Priser for forskning på hekseleirer og skeiv seksualitet

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Hvert år deler Senter for kvinne- og kjønnsforskning ut priser til minne om Åse Hiorth Lervik. Hun var den første kvinnelige professoren ved UiT, og arbeidet med å fremme kvinneforskning i norsk akademia. Prisene er på 25 000 kroner hver.

Hekseleirer gir beskyttelse til forfulgte

Ibrahim Larry Mohammed har studert hekseleirer i Ghana, og vant prisen for beste masteroppgave 2020 med kjønnsrelatert tema.

I dag finnes det seks slike bosetninger i det vestafrikanske landet som gir beskyttelse til personer som er anklaget for trolldom – de fleste av dem kvinner. Bosetningene har dårlig rykte, blir oppfattet som fengsler, og flere regjeringer har derfor forsøkt å kvitte seg med dem.

I løpet av studien har Mohammed snakket med kvinnene som bor i en av disse leirene, og i motsetning til den allmenne oppfatningen, fant han ut at bosetningene blir redningen for dem:

– Det jeg så og ble fortalt, er det motsatte av den utbredte oppfatningen, at kvinner i Gambaga-bosetningene blir holdt som slaver.

Feminismen må inkludere de marginaliserte

Mohammed fant også ut at likestillingskampanjer, initiert av feminister i byer som Accra, ikke når fram til de som bor i rurale strøk. Han konkluderer derfor med at hvis feminismen skal lykkes, må også marginaliserte kvinner få komme til ordet.

Juryen mener at Mohammed har vært modig i valg av tema. Det er samfunnsaktuelt, og bidrar til å opplyse et område som både er sensitivt og politisk bestridt.

De oppmuntrer ham til å jobbe videre med temaet, og Mohammed svarer slik:

– Jeg håper at oppgaven min kan lede til et komparativt arbeid, hvor man sammenlikner hekseforfølgelsene i Finnmark på 1700-tallet med trolldomsanklagene som foregår i Ghana i dag.

Det skeive perspektivet mangler i norsk filmhistorie

Hege Andreassen og Monica Grini — Jennifer Britt Lundberg Hansen fikk prisen for beste oppgave med kjønnsteoretisk perspektiv. Hege Andreassen, leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning overrekker prisen til stedfortreder Monica Grini. Foto: Christian Halvorsen / UiT

Jennifer Britt Lundberg Hansen fikk prisen for beste masteroppgave 2020 med et kjønnsteoretisk perspektiv. Hun har undersøkt hvordan skeiv seksualitet blir behandlet i den norske filmhistorien.

Hennes hypotese er at når man skriver historie, er det en fare for sosial eksklusjon. Etter å ha nærlest et av verkene som har definert norsk filmhistorie, «Norsk filmhistorie: spillefilmen 1911–2011» av Gunnar Iversen, er konklusjonen at det skeive perspektivet er nesten fraværende.

Hovedfunnet til Lundberg Hansen er at boken mangler bevissthet om skeive motiver, selv der de utspiller seg åpent, som i Wam og Vennerøds filmer. Hun viser også at kategorien «male» ikke blir brukt i teksten, mens «women» er en egen kategori som blir til «the other sex».

Utfordrer den etablerte fortellingen

Veilederne som har nominert Lundberg Hansen, mener at hun utfordrer den etablerte fortellingen i norsk filmhistorie med et skeivt/queer perspektiv. Hennes kritikk av Gunnar Iversens verk er original og dristig. Den gir oss en bedre forståelse av rollen skeive identiteter har i norsk offentlighet og hvilke mekanismer som leder til marginalisering.

Juryen vektlegger måten Lundberg Hansen anvender teori, tekst og bildemateriale på. På en forbilledlig måte viser hun hvordan refleksjoner rundt kjønn og seksualitet er tidløse og i stadig endring, og slik bidrar hun til nye akademiske debatter innen kjønnsforskningen.

Masterstipender til oppgaver med kjønnstematikk

I tillegg til prisene delte Senter for kvinne- og kjønnsforskning ut to masterstipender på 25.000 kroner hver. Det første gikk til Ieva Laucina som studerer visuell antropologi, det andre til Rhiannon Heaven, masterstudent i Peace and conflict transformation. Begge skal undersøke problemstillinger knyttet til kjønn.

Se opptak av prisutdelingen

På facebooksiden til Senter for kvinne- og kjønnsforskning kan du se opptaket av prisutdelingen. Hør for eksempel senterleder Hege Andreassen fortelle om forskning på kjønn etter pandemien, og filosof Kjersti Fjørtoft reflektere rundt begrepene likestilling og likhet.

Senter for kvinne- og kjønnsforskning har 25-årsjubileum i år. Følg med på hjemmesiden eller facebooksiden for å få vite hva som skjer i høst.

Her kan du lese masteroppgavene til Ibrahim Larry Mohammed og Jennifer Britt Lundberg Hansen.

Prisutdeling i Árdna, det samiske kulturhuset på campus Breivika. Foto: Christian Halvorsen / UiT

Aaraas, Elisabet elisabet.aaraas@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 26.08.21 15:50 Oppdatert: 26.08.21 16:55

Samfunn og demokrati