Har du lyst til å jobbe med lov og rett? Er du samfunnsengasjert? Da vil jusstudiet kanskje være noe for deg! Samfunnet reguleres ved hjelp av rettsregler. Rett er ikke det samme som rettferdighet, men det er en nær sammenheng. Et demokrati kjennetegnes av rettssikkerhet, åpen og kontrollert utøvelse av makt, ytringsfrihet og respekt for menneskerettigheter og menneskeverd. I en slik stat må det finnes jurister som kan være kritiske til rettssystemet og har et historisk, internasjonalt og rettsteoretisk perspektiv. Den juridiske metode stiller ikke bare krav om evne til å analysere språk, men også til å se problemstillinger i et komplisert saksforhold, veie ulike argumenter og hensyn mot hverandre og vurdere hvordan reglene virker i samfunnet. En god jurist kjenner argumenter for og mot ulike løsninger både når det gjelder de store spørsmålene og de mer teknisk-juridiske. Å være interessert i samfunnet og i menneskers ve og vel vil være en styrke for en jusstudent og vil også gjøre studiet mer interessant. Studiet er utfordrende intellektuelt og faglig, og krever at du tilegner deg gode studievaner. Gjennom å studere master i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Tromsø vil du få svært god trening i både muntlig og skriftlig fremstillingsevne, du vil få mulighet til god prosedyretrening i vår egen rettssal og du vil få prøve deg i et relevant yrke i løpet av den obligatoriske praksisperioden. Du får videre varierte prøvingsformer og dermed mulighet til å trene deg på og vise frem ulike typer ferdigheter av betydning for den senere yrkeskarrieren.
Sunniva Solheim Alvestad
Førstekonsulent
Masterstudiet i rettsvitenskap er et heltidsstudium med et samlet omfang på 300 studiepoeng, og består av fem avdelinger der hver avdeling varer i ett år. Det arrangeres eksamener på hver avdeling. I tillegg må studentene få godkjent obligatoriske arbeidskrav før eksamen på avdelingen kan tas.
Første avdeling inneholder ex.phil., ex. fac., avtalerett, familierett, arverett, folkerett og statsrett.
Andre avdeling inneholder rettshistorie, erstatningsrett, forvaltningsrett, EU-/EØS-rett og internasjonal privatrett.
Tredje avdeling inneholder juridisk metode og etikk, alminnelig obligasjonsrett, panterett, tingsrett og gjeldsforfølgningsrett.
Fjerde avdeling inneholder strafferett, rettergang, samerett, menneskerettigheter, rettssosiologi eller rettsfilosofi, juridisk metode og etikk og praksisperiode.
På femte avdeling er det større valgbarhet, og avdelingen kan bestå av stor masteroppgave, eller liten masteroppgave kombinert med enkeltemner/spesialfag eller utenlandsopphold). Har du interesse og anlegg for forskning, kan det søkes om å få gjennomføre femte avdeling som en forskerlinjefordypning.
Det følger av studieplanen for masterstudiet i rettsvitenskap at "kandidatene skal i løpet av det 5 årige studiet oppnå kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og holdninger som gjør at de kan inneha alle offentlige og private stillinger hvor det er behov for kvalifiserte jurister. Kandidatene skal kunne identifisere og analysere rettslige spørsmål, forholde seg selvstendig og kritisk til rettssystemet og ha et historisk og internasjonalt perspektiv på retten."
For å nå disse mål skal studenten tilegne seg og utvikle følgende kvalifikasjoner:
Kunnskap
En master i rettsvitenskap har:
- avansert kunnskap om juridisk metodelære
- god faglig kunnskap innenfor sentrale rettsområder
- avansert faglig kunnskap innenfor utvalgte rettsområder
- avansert faglig kunnskap innenfor selvvalgte fag
- spesialisert innsikt innenfor emnet som dekkes av masteroppgaven
- god kunnskap om det idemessige grunnlaget for rettsstaten
- god kunnskap om, og forståelse av rettssystemets rolle nasjonalt og internasjonalt
- god kunnskap om rettens internasjonale aspekt
- god kunnskap om etiske utfordringer og juristers rolle i samfunnet
- inngående kunnskap om rettsvitenskapelige metoder og hovedlinjene i den rettsteoretiske diskusjonen
Ferdigheter
En master i rettsvitenskap kan:
- identifisere og analysere rettslige problemer av teoretisk eller praktisk art på en metodisk og etisk forsvarlig måte, herunder utrede og vurdere relevant faktum
- anvende norske og internasjonale rettskilder på en kritisk og selvstendig måte
- foreta kritisk vurdering av gjeldende rett og drøfte behov for endringer, og dermed bidra til rettslig innovasjon
- gjennomføre et selvstendig utredningsprosjekt og et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer
- fremstille rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
- holde seg faglig oppdatert og videreutvikle sine ferdigheter
- organisere og anvende omfattende og kompleks informasjon, og herunder evne å dele problemstillinger opp i underproblemstillinger
Generell kompetanse
En master i rettsvitenskap kan:
- anvende de ovennevnte kunnskaper og ferdigheter individuelt og i samarbeid med andre
- kommunisere rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
- anvende juridiske kunnskaper og ferdigheter på nye rettsområder
- identifisere yrkesetiske problemstillinger, herunder forskjellige former for press som jurister kan utsettes for, og kunne håndtere disse på en forsvarlig måte anvende de ovennevnte kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre arbeidsoppgaver innenfor gitte tidsrammer
Studiet gir svært varierte yrkesmuligheter.
Masterstudiet i rettsvitenskap kvalifiserer til juriststillinger innen domstolene, forvaltningen, næringslivet, advokatprofesjonen, politi og påtalemyndighet. En master i rettsvitenskap er også kvalifisert for en rekke andre yrker og arbeidsoppgaver både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt.
| Semester | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | |||
| 1. sem (høst) |
forts. 2. sem (vår) |
forts.2 sem (vår) |
||||
| 2. sem (vår) | ||||||
| 3. sem (høst) |
Eksamen i rettshistorie (8 studiepoeng, høst) |
|||||
| 4. sem (vår) | ||||||
| 5. sem (høst) |
Eksamen i metode og etikk (15 studiepoeng, høst) |
|||||
| 6. sem (vår) | ||||||
| 7. sem (høst) |
Eksamen i semiobligatoriske fag (5 studiepoeng, høst) |
|||||
| 8. sem (vår) | ||||||
| 9. sem (høst) |
Alternativ 1: JUR-360x Spesialfag (15 stp) JUR-360x Spesialfag (15 stp) Alternativ 2: |
|||||
| 10. sem (vår) |
Se "9. sem" |
|||||
Opptakskrav:
Opptakskravet til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
For søkere med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.
Studiet er adgangsbegrenset, og det tas opp 150 nye studenter hver høst.
Kvoter:
Det er egne kvoter for søkere som kan dokumentere nordnorsk/samisk tilknytning. For nærmere informasjon om dette, se Samordna opptak.
Krav til realkompetanse:
Studiekompetansefagene norsk og matematikk tillegges stor vekt i vurderingen av realkompetanse. Relevant praksis vurderes i forhold til om praksisens innhold og lengde har overføringsverdi til evnen til gjennomføring av masterstudiet i rettsvitenskap.
Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se Opptak til studier på bakgrunn av realkompetanse.
Poenggrensene for opptak til master i rettsvitenskap høsten 2020:
Førstegangsvitnemålskvote: 54,3 poeng
Ordinær kvote: 60,3 poeng
Førstegangsvitnemålskvote for søkere med nordnorsk tilknytning: 48,1 poeng
Ordinær kvote for søkere med nordnorsk tilknytning: 50,1 poeng
Samisk kvote: Poenggrense oppgis ikke
Suppleringsopptak:
Høsten 2021 vil det ikke være mulig å søke om suppleringsopptak til 2.-5. avdeling.
Privatister:
Det foretas ikke privatistopptak til masterstudiet i rettsvitenskap.
Studentene har stort ansvar for egen læring, jf. studieplanen. Dette forutsetter at studentene enkeltvis og i grupper:
- arbeider aktivt med innhenting, tilegning og bearbeiding av lærestoffet
- forbereder seg til, er aktive i og foretar nødvendig arbeid etter undervisningen
- holder seg oppdatert om regelendringer, ny rettspraksis mv.
Undervisningen
Hensikten med undervisningen er å legge til rette for at studentene skal oppnå målene med studiet jf. studieplanen. Undervisningen er ment som et supplement og inspirasjon til studentenes egenaktivitet. Den skal i størst mulig grad være forskningsbasert og legge til rette for dialog mellom student og underviser. Undervisningen skal forberede studentene til forskjellige yrkesroller for jurister. Konfliktforebygging og alternative konfliktløsingsformer omhandles i undervisningen.
Undervisningsformene er varierte og tar hensyn til studentenes ulike måter å lære på, fagenes egenart, tilgjengelige lærekrefter og litteratur. Bruk av rettslige informasjonssystem (databaser og lignende), inngår i undervisningen.
Hovedmengden av undervisningen foregår i grupper på ca. 25 studenter og en lærer. En mindre andel av undervisningen foregår som forelesninger for hele kullet. I forbindelse med praksismappe, praksisseminar og masteroppgave gis studenten individuell undervisning i form av veiledning.
Fakultetet tilbyr i tillegg øvingsoppgaver med individuelle tilbakemeldinger samt annen individuell veiledning ved ønske og behov.
Vurdering/Eksamen:
Studentene vurderes i løpet av studiet og på slutten av hver avdeling. Vurderingsformene omfatter semesteroppgaver, muntlige presentasjoner, hjemme- og skoleeksamener, muntlig prøving og masteroppgave. I tillegg tilbys øvingsoppgaver som er frivillige oppgaver hvor det gis individuelle og gruppevise tilbakemeldinger.
Oppgaver som gis til eksamener kan inneholde teoretiske og/eller praktiske problemstillinger. Eksamen gjennomføres som skriftlige oppgaver, muntlige oppgaver, eller en kombinasjon. Kandidatene må være forberedt på å få oppgaver som kommer inn på emner som er gjennomgått på tidligere avdelinger, jf. studieplanen.
Norsk. Enkelte spesialfag gjennomføres på engelsk.
Graden master i rettsvitenskap kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i rettsvitenskap.
Mulighet til å dra på utveksling er lagt til den valgfrie delen av studiet på femte avdeling. Her kan studenten velge mellom å reise et helt eller et halvt år, og Det juridiske fakultet har mange fagspesifikke utvekslingsavtaler med andre universiteter.