Emnetype

Emnet inngår i femårig master i rettsvitenskap ved UiT Norges Arktiske Universitet. Emnet kan tas av fakultetets studenter som en del av den valgfrie delen på femte avdeling, jf. Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved UiT. For fakultetets studenter forutsettes det bestått tredje avdeling master i rettsvitenskap. Det anbefales at studentene har kjennskap til pensum i samerett på 4. avdeling.

Emnebeskrivelsen må ses i sammenheng med Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved UiT, Fagbeskrivelse for femte avdeling og Reglementet for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT.

Andre studenter kan etter søknad gis opptak til emnet.

Opptakskrav

Emnet kan inngå i den valgfrie delen på femte avdeling, og kan tas av fakultetets studenter som har bestått tredje avdeling master i rettsvitenskap. Studenter på fjerde avdeling må ha gjennomført og bestått obligatorisk praksis på master i rettsvitenskap for å kunne gjennomføre emnet i høstsemesteret.

Andre kan etter søknad gis opptak til emnet, jf. Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap. Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller tilsvarende utdanning (180 studiepoeng). Søker må kunne dokumentere minimum 80 studiepoeng i juridiske emner.

For informasjon om søknadsprosess for studenter utenfor programmet master i rettsvitenskap, se Fellestjeneste for opptak sine sider om masterenkeltemner.

Innhold

Hva lærer du

Kunnskap

Etter bestått spesialfag har studenten:

a) Avansert kunnskap om:

• Rettskildene i same- og reindriftsretten og de spesielle metodiske spørsmål faget reiser, som betydningen av rettspraksis og samisk sedvanerett vis á vis skreven lov, samt vekten av internasjonal urfolksrett på forskjellige nivå.
• Konstitusjonelt vern av samisk kultur og næringer, herunder om Grunnloven § 108-
• Folkerettslig vern av samisk kultur og næringer i bl.a. SP artikkel 27 og praksis fra Menneskerettskomiteen, ILO-konvensjon 169 og dens inkorporering i norsk rett, landrettigheter og konsultasjonsregler, FNs erklæring om urfolks rettigheter, FNs konvensjon mot rasediskriminering og utkast til Nordisk samekonvensjon.
• Samspillet mellom folkerettslige regler og nasjonal lovgivning, bl.a. når det gjelder inngreps vern etter SP artikkel 27, for Norges konsultasjonsforpliktelser.
• Vilkår for erverv og anerkjennelse av bruks- og eiendomsrett, allmenningsrett, beiterett, hevd og alders tids bruk tilpasset samiske forhold, Selbu- og Svartskog-dommen, god tro og sedvaner, grenser, løsning av interne rettstvister innen reindriften.
• Reindriftslovens formål og virkeområde samt reindriftsrettens rettslige grunnlag, innhold og vern mot inngrep, herunder ekspropriasjon.
• Reindriftens organisering og rettssubjekter, herunder siida og reinbeitedistrikt, samt offentlige myndighets- og forvaltningsorganer.
• Bruksregler i reinbeitedistriktet.
• Reglene om ansvar for skade forårsaket av rein, herunder gjerdeholdsregler og gjerdeskjønn.
• Finnmarksloven og rettskartleggingen i Finnmark, herunder Finnmarkslovens forvaltningsregler og vurderingen av samisk bruk og reindriftens rettigheter under rettskartleggingen.

b) God kunnskap om:

• Samisk rettshistorie, herunder eldre samisk samfunnsorganisering, siidasamfunnene, eiendomshistorie, innlemming i de nordiske statene, fornorskingspolitikk, stadielæren og læren om statens grunn, etterkrigstiden og revitaliseringen.
• Reindriftslovgivningens utvikling, fra anerkjennelse av sedvanerett i lappekodisillen av 1751, via avviklingsperioden og «tålt bruk», fram til lovmessig anerkjennelse som næring, og en næring med landrettigheter på et privatrettslig grunnlag.
• Plan- og bygningsloven og samiske spørsmål, generelt om samisk kultur og samfunnsliv i areal- og samfunnsplanleggingen og særlig om hensyn til reindriften.
• Reindriftslovens regler om sanksjoner og tvangstiltak.
• Reindrift og jordskifte, herunder jordskifteloven og jordskifterettens funksjon i reindriftssaker, samt prosessreglene for skjønn etter reindriftsloven.

c) Kunnskap om:

• Reindriften i Norge, reindriftens naturgrunnlag og behovet for flytting mellom innland og kyst.
• Samiske forhold og samisk reindrift i våre naboland
• Konvensjoner innen rettsområdet med Sverige og Finland.

Ferdigheter

Etter bestått spesialfag kan studenten:

• Identifisere og analysere same- og reindriftsrettslige problemer av teoretisk og praktisk art på en metodisk og etisk forsvarlig måte, og i tråd med grunnleggende rettsprinsipper nasjonalt og internasjonalt.
• Forstå den rettslige betydningen av samisk sedvaner, sedvanerett og tradisjonell naturbruk, herunder forstå hvorfor reglene om hevd og alders tids bruk må vurderes ut fra tilpassede kriterier når samiske rettskrav og anerkjennelse av rettigheter dannet ut fra samisk bruk skal vurderes.
• Anvende samerettslig kunnskap for å løse rettslige problemstillinger innenfor fagområdet, herunder konflikter om inngrep i det materielle grunnlaget for samisk kultur, konflikter om beitebruk og annen arealbruk mellom reineiere og grunneiere/jord/skogbrukere, konflikter om arealbruk o.l. internt i reindriften.
• Benytte relevante regler og rettspraksis for å ta stilling til bruks- og eiendomsrett under rettsavklaringsprosesser (f.eks. i regi av Finnmarkskommisjonen o.a.).
• Vurdere når et inngrep i arealer, reintall og annet samisk kulturgrunnlag kan komme i konflikt med det folkerettslige vernet av samisk kultur og/eller regler om vern av eiendom.
• Vurdere siidaers rettslige stilling i rettskonflikter, samt andre problemstillinger som berører reindriftssamer.
• Anvende konsultasjonsreglene staten er forpliktet av overfor samene etter nasjonal og internasjonal rett.

Generell kompetanse

Etter bestått spesialfag kan studenten:

• Anvende de ovennevnte kunnskapene og ferdighetene i same- og reindriftsrett individuelt og i samarbeid med andre,
• Kommunisere resonnementer innenfor same- og reindriftsrett på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten.
• Anvende kunnskaper og ferdigheter tilegnet innenfor reindriftsretten på alle rettsområder og til alle arbeidsoppgaver og prosjekter hvor det er relevant.
• Identifisere og reflektere over yrkesetiske dilemma som arbeid med problemstillinger på same- og reindriftsrettens område særlig kan lede til, og håndtere disse på en forsvarlig måte.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen består av 15 samlinger, hver på to undervisningstimer, det vil si sammenlagt 30 timer. Av disse kan seks timer bli benyttet til en utferd til en reindriftssiida. Dette vil være avhengig av ressurssituasjonen. Formålet med utferden er å kunne drøfte praktiskrettslige problemstillinger med reindriftsutøvere og å få et innblikk i praktisk reindrift. Under utferden vil en reindriftsutøver også gi en kort innføring i rettslige problemstillinger i praksis. Undervisningen er problembasert og fordrer tovegs kommunikasjon og en betydelig aktivitet fra studentenes side. Arbeidsformen baseres dels på forelesninger over en del grunnleggende temaer, men i stor grad også på diskusjoner rundt praktiskrettede problemstillinger knyttet til arealbruk og konflikter rundt disse, hvor evnen til å identifisere, analysere og formulere rettslige resonnement står sentralt. Studentene får tilbud om å levere et skriftlig arbeid i løpet av kurset. Dette kan være del av et masterarbeid.

Dersom det er mindre enn 4 undervisningspåmeldte studenter i emnet, vil det ikke bli arrangert undervisning.

Pensum