Kvinne- og kjønnsforskning ved UiT

Senteret får tildelt 8 mio NOK fra Forskningsrådet for prosjektet 'Arctic Auditories'.

Prosjektleder: Katrin Losleben

Norske sammendrag

'Arktiske lydfornemmelser i den nordlige hydrosfæren' er et tverrfaglig prosjekt innen humaniora som skal utvikle strategier for å forstå miljøforandringer gjennom lyd. Prosjektet fokuserer på vannlokasjoner i omgivelsene for å øke bevisstheten om soundscapes i nord. Det trekker på feministiske metodologier. Det overordnede målet med prosjektet er å levere styrkende og demokratiserende lyttestrategier. Slik skal diversifiseres og videreutvikles eksisterende vitenskapelige forståelser ogkultiveres radikale ideer om hvordan ulike typer engasjement kan bidra til positive fremtider.

https://uit.no/project/arcticauditories

I 2021 brukte vi anledningen til å sette et ekstra fokus på den varierte, viktige og interessante kvinne- og kjønnsforskningen som foregår ved hele UiT Norges arktiske universitet.

Koronapandemien satte begrensninger på typen av arrangementer, men vi kom i land med mye spennende digitalt.

I februar arrangerte vi seminaret «Hvilken plass har samiske kvinner i historisk forskning og formidling?» i samarbeid med med Senter for samiske studier (SESAM) og Kilden Kjønnsforskning.no.

I uken før kvinnedagen arrangerte vi Gender awareness week 2021. Selve kvinnedagen den 8. mars samarbeidet vi med likestillingsrådgiver om å markere på ulike måter ved UiTs campuser.

I august avholdt vi vår tradisjonelle Sensommerfest med prisutdelinger – som faktisk kunne gjennomføres fysisk til tross for COVID reglene.

I september var vi vertskap for Nasjonale møter for kjønnsforskning der vi hadde gjester fra UiT, forskningsrådet og fra kjønnsforskningsmiljøene ved andre norske universiteter.

I desember lanserte vi '17 Filmer om Kjønn' der forskere fra flere forskningsmiljøer ved UiT deltar i korte videopresentasjoner om sin forskning med kjønnsperspektiver.

https://uit.no/project/kortomkjonn

Kjønnsforskning NÅ! er en nasjonal møteplass som skal styrke og videreutvikle norsk kjønnsforskning som et faglig fellesskap på tvers av utdanningsnivå og fagfelt. Konferansen avholdes annet hvert år og arrangeres på rundgang mellom kjønnsforskningsmiljøene i Norge. 

På Tromsøkonferansen i 2019 holdt de inviterte foredragsholderne Elżbieta Korolczuk fra Södertörn University og Katy Deepwell fra Middlesex University innledninger i plenum. Korolczuks foredrag hadde tittelen “Opposition to “gender” in academia and beyond. How ultraconservatives and right-wing populists change the rules of the game“, mens Deepwell snakket om “Art in Women and Gender Studies“.                                                                       

I tillegg var der flere parallellsesjoner med innlegg fra etablerte forskere, nye forskere og studenter fra hele Norge.

Les hele program her.  

Since 2018 Prestige Project is hosted at the Centre for Women’s and Gender Research at the UiT in close collaboration with UiT’s Equality and Diversity Committee. It is jointly financed by the Research Council of Norway and UiT and runs from 2018-2021. The project is led by Kenneth Ruud, the Deputy Chancellor for research and development and leader of the  Equality and Diversity Committee at UiT. From 2018-2019, the project had been coordinated by Sigfrid Kjeldaas, Postdoctoral fellow at Genøk, and it is now (2020-2021) coordinated by Melina Duarte, Associate Professor of Ethics at the Department of Philosophy and Researcher at the Centre for Women's and Gender Research.

Mer info: https://uit.no/research/prestige

Senteret får en stipendiat finansiert av HSL fakultet (Dragana Lukic)knyttet til Ann Therese Lotherington sitt prosjekt Artful Dementia. Dragana Lukic ansettes i den stillingen. Året etter får prosjektet en strategisk postdoktorstilling fra universitetsledelsen. Lilli Mittner ansettes. Sammen etablerer de Artful Dementia Research Lab som Lilli Mittner blir koordinator for.

Siden senteret tidligere var organisert på nivå 2 uten undervisningrett var årsstudiet i kjønn og likestilling lagt til et institutt (nå ISK) som koordinerte det. Med flytting til nivå 3 åpnet fulgte også undervisningsrett slik at senteret kunne ha ansavar for og drive undervisning selv. Fra og med 2015 fikk senteret ansvaret for drift og utvikling av årsstudiet, samt ansvar for emnet "tverrrfaglig kjønnsstudier". Øvrige emner ble gitt av ulike institutter: AHR, IFF og ISV. Senteret har siden utviklet et innføringsemne i likestilling og kjønn. For mer informasjon: https://uit.no/utdanning/program/279515/likestilling_og_kjonn_-_arsstudium

Fra å ha en faglig og en daglig leder fikk senteret enhetlig ledelse i 2014 som del av universitetets endring av ledelsesstruktur på alle nivåer. Ann Therese Lotherington ble ansatt som senterleder. Hun tok over etter Siri Gerrard som hadde vært faglig leder og Lise Nordbrønd som hadde vært daglig leder. Siri gikk tilbake til sin professorstilling ved ISV, mens Lise Nordbrønd fortsatte som kontorsjef til hun gikk av med pensjon i 2017. Kontorsjefstillingen ble da omgjort til et professorat som Katrin Losleben ble ansatt i. Funksjon som stedfortreder ble lagt til professorstillingen.

Senteret, som var direkte underlagt universitetstyret, flytter til nivå 3 og blir dermed del av HSL-fakultet. Dermed ble senteret på samme nivå som instituttene.

Senteret flytter til Breiviklia

Ble en del av HSL 01.01.2013. Flyttet fra Øvre lysthus til Breiviklia november/desember 2013.

Senteret flytter fra Nivå 1 (direkte under universitetsstyret) til Nivå 3 på HSL-fak og får ansvar for årsstudiet.

Senteret blir tildelt midler fra Norges forskningsråd ved Polarforskningsprogrammet (POLARPROG) til et internasjonalt treårig prosjekt, Arctic Modernities, med oppstart 1. august 2013 og avslutning 31. juli 2016. Prosjektet, som ble ledet av professor Anka Ryall, undersøkte konsekvenser av modernisering/modernitet på Arktis som en kulturell formasjon, gjennom studier av litteratur, film og fotografi fra ca. 1900 og framover. Prosjektet hadde tre hovedtemaer: kjønn, urfolk og miljø.

17 forskere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og Canada var knyttet til prosjektet. I tillegg til individuelle bøker, artikler og bokkapitler, ble følgende antologier og temanumre av tidsskrift publisert under og i forlengelse av prosjektperioden:

• Arctic Modernities (temanummer av Nordlit nr. 35, 2015)
• Temanummer av Acta Borealia: A Nordic Journal Journal of Circumpolar Societies 33, 2, 2016
• Arctic Modernities: The Environmental, the Exotic and the Everyday (Cambridge Scholars Publishing 2017; paperback 2021)
• The Arctic in Literature for Children and Young Adults (Routledge, 2020). 

Mer info: https://uit.no/prosjekter/prosjekt?p_document_id=356418

KVINNFORSK fikk i 2012 tilsagn på 7 mill. i FRISAM-midler fra Norges forskningsråd, hvor vi benytter en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data fra sju kommuner i Finnmark fylke: Loppa, Alta, Kvalsund, Måsøy, Hammerfest, Nordkapp og Sør‐Varanger.

Mer info: https://uit.no/prosjekter/prosjektsub?p_document_id=356461&sub_id=356462

FORSKNING OG FORSKNINGSRELATERTE AKTIVITETER - FOU-PROSJEKTER

NUFU-prosjekter

Prosjektet Gender, Poverty and Social Transformation in Uganda startet opp i 2007. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Kvinnforsk/UiT og Department of Women and Gender Studies/Makerere universitetet. Bevilgningen er på 3,5 millioner over 5 år. 2007 har vært arbeidsintensivt år med omfattende planlegging og reising mellom våre to partnerinstitusjoner.

Kvinnforsk fikk tildelt kr. 125 000,- fra NUFUs supplementary activites til et arbeidsseminar i 2008. Det er stort behov for at forskere på UiT og veiledere til våre 4 doktorgradsstudenter fra Makerere universitetet kan komme sammen for å konkret drøfte ansvar og arbeidsdeling i forhold til doktorgradskandidatene og deres forskerutdanning.

Torsdag 14. desember 2006 vedtok styret ved Universitetet i Tromsø (UiT) å bevilge penger til å opprette en faglig lederstilling ved Kvinnforsk. Dermed får senteret et ti år gammelt ønske oppfylt. For ett år siden falt forslaget om faglig Kvinnforsk-leder mot mennene i styrets stemmer, mens kvinnene stemte for. I år gikk et enstemmig styre inn for Kvinnforsks forslag.

Dermed hadde senteret to faste stillinger: en daglig leder og en faglig leder.

Året etter blir Siri Gerrard ansatt.

Les mer: https://kjonnsforskning.no/nb/2006/12/kvinnforsk-jubler

Women’s Worlds: 7th International Interdisciplinary Congress on Women arrangeres i Tromsø i dagene 20.-26. juni. Bortimot 2000 deltakere fra hele verden, 82 av dem fikk deltakelsen finansiert av et solidaritetsfond (Solidarity Fund) som blir etablert av arrangørene. (Women’s Worlds ble forøvrig nominert til prisen som Årets nordlending i Nordlys det året sammen med bl.a. Lene Marlin, Anne Lise Ryel og Bjørn Sundquist, -- men vant ikke!)

Konferansen varer til lørdag 26. juni og samler nesten 2000 deltakere fra hele verden. En av hovedtalerne ved åpningsseremonien søndag var den guatemalanske frihetsforkjemperen og nobelprisvinneren Rigoberta Menchú Tum som også er æresdoktor ved Universitetet i Tromsø.

Sentrale foredragsholdere fra inn- og utland står på konferansens velfylte meny, blant annet professor Rosi Braidotti ved Utrecht University, den egyptiske forfatteren og psykiateren Nawal El Saadawi, professor Sandra Harding ved UCLA, professor Hanne Haavind ved Universitetet i Oslo, Michael Kaufman, grunnleggeren av “the White Ribbon Campaign” og Maria de Lourdes Pintasilgo, tidligere statsminister i Portugal og nå med i Rådet for kvinnelige verdensledere.

Senter for kvinne- og kjønnsforskning har siden 1996 delt ut Åse Hiorth Lerviks Pris til minne om Åse Hiorth Lervik (1933-1997) som var den første kvinnelige professoren tilsatt ved UiT og som var sentral i arbeidet med å fremme kvinneforskning i norske akademia. 

Mer info: https://uit.no/enhet/pris?p_document_id=734520&p_dimension_id=88183

Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning opprettes allerede 1995. Første administrativ stilling opprettes 1996 og 1997 blir Lise Nordbrønd blir ansatt som første daglig leder. Senteret får navn  "KVINNFORSK - Senteret for kvinner i forskning og kjønnsforskning". Gerd Bjørhovde blir første styreleder.

Kvinneforskermaraton arrangeres for første gang 1. juni 1989, og programmet varte i 12 timer, fra kl. 09:00 om morgenen til kl. 21:00 om kvelden, med tre foredrag per time, i alt 36 foredrag. Arramgementet foregikk i Verdensteatret og var en del av den nasjonale landskonferansen for likestillingsutvalg som ble arrangert samtidig. Et utvalg av disse foredragene blir senere trykt i Tromsø Museums Ottar i 1991 (red. av Ericka Engelstad). Arrangementet ble holdt jevnlig inntil 2017 og var en stor suksess frem til årtusenskiftet. 

Nettverk for kvinner i forskning står bak de svært populære Kvinneforskermaraton-arrangementene annet hvert år fra 1989.

Gerd Bjørhovde blir tilsatt i stilling som koordinator for humanistisk kvinneforskning ved ISL, lønnet av NAVF (Norges allmenvitenskapelige forskningsråd).

Nettverk for kvinner i forskning var et viktig forløper for Senteret for kvinner i forskning og kjønnsforskning' Den ble opprettet i 1987. Nettverket stod svært sentralt i prosessen med å få opprettet Kvinnforsk: Senter for kvinne- og kjønnsforskning som det het til å begynne med. Nettverket besto av en arbeidsgruppe med representanter fra så å si alle fagmiljøene, fra realfag og fiskerifag, juss, medisin- og helsefag samt museum til humaniora og samfunnsfag (vi hadde ikke fakultetsstruktur da).

Bildet: Ottar 3/1991

Kvinnedagene arrangeres 6. og 7.november og får stor oppslutning. (I det trykte programmet sto det blant annet at dette var «to dager med foredrag og paneldebatt om kvinneforskning og kvinneproblemer i samfunnsvitenskap, medisin, språk og litteratur – et tverrfaglig arrangement og et tilbud til alle med interesse for kvinnefaglige problemer».

Høst 1974 starter den første av den serien med ukentlige kveldforelesninger med kvinne- og kjønnstema arrangert, etter initiativ av Åse Hiorth Lervik, professor i nordisk litteratur og den ene av to kvinnelige professorer ved UiT helt frem til 1990.

Disse foredrags seriene fortsatte utover på 1980-tallet, og de resulterte etter hvert i en serie bokutgivelser (Universitetsforlaget hadde på den tid en egen avdeling i Tromsø!), redigert av de mest aktive på det som da het Institutt for språk og litteratur (HSL fakultet fantes ikke enda.)

Siden vi på språkfag hadde ansatte som jobbet med forskjellige språk, ble disse forelesningene og utgivelsene preget av det. Det var norsk, engelsk, tysk, russisk, men også klassiske språk - latin og gresk. Det var av og til ny litteratur som stod i fokus, men av og til også historiske perspektiver. 

Kjønnsrolleseminaret (KS) ved Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) ble avholdt hver fredag fra kl. 9.15-11.00 fra høsten 1973 sammenhengende i mer enn ti år. Det kan beskrives som et unikt eksperiment når det gjelder arbeidsmåter og faglig innhold. ISV var et tverrfaglig institutt med kun en kvinne i fast stilling de første seks årene av sin eksistens, noe som medførte at det i all hovedsak var kvinnelige hovedfagstudenter, vit.ass’er og stipendiater som drev seminaret, de fleste med bakgrunn i etnografi og antropologi.

Den første tiden ble brukt til generell teoridiskusjon og refleksjon over egne erfaringer. Eksisterende faglitteratur ble lest med kjønnskritisk blikk, svært opptatt av å forstå forhold mellom kjønn og makt. Det betød også å lese gamle verker av Clara Zetkin og andre. Gjennom veiledning av (med) studenter og diskusjoner ble det produsert mye ny kunnskap om kvinners liv, i Nord Norge så vel som verden for øvrig. Modernisering og nye næringskombinasjoner, formalisering av politikken og kjønnsmessig ulik rangering var tema for flere arbeider.

Sentralt var de kontinuerlige diskusjonene om koblinger mellom teori, metode og empiri. Instituttet støttet KS gjennom å bidra med koordinator, men de interne stridighetene ved ISV når det gjaldt organiseringen (forskningsgrupper vs disipliner) samt kamper om stillinger førte til at KS ikke fikk de ressursene en trengte for etter hvert å etablere mer formaliserte kjønnsforskningsstrukturer som var helt nødvendig. Kvinnene på ISV ønsket i utgangspunktet å integrere kjønnsperspektiv i eksisterende fag og undervisning, noe som ble vanskelig da en var så få og spredt.

En stilling ved ISV ble fra 1979 omgjort til en ‘kjønnsstilling’, da var det 2 av 30 fast ansatte som var kvinner. En gikk derfor inn for å institusjonalisere kvinne- og kjønnsforskningen gjennom i første omgang etablere et semesteremne i kjønnstudier.

Kong Olav åpnet universitetet i Tromsø domkirke høsten 1972. Da var fagtilbudet lite og medisinutdanningen ennå ikke ferdig. 420 studenter ble tatt opp ved universitetet – en liten, oversiktlig gruppe som lett fant sammen over provisoriske løsninger, pionerånd og politisk aktivitet.

De første årene drev universitetet forskning og utdanning i leide lokaler i sentrum, og studentene ble raskt en del av bybildet. Studentene og de ansatte ble fort kjent med hverandre, og det hendte ikke sjeldent at studenter og forelesere spiste middag sammen – gjerne hjemme hos sistnevnte.

De venstreradikale strømningene i høyere utdanning – og samfunnet for øvrig – fikk fotfeste i Tromsø allerede før studentene startet. De første studentene ble ganske snart stemplet som «røde» og radikale, ettersom Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og Sosialistisk Venstreparti (SV) hadde stor innflytelse på universitetet under oppstarten. Selv om bare et fåtall av studentene var «røde», fikk de raskt mulighet til å forme både studier og fritid.

Studentene fikk påvirke hvordan institusjonen skulle bygges. Dette gjaldt først og fremst de demokratiske mekanismene knyttet til valg av rektor og de lange linjene i universitetsdrifta. Studentene ønsket at universitetet skulle styres etter et allmannamøteprinsipp, der hver hadde én stemme. De første studentene var prøvekaniner, men de var også privilegerte. De fikk stor påvirkningskraft, kort vei til de ansatte og mulighet til å bidra til å utvikle universitetets faglige og sosiale tilbud.

Les mer: https://uit.no/50