Rettsvitenskap - master

STUDIESTED: Tromsø
1redigert.jpg

Har du lyst til å jobbe med lov og rett? Er du samfunnsengasjert? Da vil jusstudiet kanskje være noe for deg! Samfunnet reguleres ved hjelp av rettsregler. Rett er ikke det samme som rettferdighet, men det er en nær sammenheng. Et demokrati kjennetegnes av rettssikkerhet, åpen og kontrollert utøvelse av makt, ytringsfrihet og respekt for menneskerettigheter og menneskeverd. I en slik stat må det finnes jurister som kan være kritiske til rettssystemet og har et historisk, internasjonalt og rettsteoretisk perspektiv. Den juridiske metode stiller ikke bare krav om evne til å analysere språk, men også til å se problemstillinger i et komplisert saksforhold, veie ulike argumenter og hensyn mot hverandre og vurdere hvordan reglene virker i samfunnet. En god jurist kjenner argumenter for og mot ulike løsninger både når det gjelder de store spørsmålene og de mer teknisk-juridiske. Å være interessert i samfunnet og i menneskers ve og vel vil være en styrke for en jusstudent og vil også gjøre studiet mer interessant. Studiet er utfordrende intellektuelt og faglig, og krever at du tilegner deg gode studievaner.

 

 

Fakta

Varighet:5 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:300
Gradsnavn:Master i rettsvitenskap
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 724
Søk studiet
Masterstudiet i rettsvitenskap består av fem avdelinger der hver avdeling varer i ett år. Det arrangeres eksamen på slutten av hver avdeling. I tillegg må studentene bestå en semesteroppgave og en muntlig presentasjon før eksamen på avdelingen kan tas.

Første avdeling inneholder ex.phil., ex. fac., avtalerett, familierett, arverett, folkerett og statsrett.

Andre avdeling inneholder rettshistorie, erstatningsrett, forvaltningsrett, EU-/EØS-rett og internasjonal privatrett.

Tredje avdeling inneholder juridisk metode og etikk, alminnelig obligasjonsrett, panterett, tingsrett og gjeldsforfølgningsrett.

Fjerde avdeling inneholder strafferett, rettergang, samerett, menneskerettigheter, rettssosiologi eller rettsøkonomi, juridisk metode og etikk og praksisperiode.

Femte avdeling er den valgfrie delen av studiet (enkeltemner/spesialfag eller utenlandsopphold) og en masteroppgave hvor du selv velger tema. Se mer nedenfor.

Det følger av studieplanen for masterstudiet i rettsvitenskap punkt 1 at "kandidatene skal i løpet av det 5 årige studiet oppnå kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør at de kan inneha alle offentlige og private stillinger hvor det er behov for kvalifiserte jurister. Kandidatene skal kunne identifisere og analysere rettslige spørsmål, forholde seg selvstendig og kritisk til rettssystemet og ha et historisk og internasjonalt perspektiv på retten.

 

For å nå disse mål skal studenten tilegne seg og utvikle følgende kvalifikasjoner:

Kunnskap

En master i rettsvitenskap har:

  • avansert kunnskap om juridisk metodelære
  • god faglig kunnskap innenfor sentrale rettsområder
  • avansert faglig kunnskap innenfor utvalgte rettsområder
  • avansert faglig kunnskap innenfor selvvalgte fag
  • spesialisert innsikt innenfor emnet som dekkes av masteroppgaven
  • god kunnskap om det idemessige grunnlaget for rettsstaten
  • god kunnskap om, og forståelse av rettssystemets rolle nasjonalt og internasjonalt
  • god kunnskap om rettens internasjonale aspekt
  • god kunnskap om etiske utfordringer og juristers rolle i samfunnet
  • inngående kunnskap om rettsvitenskapelige metoder og hovedlinjene i den rettsteoretiske diskusjonen

 

Ferdigheter

En master i rettsvitenskap kan:

  • identifisere og analysere rettslige problemer av teoretisk eller praktisk art på en metodisk og etisk forsvarlig måte, herunder utrede og vurdere relevant faktum
  • anvende norske og internasjonale rettskilder på en kritisk og selvstendig måte.
  • foreta kritisk vurdering av gjeldende rett og drøfte behov for endringer
  • gjennomføre et selvstendig utredningsprosjekt og et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer
  • fremstille rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
  • holde seg faglig oppdatert og videreutvikle sine ferdigheter
  • organisere og anvende omfattende og kompleks informasjon, og herunder evne å dele problemstillinger opp i underproblemstillinger

 

Generell kompetanse

En master i rettsvitenskap kan:

  • anvende de ovennevnte kunnskaper og ferdigheter individuelt og i samarbeid med andre,
  • kommunisere rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
  • anvende juridiske kunnskaper og ferdigheter på nye rettsområder
  • identifisere yrkesetiske problemstillinger, herunder forskjellige former for press som jurister kan utsettes for, og kunne håndtere disse på en forsvarlig måte.
  • anvende de ovennevnte kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre arbeidsoppgaver innenfor gitte tidsrammer

 

Opptakskravet til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

For søkere med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse

Studiet er adgangsbegrenset, og vi tar opp ca 150 studenter hver høst.
Det vil bli tatt stilling til eventuell bruk av venteliste kort tid etter hovedopptaket 20. juli.

Poenggrensene for opptak til master i rettsvitenskap høsten 2016:
Førstegangsvitnemålskvote: 51,1 poeng
Ordinær kvote: 57,2 poeng
Førstegangsvitnemålskvote for søkere med nordnorsk tilknytning: 42,5 poeng
Ordinær kvote for søkere med nordnorsk tilknytning: 44,2 poeng
Samisk kvote: Poenggrense oppgis ikke

Suppleringsopptak:
Høsten 2017 vil det ikke være mulig å søke om suppleringsopptak til 2.-5. avdeling.

Privatister:
Det foretas ikke privatistopptak til masterstudiet i rettsvitenskap.
Studentene har stort ansvar for egen læring, jf studieplanen punkt 5.2. Dette forutsetter at studentene enkeltvis og i grupper:
  • - arbeider aktivt med innhenting, tilegning og bearbeiding av lærestoffet
  • - forbereder seg til, er aktive i og foretar nødvendig arbeid etter undervisningen
  • - holder seg oppdatert om regelendringer, ny rettspraksis mv.


Undervisningen
Hensikten med undervisningen er å legge til rette for at studentene skal oppnå målene med studiet jf. punkt 1. Undervisningen er ment som et supplement og inspirasjon til studentenes egenaktivitet. Den skal i størst mulig grad være forskningsbasert og legge til rette for dialog mellom student og lærer. Undervisningen skal forberede studentene til forskjellige yrkesroller for jurister. Konfliktforebygging og alternative konfliktløsingsformer omhandles i undervisningen.

Undervisningsformene er varierte og tar hensyn til studentenes ulike måter å lære på, fagenes egenart, tilgjengelige lærekrefter og litteratur. Bruk av rettslige informasjonssystem (databaser og lignende), inngår i undervisningen.

Hovedmengden av undervisningen foregår i grupper på ca 25 studenter og en lærer. En mindre andel av undervisningen foregår som forelesninger for hele kullet. I forbindelse med skriving av praksisrapporten og masteroppgaven, gis studenten individuell undervisning i form av veiledning, prosjektarbeid og lignende.

Fakultetet tilbyr i tillegg øvingsoppgaver og veiledning på individuell basis, herunder råd om opplegg av egenstudium.

Vurdering/Eksamen:
Studentene skal vurderes i løpet av studiet og på slutten av hver avdeling. Vurderingsformene omfatter semesteroppgaver, hjemme- og skoleeksamener med etterfølgende muntlig prøving, samt muntlige presentasjoner.

Oppgaver som gis til eksamener, kan inneholde teoretiske og/eller praktiske problemstillinger. Det kan være skriftlige oppgaver, muntlige eller en kombinasjon. Kandidatene må være forberedt på å få oppgaver som kommer inn på emner som er gjennomgått på tidligere avdelinger, jf studieplanen punkt 7.1.

Det er lagt til rette for utenlandsopphold i den valgfrie delen av studiet på femte avdeling, og Det juridiske fakultet har mange utvekslingsavtaler med andre universiteter. Se mer på våre nettsider.

Knapt noen annen utdannelse gir så varierte yrkesmuligheter som jusstudiet.

Masterstudiet i rettsvitenskap kvalifiserer til juriststillinger innen domstolene, forvaltningen, næringslivet, advokatprofesjonen, politi og påtalemyndighet. En master i rettsvitenskap er også kvalifisert for en rekke andre yrker og arbeidsoppgaver både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt.
Graden master i rettsvitenskap kvalifiserer for opptak til Ph.d. studier i rettsvitenskap.


Kontakt

Sunniva Solheim Alvestad


Førstekonsulent
Telefon: 77645782 sunniva.s.alvestad@uit.no

Lurer du på noe om opptak?

FAQ - spørsmål vi ofte får om opptak

Opptak/overgang høsten 2017
For studiestart/overgang til UiT med oppstart høsten 2017, gjelder følgende, vedtatt av opptakskomiteen ved Det juridiske fakultet 17.03.2017:

Masterstudiet i rettsvitenskap er fullt.

Det er derfor ikke mulig å søke overgang fra andre studiesteder.
Dette medfører at det bare vil bli tatt opp studenter på første avdeling med oppstart høsten 2017.
Det vil ikke være mulig å få opptak til/begynne på høyere avdelinger i studiet.

Dersom du har spørsmål i denne forbindelse, kontakt oss:
 
mail: jus-info@support.uit.no
tlf: +47 77 64 41 97

Studiebarometeret - les hva studentene synes!
Er du en av de som vurderer å søke på juss denne våren - og ønsker å finne ut hva studentene våre synes om oss?

NOKUTs Studiebarometeret er en portal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet. Portalen skal være et verktøy for potensielle studenter, nåværende studenter og institusjoner som ønsker informasjon om studentenes syn på kvalitet.

Les om jusstudiet i Tromsø hos Studiebarometeret.

Skip to main content