Ønsker å gjøre byggebransjen grønnere

Betong er et materiale som er allestedsnærværende og har, i kombinasjon med armeringsstål, siden midten av 1800-tallet, blitt stadig viktigere for utviklingen av moderne samfunn.

Men produksjon og bruk av betong fører også med seg flere ulemper, som høyt forbruk av sand, vann og energi, samt store utslipp av CO2. Hvilke tiltak kan gjøres for at betong kan være en del av løsningen når det gjelder å støtte opp under en sirkulær økonomi og et bærekraftig samfunn?

Dette var et spørsmål som stod i sentrum for et nettkurs som nylig ble holdt av UiT i Narvik. Kurset var støttet av universitetsalliansen EUGLOH og samlet masterstudenter og stipendiater fra flere europeiske partneruniversiteter.

Leder for kurset var Mohamad Mustafa, professor ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi, ved IVT-fakultetet. For ham utgjør kurset en bro mellom tekniske designprinsipper og globale miljømål.

– Vi står overfor store utfordringer med klimaendringer og økt urbanisering. Kurset gir en unik mulighet til å fordype seg i hvilken rolle prefabrikkerte betongkonstruksjoner kan spille for å utvikle en mer effektiv, robust og ansvarlig praksis i byggebransjen, understreker han.

Portrettfoto. — Mohamad Mustafa, professor ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi. Foto: Christian Halvorsen.

Utforsker nye metoder og teknologi

Et viktig mål med kurset er å integrere et perspektiv på bærekraft i beslutninger som tas av ingeniører, noe som kan bidra til at fremtidig infrastruktur oppfyller både ytelses- og miljøstandarder.

Kurset gir også en mulighet til å samarbeide på tvers av fagdisipliner og kulturer og fremme innovasjon i ingeniørfaget.

Bygninger kan bli mer robuste hvis reduksjon i betongbruk kombineres med smart design og høyytelsesmaterialer. Ved å bruke slike teknikker kan byggets strukturelle vekt reduseres, det kan sikres bedre mot vibrasjoner, og byggets levetid kan forlenges.

Kurset demonstrerer hvordan avanserte strukturelle designmetoder og moderne teknikker for materialeffektivitet blir tatt i bruk, ved hjelp av scenarier fra virkeligheten. Deltakere lærer også om prosesser bak prefabrikasjon av betongelementer.

Kurset gir en unik mulighet til å fordype seg i hvilken rolle prefabrikkerte betongkonstruksjoner kan spille for å utvikle en mer effektiv, robust og ansvarlig praksis i byggebransjen.

Ved å bruke slike elementer er det mulig å redusere bruken av betong og omfanget av avfallsprodukter, knyttet til både design, vedlikehold og riving. Dette kan bidra til å fremskynde byggeprosesser og legge til rette for høyere kvalitet på bygg uten at det går på bekostning av sikkerhetsstandarder.

– Kurset kan styrke fagkompetansen til deltakerne, forberede dem til en forskerkarriere eller nye roller i industrien eller byggebransjen. De får en plattform for å utforske nye metoder og bidra til utviklingen av ulike former for bærekraftig byggepraksis, sier Mustafa.

Kurs i bruk av bærekraftig betong

IVT-fakultetet i Narvik arrangerte våren 2025 et kurs i bruk av bærekraftig betong.
Kurset var støttet av universitetsalliansen EUGLOH.
På kurset deltok både masterstudenter og stipendiater fra europeiske partneruniversiteter.
Hovedtema var produksjon og bruk av prefabrikerte betongelementer.
Ved å bruke slike elementer er det mulig å redusere bruken av betong og omfanget av avfallsprodukter, knyttet til både design, vedlikehold og riving.
Dette kan bidra til å fremskynde byggeprosesser og legge til rette for høyere kvalitet på bygg uten at det går på bekostning av sikkerhetsstandarder.

Norge leder an i Europa

Ifølge Mustafa har både byggebransjen og arkitekturen i Norge og Europa endret seg i retning av å bli mer bærekraftig og miljøvennlig de siste tiårene.

Han fremhever spesielt Mjøstårnet, verdens høyeste trebygning, og CCS-anlegget i Breivik som viktige milepæler. Sistnevnte er verdens første industrielle karbonfangst- og lagringsanlegg som er bygget for sementindustrien. Anlegget muliggjør netto nullutslipp i produksjon av betong ved å fange 400.000 tonn CO2 årlig.

– Slike prosjekter viser hvordan Norge leder an. Det finnes også lignende initiativer over hele Europa, inkludert resirkuleringsprosjekter for betong og forsøk med lavkarbonsement, påpeker Mustafa.

Han påpeker at byggebransjen over hele Europa har redusert energiforbruket i sementproduksjon med omtrent 30 prosent de siste tiårene.

– En rekke aktører jobber aktivt med lavkarboninnovasjoner, inkludert klinkererstatning, alternative drivstofftyper og resirkulering av betongavfall, legger han til.

Les også:

Får 14 mill. til forskning på gjenvinning av betong | UiT

Tung betong-offensiv i nord | UiT

Bærekraftig byggepraksis burde ikke lenger være valgfritt, det er en nødvendighet.

Det samlede omfanget av slike initiativer kan bidra til å akselerere overgangen til grønnere byggemetoder. Dette er også i tråd med EUs og Parisavtalens mål om å nå karbonnøytralitet innen 2050.

Mustafa viser også til at nye lover, spesielt EUs økodesignforordning for bærekraftige produkter (ESPR) og revisjoner av EUs byggevareforordning (CPR), legger tydelige rammer for at byggeindustrien må følge mer bærekraftige og ytelsesbaserte standarder.

Det omvendte klasserom

På nettkurset tar deltakerne i bruk problembasert læring og flipped classroom-metoden.

Dette innebærer en aktiv, student-sentrert læring. I stedet for å kun passivt lytte til forelesninger, studerer deltakerne først pensum på egen hånd. Deretter deltar de i interaktive økter for å løse problemer basert på virkelige scenarier.

– Denne tilnærmingen oppmuntrer til kritisk tenkning, samarbeid og at teoretiske konsepter blir tatt i bruk i praksis. Det gjør at læringsprosessen blir mer engasjerende og effektiv, uttaler Mustafa.

Fikk stor nytte av kurset

En av deltakerne på kurset var Hundaol Dega, masterstudent ved Lunds universitet.

Han skriver en masteroppgave innen fagfeltet arkitektur der han sammenligner livssyklusen til en prefabrikkert betongkonstruksjon og et biobasert alternativ for en landbruksbygning i Sverige.

– De tekniske innsiktene jeg fikk, er noe jeg kan ta med meg inn i fremtidige studier og designbeslutninger. Spesielt der jeg kommer fra i Etiopia, hvor utdaterte byggemetoder fortsatt er utbredt, gir kurs som dette meg en mulighet til å fremme mer moderne tilnærminger. Det kan bidra til et sunnere og mer bærekraftig bygget miljø, sier Dega.

En annen deltaker på kurset var Himadri Gulalia. Hun er masterstudent ved Lunds universitet og studerer energieffektiv og miljøvennlig bygningsdesign.

For henne passet kurset perfekt med hennes nåværende fagretning. Hun mener kurset burde være obligatorisk for alle ingeniører.

Gulalia oppgir at en av hennes største inspirasjonskilde har vært Lawrence Wilfred Baker, som var en pioner i India på bærekraftig design og organisk arkitektur.

– Hans arbeid er grunnen til at jeg gikk inn i dette feltet i utgangspunktet. Gjennom hele karrieren har jeg ønsket å forstå hvordan prefabrikasjon kan gjøre bygging med armert betong mer effektivt og bærekraftig. Det er også tankevekkende å se hvordan forskjellige regioner tilnærmer seg materialer - for eksempel er tre mye brukt i nordiske land, men forbudt i India. Disse kontrastene får meg til å reflektere over hvordan bærekraftige valg kan se ut i ulike kontekster, sier Gulalia.

Kan ikke erstatte betong

For Mustafa er det ingen vei utenom betong hvis vi skal bygge bærekraftige samfunn i fremtiden. Det begrunner han med at det er et materiale som er unikt når det gjelder holdbarhet, allsidighet og tilgjengelighet.

– Selv om materialer som krysslaminert tre, resirkulerte tilslag og geopolymerbetong viser lovende egenskaper, kan ingen av disse fullt ut erstatte betong—spesielt innen infrastruktur og høybelastningsmiljøer, sier han.

I stedet mener han vi heller bør gjøre betong grønnere, ved å redusere sementinnholdet, bruke alternative bindemidler og innføre karbonfangstteknologier.

– Selv om vi ikke er helt avhengige av tradisjonell betong, vil den fortsette å spille en sentral rolle. Men det krever at den tilpasses til bærekraftig bruk, noe vi ønsker å bidra til med dette kurset, konkluderer Mustafa.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 01.09.25 12:30 Oppdatert: 02.09.25 15:09

Bærekraft Teknologi