarbeid og sykepleier-lege samarbeid) og stress, autonomi, utbrenthet, engasjement, jobbtilfredshet, ønske om å slutte i jobben og opplevd tjenestekvalitet. Et systematisk litteratursøk resulterte i 45 artikler som rapporterte resultater for 53 uavhengige utvalg. Alle artiklene som ble inkludert studerte ansatte i helse og sosial sektor og de fleste ansatte var sykepleier som jobbet i sykehus.

Alle gjennomsnittlige korrelasjoner var i forventet retning. De sterkeste sammenhenger ble funnet mellom tverrfaglig arbeid og opplevd tjenestekvalitet (gjennomsnittlig r  = .46), autonomi (gjennomsnittlig r = .38) og jobbtilfredshet (gjennomsnittlig r = .36). Dessuten var tverrfaglig arbeid positiv korrelert med engasjement (gjennomsnittlig r = .33) og negativ korrelert med utbrenthet (gjennomsnittlig r = -.22).

Resultatene fra moderator analysene tyder på at teamarbeid er mer betydningsfullt når det gjelder prevensjon av utbrenthet og ønske om å slutte i jobben enn sykepleier-lege samarbeid da det hadde en sterkere negativ sammenheng med disse to variablene.

Alt i alt støtter funnene antagelse om at tverrfaglig arbeid er en jobb resurs for ansatte i helse og sosial sektor. Jobb resurser er viktig da de fremmer engasjement, læring og utvikling og bidrar til jobbtilfredshet.

Bulling, I. S. (2017) En mangfoldig møteplass. Åpen åpenbarnehage som integreringsarena. BARN (ISSN 0800-1669), 35(2-3), 73-87. En mangfoldig møteplass- åpen barnehage som integreringsarena. https://doi.org/10.5324/barn.v35i2-3.3670

Jeg sitter på gulvet i et rom fylt til randen av mennesker. Voksne og små barn. Jeg lukker øynene og hører et mylder av stemmer, noen snakker somali, en snakker tysk med datteren sin, to damer snakker fransk i et hjørne, det er flere språk jeg ikke kjenner igjen, mange snakker norsk. Noen med sterk aksent. Jeg åpner øynene og tar inn resten av bildet. Inn gjennom døren kommer en mann med nystrøket skjorte og press i dressbuksa, i hendene har han to kopper kaffe. Han går forsiktig rundt lekende barn og foreldre som sitter på gulvet, med retning mot en ledig stol nesten i hjørnet av rommet. På gulvet foran stolen sitter en mann, kledd i hettegenser. Ermene er trukket opp til albuen, og avdekker armer der hver centimeter er fylt med tatoveringer. «Jeg regnet med at du også ville ha en kaffe» sier mannen med nystrøket skjorte og gir den ene koppen til mannen på gulvet. Stadig kommer det nye mennesker inn i rommet. De som allerede har funnet seg en plass hilser og gjør plass mellom leker og mennesker. (Feltnotat)

Sammendrag: Denne artikkelen utforsker lavterskeltilbudet Åpen barnehage, en møteplass for barn og deres omsorgspersoner, og diskuterer hvordan slike møteplasser kan fremme integreringsprosesser.

Integrering har vært en sentral politisk føring på innvandringsfeltet over flere tiår, men det legges ulikt innhold i begrepet. Artikkelen tar utgangspunkt i et relasjonelt integreringsbegrep, der fokuset er på det som skjer i møtet mellom minoritet og majoritet. Dette perspektivet på integrering innebærer et gjensidig ansvar fra begge parter, som motsats til en forståelse der individet forventes å «integrere seg» inn i et etablert og uendret samfunn.

De åpne barnehagene i denne studien er en del av tjenestene i Familiens hus, en familiesentermodell med samlokaliserte kommunale tjenester for barn, unge og deres familier. Denne artikkelen inngår i doktorgradsprosjektet Familiens hus som arena for helsefremming.

Tre senter har deltatt i studien, valgt ut for å sikre variasjon i materialet. Datamaterialet som danner grunnlaget for analysene i artikkelen er feltnotater fra deltakende observasjon i de åpne barnehagene, og intervju med ansatte og foreldre som benytter tilbudet. Artikkelen utforsker samhandlingen mellom menneskene som møtes i de åpne barnehagene, og viser hvordan små situasjoner i lek og hverdagsaktiviteter kan ha betydning for integreringsprosesser.

Studien viser at åpne møteplasser som er attraktive for mange ulike mennesker kan bidra til en opplevelse av tilhørighet. I et integreringsperspektiv er det vesentlig å etablere møteplasser der minoritets- og majoritetsbefolkningen møtes. Gjennom å utforske slike arenaer kan vi bygge forståelse for hva åpne møteplasser kan bidra med, og forstå mer av hva som er viktig for at ulike mennesker ønsker å delta på slike arenaer.

Kaiser, S., Ekelund, B. Z., Patras, J., & Martinussen, M. (2016). Psychometric properties of the Norwegian short version of the Team Climate Inventory (TCI). Scandinavian Journal of Organizational Psychology, 8, 18-28.

Sammendrag: Artikkelen er en evaluering av en kortversjon av spørreskjemaet Team Climate Inventory (TCI). Spørreskjemaet består av 14 spørsmål fordelt på fire faktorer; visjon, deltakende sikkerhet, oppgaveorientering og støtte for innovasjon. Vi har undersøkt reliabilitet og faktorstrukturen i et norsk utvalg av 1390 ansatte som arbeider i ulike organisasjoner. Reliabiliteten i form av Chronbach’s alpha var god for totalskåren, adekvat for tre skalaene og ikke adekvat for en skala (støtte for innovasjon). Resultater fra faktoranalysen indikerte godt samsvar mellom den teoretiske modellen og data. Dermed er kortversjon av TCI et godt måleinstrument for å kartlegge teamklima i organisasjoner og i vitenskapelige undersøkelser.

Team Climate Inventory (TCI) er et spørreskjema som kan anvendes for å måle klimaet i et team. Visjon betyr at det er viktig at teamet har klart definerte mål som er forstått, akseptert, og verdsatt av alle medlemmene. Deltakende sikkerhet henviser til at det er viktig at medlemmer føler seg trygge til å foreslå nye ideer og til å delta i beslutninger. Oppgaveorientering henviser til at medlemmene er villige til å fokusere på oppgaver og til å oppnå et best mulig utfall. Den siste faktoren, støtte for innovasjon, innebærer at medlemmene aksepterer og støtter nye ideer eller innovative forsøk.

Originalversjonen har blitt utviklet av Anderson og West i 1994 og består av 38 spørsmål. Rettighetshaver i Norge er Døscher, Ekelund og Taylor, Human Factors AS i Oslo.

Bulling, I. S, (2016). Stepping through the door- Exploring Low-threshold Services in Norwegian Family Centres. https://doi.org/10.1111/cfs.12343

Sammendrag: Denne artikkelen utforsker lavterskeltjenester i norske familiesenter. Fokuset er på hva som har betydning for tilgjengelighet og deltagelse i lavterskeltjenestene. Å etablere lavterskeltjenester har vært en av strategiene norske kommuner har valgt for å bedre tilgjengeligheten til tjenesteapparatet. Målet er å fremme helse og utjevne sosiale forskjeller.

Lavterskeltjenestene som inngår i denne studien er en del av tilbudet i Familiens hus, en familiesentermodell med samlokaliserte kommunale tjenester for barn, unge og deres familier. Tre senter har deltatt i studien, valgt ut for å sikre variasjon i materialet. To lavterskeltjenester er inkludert fra hvert senter. Datamaterialet som danner grunnlaget for analysene i artikkelen er feltnotater fra deltakende observasjon i familiesentrene, og intervju med ansatte og foreldre som benytter tilbudene. Artikkelen inngår i doktorgradsprosjektet Familiens hus som arena for helsefremming.

Funnene i studien blir presentert i fire kategorier som synliggjør foreldre og ansattes perspektiv på hva som har betydning for deltagelse i lavterskeltjenestene: Tilgjengelighet, lavt nivå av byråkrati, samhandlingskompetanse og en inkluderende setting. Både foreldre og ansatte opplever at tjenestene har lav terskel for deltagelse. Samtidig er det fortsatt terskler som står i veien for tilgang og deltagelse. Studien viser betydningen av å kartlegge tersklene fra flere perspektiv, anerkjenne dem samt bygge strategier for å senke dem.

Martinussen, M., Kaiser, S., Adolfsen, F., Patras, J., & Richardsen, A. M. (2017). Reorganisation of healthcare services for children and families: Improving collaboration, service quality, and worker well-being. Journal of Interprofessional Care, 31, 487-496. https://doi.org/10.1080/13561820.2017.1316249

Sammendrag: Høsten 2008 ble det gjennomført en omfattende kartlegging og analyse av tjenestene til barn og unge i Asker kommune. Gjennom dette arbeidet ble det avdekket et behov for å foreta endringer hva angår tverrfaglig samarbeid, og samordning av en rekke tjenester rettet mot barn og unge. Som en følge av dette vedtok kommunen å etablere en Barne-og familieenhet som ble åpnet 1. januar 2011. Den inneholdt fire avdelinger: Forebygging – Barn (svangerskap, helsetjenester, Home-Start, fysio- og ergoterapi), Avdeling skolebarn og ungdom (skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom/gutter, utekontakt, fritidsklubber m.m.), Pedagogikk (PPT, logopeder, spesialpedagogisk førskoleteam og et ambulerende lærerteam) og Tiltak (psykisk helse, familieveiledning m.m.). Enheten har organisert det tverrfaglige samarbeidet blant annet gjennom det de kaller Tverrfaglig samarbeidssystem: https://www.asker.kommune.no/organisasjonskart/
oppvekst-og-utdanning/barne--og-familieenheten/tverrfaglig-samarbeid/

I studien følges ansatte i Barne- og familieenheten i Asker kommune over en toårs periode fra før enheten ble etablert til den nye organisasjonen var på plass. Ved siste måling deltok til sammen 122 ansatte (93% kvinner) fra ulike profesjoner. Resultatene viste at samhandling mellom ulike tjenester hadde bedret seg etter etableringen av enheten, og tilsvarende ble også nærmeste leder vurdert mer positivt. Nivået av jobb-konflikt gikk ned og kvaliteten på tjenesten ble vurdert høyere av de ansatte. Det var ingen signifikante endringer i arbeidsmiljøvariabler som utbrenthet og jobbtilfredshet. Resultatene indikerer en positiv utvikling i samhandling og kvalitet i tråd med målsetningene i prosjektet.