Artem får støtte fra EU til å forske på hybrid krigføring i cyberspace

Artem Galushko som er medlem av forskergruppa for Crime Control and Security Law (CCSL), har mottatt et Marie Skłodowska-Curie postdoktorstipend (MSCA-PF) for å forske på cyberkrigføring og kritisk infrastruktur.

Forskningen hans skal sette søkelyset på hybride aktørers aktiviteter i det digitale domenet. Dette omfatter blant annet cyberangrep mot offentlige institusjoner, private selskaper og sivil infrastruktur.

Artem forklarer oss at uttrykket «hybrid krigføring» er ment å dekke samtidig bruk av konvensjonelle militære styrker og ukonvensjonelle styrker innenfor samme væpnede konflikt. Hybride aktører brukes gjerne av stater for å unngå ansvar og omdømmetap.

Hybrid krigføring i cyberdomenet er i dag en integrert del av moderne krigføring, og utgjør ifølge Artem en økende trussel for sivile og for kritisk sivil infrastruktur. Han viser til to utviklingstrekk som underbygger påstanden om at cyberangrep gir økt risiko for sivile.

For det første gjennom nevnte cyberangrep mot sivil infrastruktur som kraftverk, helsesektoren, finansinstitusjoner og forvaltningens nettløsninger.

– Cyberangrepene mot norske sykehus er et eksempel på denne utviklingen, forklarer han.

Den digitale slagmarka er kun et klikk unna

For det andre innebærer militære cyberoperasjoner ofte en sterkere involvering av sivile. Et eksempel på dette er når sivile bruker mobilapplikasjoner for å sende informasjon om fiendtlige troppebevegelser. Artem viser til at denne utviklingen er et svært nytt fenomen og kan få uheldige konsekvenser.

– Dette kan dessverre brukes som et påskudd for å angripe sivile, påpeker han.

Det er ingen klar grense for om eller når sivile involvert i cyberoperasjoner i en væpnet konflikt mister sin beskyttelse etter krigens folkerett, slik som Genève-konvensjonen (III) om beskyttelse av krigsfanger og Genève-konvensjonen (IV) om beskyttelse av sivile personer.

Fordi denne trenden er såpass fersk, gir ikke folkeretten i dag en klar løsning på problemet.

– Et av målene i min forskning er dermed å identifisere de situasjonene der sivile og kritisk infrastruktur er mest sårbare, forklarer han.

Veien videre og forskningssamarbeid

Prosjektets overordnede mål er å utvikle en felles europeisk tilnærming for å motvirke hybrid cyberkrigføring. Dette vil han oppnå blant annet gjennom å identifisere hva som per i dag er «beste praksis» for å motvirke cyberangrep, og hvilke politiske beslutninger og normer som kan danne grunnlaget for digital sikkerhet i Europa. En tverrfaglig tilnærming er nødvendig for å oppnå disse målene.

– Her drar jeg stor nytte av å være medlem av forskergruppa for Crime Control and Security Law (CCSL) ved UiT, slår Artem fast!

Gjennom sin deltakelse i CCSL får Artem samarbeide med UiTs Institutt for informatikk, Max Planck instituttets Otto Hahn Research Group on Alternative and Informal Systems of Crime Control and Criminal Justice, European Criminology Group på Atrocity Crimes and Transitional Justice og andre tverrfaglige forskergrupper og nettverk.

Vi ønsker Artem lykke til, og ser frem til å følge med på forskningen hans de neste årene!

Syns du internasjonal rett og strafferett er spennende?

På masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT er folkerett et obligatorisk fag på 1. avdeling, på 2. avdeling er EU/ EØS rett et obligatorisk fag og på 4. avdeling er menneskerettigheter, strafferett og straffeprosess obligatoriske fag.

Spesialfag ved UiT er åpne for masterstudenter i rettsvitenskap fra UiT, UiO og UiB!

I høstsemesteret tilbys spesialfaget JUR-3626 INTERNATIONAL CRIMINAL LAW, ATROCITY CRIMES, AND TRANSITIONAL JUSTICE,
i vårmesteret tilbys spesialfaget JUR-3620 INTERNATIONAL LAW AND ARMED CONFLICT.

Det juridiske fakultet har et PhD-program i rettsvitenskap for den som virkelig vil fordype seg i en eller flere rettslige problemstillinger.

Fakultetet har blant annet forskergrupper innen Crime Control and Security Law og statsrett.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet