Andreassen fant paradoksale kilder til motstandskraft, som å finne styrke i tristhet og motgang, og framhever ungdommenes evne til å uttrykke, kroppsliggjøre og praktisere et fremtidshåp, i dyp bevissthet om livets usikkerhet. Hun anbefaler å lete etter markører for håp når man forsker på ungdom i sårbare posisjoner, for å bedre få tak på kompleksiteten i deres erfaringer. Å forstå den eksistensielle betydningen av fremtidshåp, hvordan motgang kan være kilde til motstandskraft og hvordan et kreativt fellesskap kan fremme livsmot tross harde livsvilkår, er relevant både for allmennleger og annet helsepersonell, også i Norge.

Les mer her.