Tung betong-offensiv i nord

Betong er et av de mest brukte byggematerialene i verden, og står samtidig for rundt syv prosent av klodens totale CO2-utslipp. Men hva gjør vi når riktig type sand til produksjon av solid betong blir mangelvare? Og hva gjør vi med “steinhaugen” som ligger igjen etter sanering av et betongbygg?

installation at Bodo square .JPG — Denne installasjonen i Solparken i Bodø er laget av gjenvunnet betong fra flyplassen i byen. Foto: Iveta Novakova

Iveta Novakova, forsker ved institutt for bygg, energi og materialteknologi ved UiT i Narvik, er blant dem som jobber med svar på spørsmålene. Hun er knyttet til forskningsprosjektet Circulus, der blant annet nøkkelaktører innen betong- og avfallsbransjen i Norge utvikler kunnskap om både gjenbruk av og klimaavtrykk for betongavfall.

Henger etter

Hun er ikke i tvil om at resirkulering av betong inngår i en løsning på det som er en utfordring for både industrien og ikke minst miljøet:
– I Norge ligger vi så langt etter andre land i Europa når det gjelder resirkulering av betong, påpeker Iveta. I land som Nederland og Belgia har forskning på og bruk av resirkulert betong for lengst tvunget seg fram, blant annet som følge av mangel på tilslag. I Norge er vi ikke der - ennå.

Samtidig er det, stein- og sandmangel eller ikke, oppsider ved resirkulering som er svært interessante. Å tilsette resirkulert betong i ny betong i stedet for å benytte tilslag, reduserer forbruket av sand og sparer naturen for masseuttak. Samtidig tar man i bruk betong som ellers ville endt opp som avfall. For betongprodusenter som i tillegg er avhengig av massetransport over lange avstander for å få fremstilt sine produkter, betyr gjenbruk kutt i både transportkostnader og klimautslipp.

Krav om resirkulering

Problemstillingene som ligger på bordet, er også er enn dagsaktuelle.
Bakteppet for Circulus-prosjektet er nemlig EU-krav - som også omfatter Norge - om resirkulering av minimum 70 prosent av ikke-farlig konstruksjons- og rivningsavfall, inkludert betong. Det er heftige tall, og betyr at både bygge- og anleggsnæringen, kommunene og andre aktører står overfor et skifte i forhold til hvordan denne typen byggavfall skal håndteres.

Hos Circulus har man imidlertid lagt lista enda høyere enn EU: Målet er å nå 75 prosent gjenbruk og gjenvinning av betongkonstruksjoner og 75 prosent redusert energibruk. Miljø- og klimagevinstene skal oppnås gjennom blant annet lavere forbruk av sement og nytt materiale, mindre utslipp og deponering og redusert påvirkning på omgivelsene (støy, støv).

– Samtidig som produksjonen av betong står for CO2-utslipp, viser forskning at knust betong tar opp CO2 fra lufta gjennom såkalt karbonatisering, og det i relativt store mengder, sier prosjektleder Leif-Gunnar Hanssen i Circulus.

Kraftig på offensiven i nord

Drøyt halvveis i prosjektperioden på fire år, kan både han og Iveta Novakova slå fast at nordnorske bedrifter man har knyttet til seg som samarbeidspartnere i prosjektet, er kraftig på offensiven.
– Mye handler her som ellers om bevisstgjøring rundt fordelene ved gjenbruk. Vi har et godt samarbeid med våre partnere i prosjektet. De ser definitivt fordelene med gjenbruk av betong, både for miljøet og økonomien, påpeker Iveta.

Førnevnte Nordland Betong er en av partnerne. Bodø-firmaet var nylig først ute i nord med å blande resirkulert betong i fersk betong. Blokkene skal brukes til skjerming av områder og som testblokker i eksponerte miljøer. I Solparken i Bodø har Iris Produksjon montert en installasjon av gjenvunnet betong fra flyplassen i byen. Betongplatene er underlagsplater som brukes til nødreparasjoner av rullebanen. Hver av platene veier halvannet tonn og det finnes hele 4200 av dem. Når Forsvaret trekker seg ut og en fremtidig flyplass kommer, utgjør platene en viktig gjenbruks-ressurs.

– Andelen avfall av denne typen fra den gamle flyplassen vil fylle en fotballbane i åtte meters høyde, sier Leif Gunnar Hanssen, som skryter av samarbeidet med Avinor, Forsvarsbygg og Bodø kommune rundt Ny by - ny flyplass-prosjektet:
– De er svært opptatt av miljøaspektet også når det kommer til mulighetene for gjenbruk av betong.

17 partnere og budsjett på 33 mill

I alt 17 partnere er knyttet til Circulus-prosjektet. I tillegg til flere nordnorske bedrifter i betong- og avfallsbransjen er også Forsvarsbygg og Avinor på lista. Det samme er SINTEF, KUPA, NTNU – og UiT Norges arktiske universitet, som også har prosjektlederansvaret. Forskningsrådet støtter prosjektet med 14 millioner kroner. Det totale budsjettet er på 33 millioner kroner for prosjektet som skal pågå ut 2023.

Kortnytt fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver