I de første pasientmøtene beskriver studentene seg som små og sårbare, og beboerne som urovekkende og ukjente. Etter å ha vært med i pleie og blitt kjent med pasientene, beskriver studentene dem som individer, og seg selv som ansvarlige omsorgspersoner. Men når studentene seinere må forholde seg til stinkende avføring, agiterte utfall og alderdommelig nakenhet, beskriver de igjen pasientene som problematiske objekter og seg selv som overveldet og sårbar.

I følge Julia Kristevas teori om abjeksjon kan opplevelse av frykt eller avsky som reaksjon på kroppslig eller mental grenseoverskridelse føre til tap av empati. Artikkelen konkluderer med at det er viktig i utdanningen av medisin- og helsefagstudenter å forberede dem på slike situasjoner, slik at de kan lære seg å behandle pasienter med verdighet og medfølelse, også når de vekker frykt eller avsky.

Artikkelen kan leses her: Identity construction in medical student stories about experiences of disgust in early nursing home placements: a dialogical narrative analysis