Hvilken stilling har samenes internasjonale rettigheter i norsk rett?

Dette spørsmålet skal Bendik Midtkandal prøve å besvare i sin doktorgradsavhandling.

En flokk reinsdyr trasker langs en asfaltert vei, et sted på landet.
Reinsdyr som går langs en vei, bildet er kun til illustrasjon. Foto: Johannes Hansen
Portrettbilde av Sollid, Sondre
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Publisert: 08.09.22 08:08 Oppdatert: 08.09.22 11:59
Lov og rett Urfolk

Askøyværingen Bendik Midtkandal begynte som stipendiat på UiT for snart ett år siden. Før han ble ansatt som stipendiat hadde han allerede arbeidet et år som universitetslektor ved det juridiske fakultet, hvor han blant annet underviste i samerett. Han ble uteksaminert med mastergrad i rettsvitenskap fra UiT våren 2020. Selv om han har bodd i Tromsø de siste syve årene, påstår han stadig å være branntilhenger. 

Masteroppgaven hans «Betydningen av ILO-169 i norsk rett - En studie av konvensjonens gjennomslagskraft» ble i sin tid tildelt fakultetets hederspris for beste masteravhandling. I lys av dette kommer nok ikke valget hans av doktorgradstematikk som et sjokk for noen.

Hva betyr?

Folkeretten er det rettssystemet som gjelder mellom stater. Mange menneskerettigheter er forankret i folkerettslige trakteter inngått av ulike stater. 

I rettsvitenskaper er dualisme en betegnelse på forholdet mellom nasjonal rett og folkeretten. I dualistiske rettssystemer må folkerett for å få virkning innlemmes i en nasjonal lov eller lignende. Selve innlemmingen av folkerettslige regler kalles inkorporasjon. 


Bendik forklarer at uttrykket «samenes internasjonale rettigheter» sikter til instrumenter i folkeretten som samene utleder rettigheter fra, og som den norske staten er forpliktet til å følge. Siden norsk retts forhold til folkeretten er dualistisk er det ikke tilstrekkelig at rettighetene er forankret i folkeretten. Det er nemlig det norske rettssystemet som regulerer hvilken stilling samenes rettigheter skal ha i norsk rett.

Bendik med caps på tur i skogen, bildet er tilsynelatende tatt av han selv, altså et selfie.
Bendik Midtkandal. Foto: Privat

– Samene trenger norske myndigheters hjelp til å sikre sine rettigheter. Formålet med forskningsprosjektet mitt er å finne ut som det norske rettssystemet i tilstrekkelig grad tilrettelegger for at samenes rettigheter etter folkeretten blir ivaretatt, slår Bendik fast.

I den kritiske journalistikkens tjeneste konfronterer vi Bendik med følgende spørsmål;

Er dette noe å forske på når Norge de siste tre tiårene har blitt ansett som et foregangsland innenfor internasjonal urfolksrett?

– Så sent som i 2021 fremmet Sametingsrådet en plenumssak om samenes rettssikkerhet. Dette samt den manglende oppfølgingen av Fosendommen er klar indikasjon på at også Norge har en vei å gå når det kommer til ivaretakelse av samenes rettigheter. For et urfolk som er i mindretall slik som samene er i Norge, vil oppfyllelse av internasjonale rettigheter være spesielt viktig. Jeg tror derfor det er et behov for forskning som bidrar til å klarlegge samenes rettighetssituasjon i Norge, avslutter Bendik.

Vil du lære mer om tematikken?

For studenter på masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT er samerett og menneskerettigheter et obligatoriske fag på 4. avdeling. Les mer om fagene her! Videre er folkerett et obligatorisk fag på 1. avdeling. 

UiT tilbyr også JUR-3616 REINDRIFTSRETT og JUR-3605 INDIGENOUS PEOPLES' RIGHTS som valgbare spesialfag for studenter ved 5. avdeling. Opptak til spesialfag ved UiT er også åpent for studenter i rettsvitenskap fra UiO og UiB.

Det juridiske fakultet har også et PhD program, les mer om det her!

På fakultetet har vi også en egen forskergruppe for same- og urfolksrett les mer om den her!


Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Vi anbefaler