Medie- og dokumentasjonsvitenskap - bachelor
Om studiet
Vil du vite hvordan KI og digitalisering endrer samfunnet? Hvordan biblioteker, arkiver og museer formes i møte med digital teknologi? Hva overvåkning, falske nyheter og sosiale medier gjør med våre liv? Hvorfor klarer vi knapt å legge fra oss mobilene våre? Og, ikke minst, hvordan vi kan forstå og studere det som skjer på en kritisk og reflekterende måte?
Hva lærer du?
Livet som student
Hva kan du bli?
En bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap er en bred og allsidig utdanning. I en tid der media og informasjonsflommen er større enn noen gang, er evnen til kritisk refleksjon om media og systematisk informasjonsinnhenting og -håndtering viktig.
Studiet gir godkjent bibliotekarutdanning.
Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling, informasjonstjenester, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Kandidater med gode resultater fra sin bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan søke opptak til masterstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap.
Studiet kvalifiserer også for opptak til master i medievitenskap og tilsvarende studier i inn- og utland.
Jobbmuligheter
Videre studier
Med bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan du søke opptak til Medie- og dokumentasjonsvitenskap - master
Bachelorgraden må ha en faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Av de 80 studiepoengene (stp.) må 60 stp. være fra 1000-nivå og 20 stp. fra 2000-nivå. Du bør beherske engelsk godt. Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre.
Studiet kvalifiserer også for opptak til master i medievitenskap og tilsvarende studier i inn- og utland.
Undervisning og emner
Hvordan foregår undervisningen
Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer, kollokvier og til dels også omvendt og fleksibel undervisning Bachelorprogrammet er ikke «nettbasert», men de fleste emnene har likevel mesteparten av litteratur, forelesningsnotater og oppgaver o.l. tilgjengelig på nett.
De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte emnebeskrivelse.
Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F (eller bestått/ikke bestått). Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver.
Undervisningsspråk
Skandinaviske språk, engelsk
Praksis
Praksis i en relevant virksomhet er obligatorisk i andre og sjette semester. Hensikten med praksisperiodene er å gi studenten innblikk i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis kan gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå, informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Praksisperioden varer i 5 uker i andre semester og i 5 uker i sjette semester. I disse periodene skal studentene fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner en kontaktperson for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Instituttet har samarbeidsavtaler med en rekke institusjoner hvor studentene kan ha praksis. Studentene kan gjerne finne egne praksissteder, men praksissted skal godkjennes av instituttet. Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for prosjektoppgaven og den avsluttende bacheloroppgaven.
Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer, planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med tanke på raske teknologiske endringer.
Progresjonskrav for å ta praksis:
For å gå ut i praksis i 2. semester av utdanningen må emnene i første semester være bestått. Dersom det finnes særskilte årsaker til at alle emnene ikke er bestått, er det mulig å sende en begrunnet og dokumentert søknad til studieprogramleder.
For å gå ut i praksis i 6. semester av utdanningen, må studenten ha bestått minimum 130 stp. På programmet. Studenten kan m.a.o. ligge 20 studiepoeng bak normert studieprogresjon som er 150 studiepoeng. I særskilte tilfeller kan studenten likevel søke studieprogramleder om dispensasjon.
Slik er studiet bygd opp
Se emnene du tar hvert semesterStudieplan
Utveksling
Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet i en stadig mer globalisert verden. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Det vil også utvide din personlige og faglige horisont.
Dette studiet har utvekslingsavtaler med utenlandske universitet, hvor du tar emner som skal godkjennes som del av studiet etterpå. I dette studiet anbefales det å reise på utveksling i tredje semester.
Utenlandsstudier må være forhåndsgodkjent som del av studentenes utdanningsplan. Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret er 1. september/høstsemesteret: 1. februar. Se denne nettsiden for mer informasjon om utveksling.
Studiesteder du kan utveksle til
Opptakskrav
Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen er 1. mars for realkompetansesøkere.
Antall studieplasser
10
Poenggrenser
Poenggrenser for opptak høsten 2025:
- Ordinær kvote: alle kvalifiserte
- Førstegangsvitnemålskvote: alle kvalifiserte.
Har du spørsmål?
Følg @uitstudent på Instagram eller TikTok for å få et enda bedre innblikk i hvordan det er å studere på UiT. Her viser studentene fram sin studiehverdag, deler tips og nyttig informasjon, og du kan stille spørsmål om alt du måtte lure på.
Sjekk også @uitnorgesarktiske på Instagram eller TikTok for info om studier, jobbmuligheter og forskning.
