Droneteknologi, ingeniør - bachelor

Varighet: 3 år

Droneteknologi, ingeniør - bachelor

Varighet: 3 År

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du

Synes du droner og teknologi er spennende? Droneteknologi er en praktisk og allsidig ingeniørutdanning hvor du både lærer å fly droner som en profesjonell dronepilot, og du lærer om de tekniske systemene som får droner til å fungere. Du lærer å programmere autonome droner, du blir godt kjent med regelverket for ubemannet luftfart og du gjennomfører dine egne droneoppdrag. Droner gir fantastiske muligheter til å kartlegge terreng, fotografere bygninger eller overvåke store områder fra luften, og derfor lærer du også om avanserte sensorer, om landmåling og 3D modellering. Droneteknologi ved UiT er et enestående og framtidsrettet ingeniørstudium for deg som vil ut å fly!

Spørsmål om studiet
E-post: studie-ivt@hjelp.uit.no

WIN_20171012_13_04_19_Crop.jpg
Kåre Edvardsen

Førsteamanuensis ved Institutt for Automasjon og Prosess

  • Telefon: +4777660269
  • Campus: Tromsø

Studiet består av to hoveddeler; en ingeniørdel og en operativ del. De fleste emnene som inngår i ingeniørdelen tas sammen med studentene i automasjon. I disse emnene lærer man grunnleggende matematikk, fysikk og programmering. Dette er kunnskap som siden kommer til nytte innen:

  • El-lære og elektronikk
  • Programmering av mikrokontrollere og små datamaskiner, for kunne konstruere kontrollsystemer og nyttelaster.
  • Reguleringsteknikk, som er fundamentalt for dronenes funksjon.
  • Fjernmåling

I den operative delen av studiet (emner med FLY-kode) lærer man om

  • Regelverk knyttet til bruk av droner,
  • Hvordan man flyr droner av typen multirotor (fixed wing som valgfag),
  • Hvordan man planlegger og vurderer risiko ved en større droneoperasjon.

I den operative delen av studiet vil man kunne teste ut det man lærer i ingeniørdelen ute i felt, slik at man også lærer hvordan temperatur, vind eller andre faktorer påvirker dronen eller måleinstrumentene som er festet på den.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

K-1: Bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen ubemannede luftfartøy.

K-2: Grunnleggende kunnskaper innen matematiske, naturvitenskaplige, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i problemløsninger med ubemannede luftfartøy.

K-3: Kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

K-4: Inngående kunnskap om lover og regler som gjelder bruk av ubemannede luftfartøy.

K-5: Bred kunnskap om aerodynamikk, navigasjon, systemer, operasjonelle prosedyrer, planlegging av operasjoner og instrumentering for operasjoner med ubemannede luftfartøy.

K-6: Kunnskap om nyttelaster, styre-, kommunikasjons- og overvåkningssystemer.

K-7: Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor droneteknologi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor operasjoner med ubemannede luftfartøy.

K-8: Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter:

F-1: Kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger knyttet til bruk av ubemannede luftfartøy, og begrunne sine valg.

F-2: Har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid innenfor droneteknologi.

F-3: Kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

F-4: Kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette både skriftlig og muntlig, slik at det belyser en problemstilling.

F-5: Kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

F-6: Kan operere ubemannede luftfartøy etter gjeldende lover, regler og operasjonelle prosedyrer.

F-7: Har grunnleggende ferdigheter i hvordan man flyr ubemannede luftfartøy manuelt, og gode ferdigheter i bruk av bakkestasjoner.

F-8: Kan konstruere nyttelaster, styre-, kommunikasjons- og overvåkningssystemer, og løse drifts- og vedlikeholdstekniske problemer både av teoretisk og praktisk karakter.

Generell kompetanse:

G-1: Har innsikt i sikkerhetsmessige, miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser ved bruk av ubemannede luftfartøy, og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G-3: Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.

G-4: Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor droneteknologi og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Du finner eksempler på hvilke jobber våre studenter har fått, og info om hvilke arbeidsoppgaver det innebærer under «Mer info om studiet» -> «Utdannede droneingeniører»

Studiet er rettet mot deg som ønsker å jobbe med droner i for eksempel media, kartlegging, prosjektering eller innen forskning og utvikling. Droner brukes til inspeksjon av kraftledninger, bygninger og konstruksjoner som er vanskelig tilgjengelig på annet vis. Droner brukes til fotografering slik at man kan lage kart eller 3D-modeller av bygninger. Det gjøres også spektakulære filmopptak ved hjelp av droner. Med droner kan geologen overvåke rasutsatt terreng, naturforvaltningen kan vurdere dyrebestanden, bonden kan undersøke åkeren sin, entreprenøren kan dokumentere naturinngrep, arkeologen får oversikt over utgravingene og redningsmannskaper kan søke etter savnete personer.

Bransjen har behov for ansatte som kan planlegge og utføre slike droneoperasjoner, både ved manuell flyging og ved bruk av autopiloter. Bransjen har også behov for ansatte som kan ha ansvar for at dokumenter knyttet til en bedrifts dronegodkjenning til enhver tid er godkjent etter gjeldende regelverk, og som sørger for at droneoperasjonene er innenfor de rammene som settes av myndighetene. Konkrete jobber knyttet til dette som våre studenter har fått er blant annet:

  • Flyoperativ inspektør innen ubemannet luftfart hos Luftfartstilsynet (Bodø)
  • Fagansvarlig og prosjektleder for RPAS og ROV hos HRP (Oslo)
  • Operativ leder RPAS hos Sikt Eiendom (Tromsø)

RPAS: Remotely piloted aircraft system

ROV: Remotely operated vehicle

Utviklingen innen droneteknologi skjer raskt med bedre presisjon, større rekkevidde, økt nyttelast og selvstyrende fartøy. I tillegg til hyllevare-droner utvikles det også spesialiserte droner med avansert sensorteknologi. Det er behov for ingeniører som kan konstruere nyttelaster, som forstår styre-, kommunikasjons- og overvåkningssystemer, og som kan løse driftstekniske problemer knyttet til droner. Den tekniske kompetansen som ingeniør gjør at du som ferdig utdannet droneingeniør også har denne kompetansen, og dermed kan ta jobber som systemutvikler hos firma som spesialdesigner droner til ulike formål eller teknisk leder hos en godkjent droneoperatør med ansvar for sensorer og måleinstrumenter. Konkrete jobber knyttet til dette som våre uteksaminerte studenter har fått er blant annet:

  • Teknisk utvikler hos Meteomatics (Sveits)
  • Prosjektingeniør hos CAN AS
  • Produksjonstekniker hos FLIR Systems (Lillestrøm)

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, og Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 (HING)

Søkere som kan dokumentere ett av følgende kvalifiserer også for opptak:
- generell studiekompetanse og bestått realfagkurs, eller
- bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning, eller
- 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/99 og tidligere studieordninger

Flere opptaksveier: Mangler du studiekompetanse, nødvendige realfag eller har fagbrev kan du likevel kvalifisere for opptak til ingeniørstudier. Sjekk hva som gjelder for deg

Søkere som er over 25 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfrist: 1. mars

Krav til realkompetanse:

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

  • Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
  • Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
  • Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
  • Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

*) Relevante fagområder kan være:

  • Automatiker
  • Avionikker
  • Dataelektroniker
  • Elektriker
  • Elektroreparatør
  • Energimontør
  • Heismontør
  • Produksjonselektroniker
  • Romteknolog
  • Serviceelektroniker
  • Signalmontør
  • Tavlemontør
  • Telekommunikasjonsmontør
  • Togelektriker
  • Vikler

Spesielle opptakskrav (HING) er absolutt og må dokumenteres. All dokumentasjon (arbeidsattester, fagbrev, eksamener mv.) må lastes opp innen søknadsfristen som er 1. mars for realkompetansesøkere. Unntak er eksamener/praksis som avvikles i løpet av våren - som kan ettersendes innen 1. juli.

Undervisningen baserer seg på forelesninger, selvstendige øvingsoppgaver, gruppeoppgaver, laboratoriearbeid, simuleringsprogram og større prosjekter. Gjennom FLY-emnene tas studentene gjennom et flyprogram hvor de får utviklet og trent sine ferdigheter som piloter. For en rekke emner må et visst antall obligatoriske øvinger være godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Informasjon om eksamensform for de enkelte fagene er gitt i emnebeskrivelsene.

Studiet droneteknologi gir deg grunnlag for opptak til blant annet

  • 2-årig master i teknologi Aerospace Control Engineering ved UiT i Narvik
  • 2-årig master i ingeniørfag (sivilingeniør) Industriell kybernetikk ved NTNU i Trondheim
  • 2-årig master i teknologi (sivilingeniør) Technology and Safety in the High North ved UiT Tromsø
  • Tilsvarende studier ved andre læresteder innenfor relaterte fagområder som sensorteknologi, jordobservasjon og luftfart.

Det presiseres at de obligatoriske emnene kun gir grunnlag for opptak, og at flere av disse masterstudiene stiller krav til at man velger konkrete valgemner for å kvalifisere seg.