Søknadsfrist

Emnetype

Emnet inngår i femårig master i rettsvitenskap ved UiT Norges Arktiske Universitet. Emnet kan tas av fakultetets studenter som en del av den valgfrie delen på femte avdeling, jf. Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved UiT. For fakultetets studenter forutsettes det bestått tredje avdeling master i rettsvitenskap. Det anbefales at studentene har kjennskap til pensum i samerett på 4. avdeling.

Emnebeskrivelsen må ses i sammenheng med Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved UiT, Fagbeskrivelse for femte avdeling og Reglementet for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT.

Andre studenter kan etter søknad gis opptak til emnet.

Opptakskrav

Innhold

Hva lærer du

Kunnskap

Etter bestått spesialfag har studenten:

a) Avansert kunnskap om:

• Rettskildene i reindriftsretten og spesielle metodiske spørsmål, herunder spesifikke metodiske forhold, som betydningen av rettspraksis og samisk sedvanerett vis á vis skreven lov, samt vekten av internasjonal urfolksrett på forskjellige nivå.
• Konstitusjonelt og folkerettslig vern av reindrift og samisk kultur og næringer, herunder om Grunnloven § 108, folkerettens regler om vern av reindriften som samisk kulturbærer i SP artikkel 27, ILO 169 og dens inkorporering i norsk rett, landrettigheter og konsultasjonsregler, FNs erklæring om urfolks rettigheter, forpliktelser, FNs konvensjon mot rasediskriminering og utkast til Nordisk samekonvensjon.
• Vilkår for erverv og anerkjennelse av bruks- og eiendomsrett, allmenningsrett, beiterett, hevd og alders tids bruk tilpasset samiske forhold, Selbu- og Svartskog-dommen, god tro og sedvaner, grenser, løsning av interne rettstvister innen reindriften
• Den samiske reindriftens plass i det norske samfunn, reindriftspolitikkens tredelte målsetting, Reindriftslovens formål og virkeområde
• Reindriftsrettens rettslige grunnlag, bevisbyrderegelen og vern mot inngrep, herunder ekspropriasjonsrettslige regler og praksis etter nasjonal rett
• Reindriftens organisering og rettssubjekter, herunder retten til å eie rein, siidaandel, siida og reinbeitedistrikter. Reindriftens myndighets- og forvaltningsorganer, reindriftsavtalen, jordskifterettene.
• Reindriftsrettens innhold, herunder retten til å drive reindrift og reindriftsrettens innhold slik den er regulert i reindriftsloven. Aksessoriske rettigheter, alminnelige regler om utøvelse av reindrift, regler om merking av rein.
• Bruksregler i reinbeitedistriktet, beitebruk, reintall, beitetider, distriktsplaner, herunder rettssubjekt ved rettsdannelse og rettserverv, beitegrenser; administrativt og rettslig. Reintallsreduksjon
• Reglene om ansvar for skade forårsaket av rein, herunder gjerdeholdsregler og gjerdeskjønn.

b) God kunnskap om:

• Samisk rettshistorie, herunder eldre samisk samfunnsorganisering, innlemming i de nordiske statene, fornorskingspolitikk, stadielæren og læren om statens grunn, etterkrigstiden og revitaliseringen.
• Reindriftslovgivningens utvikling, fra anerkjennelse av sedvanerett, via avviklingsperioden og «tålt bruk», fram til lovmessig anerkjennelse som næring.
• Plan- og bygningsloven og samiske spørsmål, generelt om samisk kultur og samfunnsliv i areal- og samfunnsplanleggingen og særlig om hensyn til reindriften.
• Reindriftslovens regler om sanksjoner og tvangstiltak. 
• Finnmarksloven og rettskartleggingen i Finnmark, herunder finnmarkslovens forvaltningsregler, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, rettsanvendelsen, herunder kommisjonssakene som er behandlet av Høyesterett, hvordan vurderes samisk bruk og reindriftens rettigheter etter rettskartleggingen.
• Reindrift og jordskifte, herunder jordskifteloven og jordskifterettens funksjon i reindriftssaker, samt prosessreglene for skjønn etter reindriftsloven.

c) Kunnskap om:

• Reindriften i Norge, reindriftens naturgrunnlag og behovet for flytting mellom innland og kyst.
• Samiske forhold og samisk reindrift i våre naboland
• Samerettsutvalgets forslag for rettsavklaring, forvaltning mm. for de samiske områdene sør for Finnmark (NOU 2007: 13), samt statsallmenningsutvalgets forslag (NOU 2018: 11).
• Samerettsutvalgets forslag til endringer i reindriftsloven (NOU 2007: 13).
• Konvensjoner innen rettsområdet med Sverige og Finland.

Ferdigheter

Etter bestått spesialfag kan studenten:

• Identifisere og analysere reindriftsrettslige problemer av teoretisk og praktisk art på en metodisk og etisk forsvarlig måte, og i tråd med grunnleggende rettsprinsipper.
• Forstå den rettslige betydningen av samisk sedvaner, sedvanerett og tradisjonell naturbruk, herunder forstå hvorfor reglene om hevd og alders tids bruk må vurderes ut fra tilpassede kriterier når samiske rettskrav/rettsdannelse skal vurderes.
• Anvende den reindriftsrettslige kunnskapen på en måte som gjør vedkommende i stand til å løse rettslige problemstillinger innenfor fagområdet, herunder konflikter om inngrep i beiterettigheter fra det offentlige, konflikter om beitebruk o.l. mellom reineiere og grunneiere/jord/skogbrukere, konflikter om beitebruk o.l. internt i reindriften, avklare beiterett o.l. under rettsavklaring (i regi av Finnmarkskommisjonen o.a.).
• Vurdere når et inngrep i arealer eller reintall kan komme i konflikt med de folkerettslige bestemmelsene om vern av kultur og eiendom.
• Vurdere siidaers rettslige stilling i rettskonflikter, samt andre problemstillinger som berører reindriftssamer.
• Anvende konsultasjonsreglene staten er forpliktet av overfor samene etter nasjonal og internasjonal rett.

Generell kompetanse

Etter bestått spesialfag kan studenten:

• Anvende de ovennevnte kunnskapene og ferdighetene i reindriftsrett individuelt og i samarbeid med andre,
• Kommunisere resonnementer innenfor reindriftsrett på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
• Anvende kunnskaper og ferdigheter tilegnet innenfor reindriftsretten på alle rettsområder og til alle arbeidsoppgaver og prosjekter hvor det er relevant
• Identifisere og reflektere over yrkesetiske dilemma som arbeid med problemstillinger på reindriftsrettens område særlig kan lede til, og håndtere disse på en forsvarlig måte

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen består av 15 samlinger, hver på to undervisningstimer, det vil si sammenlagt 30 timer. Av disse kan seks timer bli benyttet til en utferd til en reindriftssiida. Dette vil være avhengig av ressurssituasjonen. Formålet med utferden er å kunne drøfte praktiskrettslige problemstillinger med reindriftsutøvere og å få et innblikk i praktisk reindrift. Under utferden vil en reindriftsutøver også gi en kort innføring i rettslige problemstillinger i praksis. Undervisningen er problembasert og fordrer tovegs kommunikasjon og en betydelig aktivitet fra studentenes side. Arbeidsformen baseres dels på forelesninger over en del grunnleggende temaer, men i stor grad også på diskusjoner rundt praktiskrettede problemstillinger knyttet til arealbruk og konflikter rundt disse, hvor evnen til å identifisere, analysere og formulere rettslige resonnement står sentralt. Studentene får tilbud om å levere et skriftlig arbeid i løpet av kurset. Dette kan være del av et masterarbeid.

Dersom det er mindre enn 4 undervisningspåmeldte studenter i emnet, vil det ikke bli arrangert undervisning.

Pensum