Har du en forskerspire i deg?

Forskerlinja er et tilbud for femteavdelingsstudenter ved UiT som skriver stor masteravhandling. Vi tok en prat med Kim-Roger Trøite om hvordan han opplevde tida som forskerlinjestudent.

Hvorfor i all verden søkte du på forskerlinja?

- Jeg hadde allerede bestemt meg for å skrive en stor masteravhandling, og tenkte «hvorfor ikke få ekstra oppfølging fra fakultetet i samme slengen». Hvis man har muligheten til å få litt ekstra hjelp så hvorfor ikke benytte den, spør Kim-Roger retorisk.

Om forskerlinje med masteroppgave

Studenter som har fullført 4. avdeling, og som skal skrive stor masteroppgave, kan søke opptak på forskerlinja.

Siktemålet med forskerlinjen er å gi studenter mer erfaring med forskning og forskeraktiviteter, studentene på forskerlinjen skal lære å finne de gode problemstillingene, og på den måten kunne bidra til å videreutvikle jussen og samfunnet.

Det tas opp inntil 6 studenter, og søknaden må inkludere:

ønsket tema
prosjektskisse på 1-2 sider
karakterutskrift

Søknad sendes til rådgiver Marte Walthinsen Bjørklund (marte.w.bjorklund@uit.no).

Nærmere opplysninger om forskerlinjen og vilkårene knyttet til de kan fås ved å kontakte avdelingsleder Gunnar Eriksen (gunnar.eriksen@uit.no).

Søknadsfrist: 20. juni 2024.

I den kritiske journalistikkens tjeneste konfronterer vi han med følgende spørsmål;

Er det egentlig så stor forskjell på å skrive stor masteravhandling og å være forskerlinjestudent?

Kim-Roger lar seg ikke blåse av pinnen.

- Vel for det første er det forskjellig emnekoder, og på forskerlinja får du 10 ekstra studiepoeng, fastslår han.

Herunder inngår PhD-kurset JUR-8001 Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk. Videre får studentene kurs i komparativ rett og språkkvalitet.

- I likhet med «vanlig» stor master er det derimot ingen eksamen utover selve masteravhandlingen, utdyper han.

Som forskerlinjestudent får man også være medlem i en av fakultetets forskergrupper. Siden Kim-Roger skrev om utvidet motregningsadgang for konnekse krav, fikk han være medlem av forskergruppa i formuerett.

Ifølge Kim-Roger er det å være med i en forskergruppe kanskje den største fordelen med forskerlinja.

- Jeg fikk muligheten til å presentere avhandlingen min for en gruppe veldige flinke og kunnskapsrike personer.

Han forklarer videre at formuerettsgruppa ga han mange gode innspill og tanker til hvordan avhandlingen kunne utformes og vinkles.

- Selv om det på den ene siden var litt skummelt å presentere noe jeg følte at jeg kunne så lite om til noen som kunne veldig mye, var det på den andre siden både svært nyttig og veldig lærerikt, læringsutbyttet av dette kan vanskelig overvurderes, slår Kim-Roger fast.

Et av målene med tilbudet er å gi studenter en smakebit på forskerlivet. I Kim-Rogers tilfelle ga det utvilsomt mersmak. I dag er han nemlig doktorgradsstipendiat ved fakultetet og forsker på formuerett.

Særlig det å ha gjennomført PhD-kurset har vist seg praktisk under stipendiattilværelsen.

- Da de andre stipendiatene skulle ha kurset stakk jeg noen dager til Frankfurt for å løpe maraton, avslører Kim-Roger.

Forskergrupper på UiT sitt juridiske fakultet.

Fakultetet har forskergrupper i Same- og urfolksrett, Barnerett, Statsrett, Forvaltningsrett, Formuerett og Crime Control and Security Law. Fakultetet er også hjem til Norsk senter for Havrett (NCLOS) et verdensledende forskningsmiljø innenfor havretten.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt