Formål:

Formålet med prosjektet er å bedre beskrive diagnostisk nytte av bilyder. En bedre forståelse av diagnostisk nytte av bilyder vil kunne bidra med å redusere unødvendige henvisninger til spesialisttjenester for videre utredning og bedre oppdage pasienter som trenger behandling på sykehus.

Problemstilling:

Bilyder ved hjerteauskultasjon er et vanlig funn i allmennpraksis. Forekomsten øker med
alder og kan være knyttet til hjerteklaffefeil som i noen tilfeller kan kreve kirurgisk
behandling. Gullstandard for diagnosen av hjerteklaffefeil er ekkokardiografi og ikke sjeldent fører et funn av en bilyd hos en pasient til en henvisning til spesialistvurdering. Mange av disse henvisninger viser ingen alvorlig klaffefeil. Samsvar mellom tilstedeværelse av bilyd og alvorlig hjerteklaffefeil er ikke godt beskrevet i litteraturen.

Metodevalg:

Studie 1: Inter og intra-observer enighet ved beskrivelse av hjertelyder.
Vi skal samle 30-40 leger og medisinstudenter som skal lytte på og klassifisere 40
hjertelydopptak, der halvparten har en hjertebilyd. Enighet legene imellom og mellom legene og en referanseklassifisering vil bli beregnet, også hvor enige legene er med seg selv når de skal klassifisere lydene for andre gang. Kappa-statistikk vil bli benyttet. Som et sekundært mål skal vi undersøke om spesialitet og erfaring påvirker klassifisering av hjertelyder.

Studie 2: Diagnostisk verdi av hjertebilyder for å predikere hjerteklaffefeil
På Tromsø undersøkelsen ble det tatt opp hjertelyder fra et tilfeldig utvalg av cirka 2000 Tromsøværinger i alder 40-84. Disse deltakere ble i tillegg undersøkt med ekkokardiografi.
Diagnostisk nytte med henblikk på klaffefeil, basert på ekkokardiografi, blir beskrevet
(sensitivitet og spesifisitet). Betydning av andre pasientkarakteristika vil bli analysert, blant
annet i multivariabel analyse.

Studie 3: Sammenheng mellom tilstedeværelse av hjertebilyder og hjertesvikt,
symptombyrde og selvrapportert sykdom. I denne studien skal vi analysere om tilstedeværelse av bilyder har en sammenheng med hjertesvikt uavhengig av påvist hjerteklaffefeil. Vi skal også undersøke eventuelt sammenheng med symptombyrde (selvrapportert helse, dyspné, brystsmerter), og sammenhengen med andre diagnoser med utgangspunktet i selvrapportert sykdom. Vi skal bruke regresjonsmodeller og multivariabel analyse.