Helsetjenestens bærekraft kan trues av medisinsk overaktivitet. Derfor har Allmennmedisinsk Forskningsenhet ved UiT startet et tverrfaglig, nasjonalt forskningsnettverk om overdiagnostikk og bærekraft i helsetjenesten. Nettverket skal samarbeide om prosjektsøknader og opplysningsarbeid, og består av humanister, samfunnsvitere og leger fra både primær- og spesialisthelsetjenesten og fra helsetilsynet.

Det er lett å tenke at det er best å oppdage sykdom tidlig, helst før den har oppstått. Men overdiagnostikk fører til at folk unødvendig blir pasienter, ved at de får påvist «unormale funn» og «risikofaktorer», som ikke i seg selv ville ført til symptomer, sykdom eller forårsaket død. Det er også vanlig å anta at mer helsetjenester gir bedre helse. Men fortsatt økning i et allerede godt medisinsk tilbud gir til slutt ingen ekstra nytte. Hvis økningen likevel fortsetter, kan den tilmed skade.

Overdiagnostikk kan handle om overdefinisjon, ved at grenseverdier settes ned eller at sykdomsdefinisjoner utvides. Eksempler er stadig lavere grenser for «normalt» blodtrykk, blodsukker eller kolesterol. Når nesten alle har «forhøyede» verdier, vil hele helsetjenestens kapasitet gå med til kontroll av friske. Det er selvsagt ikke bærekraftig. Samtidig fører nye diagnoser som pre-diabetes og lavgradig kreft til at stadig flere tilbys årelang oppfølging, ofte fulgt av høygradig engstelse.

Gjennom ny og følsom teknologi kan man oppdage stadig flere og mindre avvik, f.eks. små svulster i skjoldbruskkjertelen eller binyrene, knuter eller små blodpropper i lungene.  Noen av disse avvikene vil kunne utvikle seg og forårsake symptomer eller død. Andre vil gå tilbake, forbli stasjonære eller utvikle seg så langsomt at de aldri fører til symptomer eller uhelse i pasientens gjenværende levetid. Når slike avvik påvises, kan vi oftest ikke vite hva slags forløp de vil få. Dermed fører de ofte til videre undersøkelser og behandling, som kan påføre pasienter mer skade enn nytte. En tredje vei til overdiagnostikk er at vanlige personlighetstrekk, menneskelige følelser og reaksjoner på livshendelser blir til diagnoser.

Kontaktpersoner i nettverket

John Brodersen (leder)
May-Lill Johansen