Anerkjennelse av samiske landrettigheter

I går gjennomførte Aila Biret Selfors et vellykket forsvar av sin doktoravhandling om anerkjennelse av samiske landrettigheter.

Introduksjonen til disputasen gjennomførte hun på nordsamisk, og ble simultantolket til norsk for den mindre samiskspråkkyndige delen av forsamlingen – en første gang i fakultetets historie!

Samerett = samisk rett?

Aila forklarte publikum at avhandlingen gjør et tydelig skille mellom samerett og samisk rett. Hun forklarer at sameretten betegner norske rettsregler som angår samene som folk. Derimot omfatter den samiske retten samenes egen rett og rettsoppfatninger.

Sentrale problemstillinger i avhandlingen er hvordan landrettigheter oppstår etter samisk rett, og i hvilket omfang den samiske rettsoppfatningen anerkjennes innenfor rammene av norsk rett.

Ulike syn på samiske behov

Hun viser til at samisk rett bygger på en mer helhetlig åndelig og fysisk tilknytning som grunnlag for landrettigheter, imens norsk rett til sammenligning hovedsakelig bygger på intensivt (jord-)bruk.

Videre forklarer hun at bruksrett etter det tradisjonelle norske synet har vært tilstrekkelig for å ivareta samenes behov ved arealbruk. Derimot viser Aila til at de samiske normene for landrettigheter ikke tilstrekkelig kan ivaretas gjennom bruksrett alene, men også forutsetter en grad av forvaltningsrett over arealene.

Hvordan skrive og teoretisere den samiske retten?

Hun fremhever at en hovedutfordring i arbeidet med avhandlingen var å skrive om den samiske retten. For å gjøre dette tok hun utgangspunkt i et rettspluralistisk og avkolonialisert komparativt perspektiv. Kort sagt innebar dette at hun behandler samisk og norsk rett som separate og likeverdige rettssystemer.

Ved kartleggingen av den samiske retten fant hun det nødvendig med et helhetlig og tverrfaglig perspektiv, der både samisk virkelighetsforståelse og kunnskapssyn trekkes inn, så vel som kunnskap fra andre fagfelt som antropologien og historiefaget.

En samisk rettsteoretisk nyvinning er et forsøk på oppstilling og systematisering av særegne samiske rettskilder. Aila trekker frem samiske verdier, sedvaner, rettsoppfatninger og tradisjonell kunnskap som grunnlaget for en samisk rettskildelære.

De poserer smilende ved siden av hverandre. — Fra venstre: dekan Tore Henriksen, Heikki Puhlajamäki, Aila Biret Selfors, Gunnar Eriksen og Kirsti Strøm Bull. Foto: UiT

Diskusjon og utfordringer

Under forsvaret ble Aila utfordret av to opponenter. Førsteopponenten var professor emerita Kirsti Strøm Bull, en nestor innen norsk samerett.

Hun utfordret Aila på forholdet mellom norsk og samisk rett, spesielt i tilknytning til den norske sameretten.

Andreopponenten, professor Heikki Pihlajamäki stilte spørsmål i tilknytning til det rettsteoretiske og analytiske rammeverket for avhandlingen, herunder oppstillingen av samiske rettskilder.

Ailas avhandling utgjør et betydelig og nyskapende bidrag til forståelsen av samiske landrettigheter og rettsoppfatninger.

Hennes arbeid viser nødvendigheten av å anerkjenne, samt forske på og teoretisere om samisk rett på dens egne premisser, og integrere samiske perspektiver i juridisk forskning og praksis.

Vil du lære mer om same- og urfolksrett?

For studenter på masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT er samerett og menneskerettigheter et obligatoriske fag på 4. avdeling. Les mer om fagene her!

UiT tilbyr også JUR-3616 REINDRIFTSRETT og JUR-3605 INDIGENOUS PEOPLES' RIGHTS som valgbare spesialfag for studenter ved 5. avdeling. Opptak til spesialfag ved UiT er også åpent for studenter i rettsvitenskap fra UiO og UiB.

Det juridiske fakultet har også et PhD program, les mer om det her!

På fakultetet har vi også en egen forskergruppe for same- og urfolksrett les mer om den her!

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt