Romfysikk, sivilingeniør - master

STUDIESTED: Tromsø
Romfysikk-master-5-årig-sivilingeniør-Studiekatalog-380px-

Nordlyset er ett blant flere fenomener i jordas øvre polare atmosfære som oppstår på grunn av vekselvirkningen mellom jordas og solas atmosfære. Sivilingeniørstudiet i romfysikk handler om hvordan du kan bruke raketter, satellitter og bakkeinstallasjoner, som for eksempel radar, til å studere den øvre polare atmosfære og det nære verdensrom. Slike studier er viktige, både for å forstå vår egen planets atmosfære og overvåke dens forandringer, men også fordi det kan hjelpe oss å beskytte viktig infrastruktur. For eksempel er satellitter, som brukes til viktige oppgaver som kommunikasjon, navigasjon og jordobservasjon, utsatt for romvær, slik som utbrudd fra sola og geomagnetiske stormer. Dette påvirker både kommunikasjonen med, og posisjoneringen av satellittene. Kunnskap om romfysikk er viktig blant annet for å forutsi og korrigere for disse påvirkningene.

Fakta

Varighet:5 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:300
Gradsnavn:Master i teknologi/sivilingeniør
Opptakskrav:Generell studiekompetanse + SIVING
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 814
Søk studiet

Verdens beste ionosfæreradar

Fysikerne i Tromsø er med på å planlegge det som vil bli verdens mest avanserte radar for studier av den øvre atmosfære - EISCAT 3D. Se filmen om prosjektet!

Les mer om EISCAT 3D her!


I Tromsø har vi sterke tradisjoner i romfysikk med vekt på nordlys og vårt nære verdensrom. Nordlysobservatoriet dannet utgangspunktet for fysikkstudiet ved UiT Norges arktiske universitet, da det ble grunnlagt i 1972. Nordlysforskningen gir viktig inspirasjon til teknologimiljøet i byen, blant annet ved at den har gitt motivasjon til konstruksjon og bygging av EISCAT og en rekke andre radarer og raketter som brukes i studiet av nordlyset og ionosfæren. Romfysikk er også viktig for den stadig økende industrien som benytter seg av satellitter til kommunikasjon, navigasjon og jordobservasjon.

Sivilingeniørstudiet i romfysikk gir solid kunnskap i matematikk og fysikk med spesiell vekt på forhold i den øvre atmosfære og det nære verdensrom. Du får grunnleggende innsikt i mekanikk, elektromagnetisme og statistisk fysikk. Studiet inneholder viktige moduler innen signalanalyse og instrumentering, det siste med spesiell vekt på tolkning av data fra radarer og raketter, samt fra satellitter. Videre får du solid kunnskap om romfysiske og romrelaterte problemstillinger. Mot slutten av studiet kan du velge emner som gir mulighet for ytterligere fordypning.

Som eksempler på emner for masteroppgave nevnes:

  • Observasjoner med EISCAT av fenomener i den øvre polare atmosfæren, for eksempel ioneinstabiliteter, finstrukturer i nordlyset og romvær (dynamikk).
  • Eksperimentelle, teoretiske og numeriske studier av støvplasma i mesosfæren med raketter, mesosfæreradar (MORRO) og EISCAT-radarene.
  • Utvikling av eksperimentelle teknikker, spesielt for radarer, optisk instrumentering og raketter.
  • Teoretisk og numerisk analyse av fenomener i solvind og andre romplasma.
  • Eksperimentelle studier i laboratorieplasma, blant annet for rakettinstrumentering.

Studiet starter med grunnleggende emner i fysikk, matematikk, statistikk og informatikk. Dette gir en solid basis for videre spesialisering. Studiet inneholder både teori, laboratoriearbeid og praktiske prosjekter. I andre halvdel av studiet kan du velge ett interesseområde for mastergraden. Siste semester jobber du med en masteroppgave som kan utføres på universitetet, i industrien eller på en forskningsinstitusjon i Norge eller i utlandet. Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennom føring av kurs i sikkerhetsopplæring være obligatorisk før uttak av masteroppgaven.

Studieprogrammet består av tilsammen 300 studipoeng, 230 studiepoeng er fellesemner som er obligatorisk for alle studenter, og som danner et solid fundament for videre spesialisering mot prosjekt- og masteroppgave. Blandt valgmnene i spesialiseringsdelen av studiet må minst 10 studiepoeng være fra ikke-realfaglige valgemner. Emnet må være relevant for studiet og for seinere yrkesutøvelse. Mer informasjon om ikke-realfaglige valgemner finner du her.

Kunnskaper - Kandidaten:

  • har solid kunnskap i matematikk og fysikk som gir grunnlag for forståelsen av romfysikk og romteknologi
  • har solid kunnskap innenfor problemstillinger relatert til romfysikk og romteknologi, samt spesialisert innsikt i et avgrenset område
  • har særlig kunnskap om fysikken i den øvre atmosfære og det nære verdensrom
  • har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder
  • kan anvende kunnskap på nye områder innenfor romfysikk
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets metoder og nyere resultater fra den internasjonale forskningen på området

Ferdigheter - Kandidaten:

  • kan analysere romfysiske problemstillinger med utgangspunkt i fagområdenes teorier, metoder og resultater fra nyere forskning
  • kan integrere ny kunnskap og samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet og ufullstendighet
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og bruke disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan under veiledning gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innenfor romfysikk eller romteknologi I tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen romfysikk og/eller romteknologi

Generell kompetanse - Kandidaten:

  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets terminologi og uttrykksformer
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
  • kan arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk løsning av problemer innen romfysikk og romteknologi
  • kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innenfor naturvitenskap og teknologi

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R1 og R2 + Fysikk 1. Studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere.

Fordypning som tilsvarer programfagene, for eksempel studieretningsfagene 3MX + 2FY fra Reform 94, vil også fylle de spesielle opptakskravene.

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT Norges arktiske universitet tilbyr forkurs for ingeniørutdanning.

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april. Søknaden sendes elektronisk til Samordna opptak. Søknadskoden er 186 814. For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen.

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av tidligere utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt opp som student på studieprogrammet. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet.
Enkeltemnene i studieprogrammet har varierte undervisningsformer, gjerne forelesninger og øvelser, eventuelt også i kombinasjon med laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

I spesialpensa, på prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale.

Eksamensform varierer, men består som regel av en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med en hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen.

Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum hver tredje gang de gis. Oversikt over hvilke emner som skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets nettsider om kvalitet i utdanninga.

I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Praksis skal være godkjent før uttak av masteroppgave.

Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk.

For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og for å integrere internasjonale studenter i studiemiljøet, vil alle emner på 3000-nivå og enkelte på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk.

Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Vi har fagspesfikke avtaler med Aberystwyth University i Wales og University of Saskatcewan i Canada. Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig. Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av instituttet. Utvekslingsopphold anbefales gjennomført i fjerde studieår, men kan ved tilpasninger i utdanningsplanen gjennomføres på annet tidspunkt.

Mer informasjon om utveksling finner du her.

Romrelatert industri er i sterk utvikling i Norge, og det er forventet et stort behov for sivilingeniører i romfysikk de nærmeste årene. Du kan jobbe innen forskning og utvikling og har god og naturlig bakgrunn for jobber i private bedrifter, offentlige foretak og innen administrasjon. Kombinerer du sivilingeniørstudiet med praktisk-pedagogisk utdanning, blir du kvalifisert for stilling i videregående skole.
Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i fysikk, under forutsetning av tilfredsstillende karakternivå.


Kontakt

Liikanen, Laura


Førstekonsulent
Telefon: 77645550 laura.liikanen@uit.no

Norges største radarsystem planlegges i Skibotn

Forskningsrådet bevilger 288 millioner kroner til å bygge og drifte EISCAT 3D, et nytt radarsystem i Nord-Skandinavia. UiT Norges arktiske universitet koordinerer den norske innsatsen i det felleseuropeiske prosjektet, som vil bli viktig for romforskning og klimastudier.

Les mer om saken på uit.no.

Lyse tider for nordlyset

Foto: Njål GulbrandsenAurora Borealis - en skjønnhet i sitt best år: I år går vi inn i solar maximum, som betyr en periode med den høyeste solaktiviteten på elleve år, og det fører til spektakulære nordlysutbrudd i tiden framover.

Les artikkelen i Labyrint

Intervju med romfysikere i jobb
Utdannelse i fysikk ved UiT Norges arktiske universitet gir spennende jobbmuligheter. Les hva tidligere studenter  sier.

Gruppen forsker på hvordan instrumenter i satellitter/fly best kan brukes til å beskrive noe som foregår på jorda. I et prosjekt vi jobber med så prøver vi å beregne hvor mye snø som finnes i et område fra radarsatellittbilder.

 

June Lunde (Bredde: 180px)

Jeg jobber for tiden som avdelingsleder for teknologiavdelingen ved Andøya Rakettskytefelt. Teknologiavdelingen arbeider med utvikling, konstruksjon og produksjon av elektronikk- og mekaniske systemer. Hovedfokus er måleinstrumenter/sensorer og mekaniske løsninger som blir optimalisert for bruk i sonderaketter og ubemannede fly (UAS).

Les intervjuene med Tom Grydeland og June Lunde her.

Skip to main content