Hvordan produsere mat til en voksende global befolkning på en bærekraftig måte?

Selv om det kan virke slik basert på overskriften, har du ikke forvillet deg inn på nettsidene til fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Vi har nemlig møtt Mathilde Morel som er jurist og doktorgradsstipendiat ved det juridiske fakultet, hvor hun forsker på rettslige problemstillinger knyttet til økt utnyttelse av marine ressurser fra lavere trofiske nivåer i norsk havbruksnæring.

Med sitt doktorgradsprosjekt ønsker Mathilde å bidra med rettsvitenskapelig forskning som kan gjøre havbruksnæringen bedre rustet til å håndtere klima- og miljøutfordringer.

Sammen med forsker Margherita Paola Poto er hun en av to jurister tilknyttet forskningsprosjektet Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety (SECURE). Prosjektet ledes av Edel O. Elvevoll, professor i industriell matvitenskap og har omtrent tjuefem tilknyttede forskere som forsker på bærekraftig utnyttelse av nye marine ressurser til en voksende verdensbefolkning.

Hva menes med trofiske nivåer spør du kanskje?

Mathilde forklarer at begrepet “trofisk nivå” beskriver nivået i en næringskjede der en organisme befinner seg. - I enhver næringskjede er det laveste trofiske nivået okkupert av de primære produsentene. I havet består disse av marine alger og fotosyntetiske bakterier. Det neste nivået består av de som spiser de primære produsentene, for eksempel små dyreplankton og fiskelarver, forklarer Mathilde.

Lavtrofiske ressurser har et stort og uutnyttet potensial, og kan brukes til både menneskemat, råstoff til dyrefôr, helsekostprodukter og biodrivstoff med mer. Selv om Norge har en lang kystsone og store havområder, vil likevel tilgangen til areal være en nøkkelutfordring.

Dersom Norge skal øke produksjonen av lavtrofiske marine arter (for eksempel oppdrett av tang, tare, sjøpølse, kråkeboller og ulike former for skjell) som en del av det grønne skiftet, vil en måtte konkurrere om areal med både nye aktiviteter som havvind, men også med eksisterende aktiviteter som shipping, turisme, mineralutvinning på havbunnen og fiskeri. - Her vil det oppstå en rekke utfordringer som ikke lett lar seg løse uten gode rammeverk for havforvaltning, forklarer hun.

En annen utfordring er at dagens regelverk i all hovedsak er tilpasset de tradisjonelle oppdrettstypene som laks og ørret. Man har for eksempel ikke tilpassede løsninger for multitrofiske anlegg, der ulike arter dyrkes sammen. Ideen er at slike anlegg både kan redusere avfall og skape merverdi ved at avfallskonsumentene kan brukes, til for eksempel dyrefôr.

Forskning, teknologi og innovasjon utvikler seg i et høyere tempo enn reguleringen. - Utfordringen er å utvikle et regelverk som både muliggjør innovasjon og bærekraftig vekst, men dette er som du sikkert forstår lettere sagt enn gjort. Derfor er det viktig at det også foregår juridisk forskning innenfor dette feltet, slår hun fast.

Størsteparten av klimagassavtrykket til lakseoppdrett kommer fra fôr.

Mathilde skriver en artikkelbasert avhandling og er i gang med sin første artikkel, som hun skriver sammen med Andreas Langdal, stipendiat ved Norges Fiskerihøgskole og ansatt i SECURE-prosjektet. Sammen har de to sett på rettslige virkemidler for å redusere klimaavtrykket til lakseoppdrett.

Størsteparten av klimagassavtrykket til lakseoppdrett kommer fra fôr, hvor særlig bruken av soyaprotein som er importert fra Brazil bidrar til at skogområder blir ødelagt for å utvide landbruksindustrien.

Selv om de som driver akvakultur er gjenstand for mange og detaljerte krav, er det få bindende rettslige mekanismer på plass som stiller krav til eller ansvarliggjør fôrprodusentene, verken internasjonalt eller nasjonalt. Dette er en stor utfordring når utslippene skal reduseres, påpeker hun.

- Vi er allerede i gang med et grønt skifte. Som en del av dette må man endre hva man spiser og hva slags fôringredienser som brukes. Lavtrofisk oppdrett kan bidra til at man produserer mer bærekraftig mat, samtidig som man letter presset på fiskebestander som i dag overfiskes, og kan på lang sikt erstatte bruken av soya som fôr, slår Mathilde fast.

- For å sikre at slike bærekraftige løsninger i oppdrettsnæringen og samfunnet generelt kan få best mulig vekstvilkår, er det avgjørende å ha på plass riktige styringsverktøy og regulatoriske prosesser, avslutter hun.

Er du interessert i miljørett?

Miljøforvaltningsrett er et obligatorisk emne på 2. avdeling for studenter ved masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT.

UiT tilbyr også havressursrett som valgbart spesialfag for studenter ved 5. avdeling. Spesialfaget i havressursrett er også åpent for studenter i rettsvitenskap fra UiO og UiB.

UiT tilbyr masterprogrammene Master of Laws (LL.M) in Law of the Sea og Joint Nordic Master Programme in Environmental Law (NOMPEL).

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt