Idrettshøgskolen har et forsknings- og utdanningsmiljø innenfor idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, folkehelse og naturguiding.
Vi tilbyr bachelor- og masterutdanning innenfor idrett og friluftsliv, og gjennom å fullføre en utdanning vil du kunne få spennende yrker som for eksempel naturguide, trener, leder, lærer, veileder og testleder.
Ved UiT satses det på forskning og undervisning i bærekraft og miljøledelse. FNs bærekrafts mål står sentralt i satsningen og universitetet har vedtatt en handlingsplan (her kan det lenkes til handlingsplanen) med tiltak som skal bidra til å nå UiTs mål om bærekraftig og miljøvennlig drift av universitetet. Les mer om UiTs satsningsområder innenfor bærekraft.
Ved Idrettshøgskolen jobber vi målrettet med å støtte opp under UiTs mål om bærekraft og miljøledelse. Instituttet er opptatt av tiltak som kan bidra til å bevare miljøet og har en reisepolicy som skal oppfordre ansatte til å reflektere over nødvendigheten for reisen før den gjennomføres. Møter gjennomføres i stor grad på teams/zoom, da det er både miljøvennlig og tidsbesparende. Mange av våre ansatte sykler, går eller løper til jobb. Bærekraft er også en viktig del av utdanningsinnhold og forskningsprosjekter.
Økologisk og sosiokulturell bærekraft ved bachelorstudiet Arktisk friluftsliv og naturguiding
Studenter på kajakktur i Russeluft Foto: Idrettshøgskolen
Våre utdanninger innenfor friluftsliv og arktisk naturguide har fokus på både økologisk og sosiokulturell bærekraft. Det innebærer blant annet at studentene skal bli turveiledere og naturguider som har grunnleggende forståelse for sporløs ferdsel, forstyrrelse av dyreliv og negative konsekvenser på natur og miljø friluftsliv og reiseliv kan forårsake. Sosial og kulturell bærekraft vil si å ta hensyn til andre brukergrupper i naturen og ha kunnskap om lokal kultur og samfunnsforhold. Tema som miljøkamper, samisk norsk og kvensk naturbruk, og økofilosofi er sentrale. Det er derfor et mål at studentene skal tilegne seg ferdigheter i å formidle natur og kultur til deltakere og gjester på tur, på en måte som skaper større bevissthet om bærekraft og kan fremme miljøvennlige holdninger.
Prosjekter og forskning
Bærekraftsansvarlig ved IH campus Alta
Frida Marie Omma Jørgensen er bærekraftsansvarlig Foto: Idrettshøgskolen
I 2021 har vi startet et prosjekt med fokus på synliggjøring og formidling av bærekraft ved Idrettshøgskolen. Frida Marie Omma Jørgensen er bærekraftsansvarlig og har hittil hatt fokus på friluftsliv og bærekraft. Blant annet ønsker vi å ha rettede aktiviteter mot publikum utenfor universitetet ved åpne arrangementer som turer, konkurranser, foredrag, workshop og andre aktiviteter.
Eksempelvis arrangerte vi lørdag 12.juni et gratis reparasjonstilbud på torget i Alta med en profesjonell skredder og sykkelreparatør. Et av de største klimautslippene i Norge er forbruk av sports- og friluftslivsutstyr. Ved å vedlikeholde sykler og reparere klær, kan friluftsliv og idrettsaktiviteter bli mer miljøvennlig. Vi ønsker også å fremme bruk av sykkel som transportmiddel i hverdagen som er miljøvennlig og helsefremmende. Frida benyttet muligheten til å formidle hvordan man kan drive bærekraftig friluftsliv og skånsom ferdsel i naturen både for naturen, dyr og andre folk man møter på tur med quiz, premier og tilgjengelig informasjon om retningslinjer som stisykkelvett og tur-normer. På denne måten jobbet vi med tre av FNs bærekraftsmål: «Livet på land», «God helse og livskvalitet» og «Stoppe klimaendringene».
Doktorgradsstudie ‘Naturguiding og bærekraftig reiseliv’
Stipendiat: Frida Marie Omma Jørgensen
På hvordan måte kan naturguider under ulike aktiviteter formidle bærekraftighet og ta hensyn til natur og kultur på stedet? Foto: Idrettshøgskolen
Bakgrunnen til doktorgraden er det naturbaserte reiselivet som en bærekraftig næring i lokalsamfunn, både økonomisk gjennom hele året og samtidig ta vare på natur og kultur. Reisende i Norge ønsker naturbaserte opplevelser i kombinasjon med kultur, og for å kunne tjene penger er naturguiden sentral for å få turistene til å betale for turer og aktiviteter mot å dra på egenhånd. Dette er samtidig en mulighet til å formidle verdien av natur og å ta vare på kultur slik at gjestene får en økt bevissthet til en bærekraftig livsstil. Derfor har doktorgradsprosjektet som mål å undersøke om naturguider i det naturbaserte reiselivet kan bidra til økt bærekraftighet på ulike måter.
Det er særlig fokus på økologisk og sosiokulturell bærekraft og hvordan dette kommer fram i selve guidingen underveis i aktiviteten eller turen. Viktige spørsmål er blant annet; hvilke hensyn tar naturguiden til skånsom ferdsel i natur, og på hvordan måte presenterer de lokal kultur og identitet? Det er interessant om bakgrunn og kompetanse til guiden har innvirkning på interpretasjon av natur og kultur til gjester, i tillegg til hen sine filosofiske betraktninger på naturen som aktiviteten foregår i. Alle har sin egen form for å drive friluftsliv eller naturbruk på, og med dette kommer et system av kunnskap og erfaringer. Måter å være i naturen på er altså kulturelt betinget, og når reiselivsbedrifter benytter et naturområde burde det gjøres i samhandling med andre brukere og interessegrupper. Studieområde for prosjektet er i Nord-Troms og metodene som skal brukes er deltakende observasjon og dybdeintervju av naturguider. I tillegg skal andre nøkkelpersoner bistå i rådgivning på ulike former for bærekraftighet som er eksperter på sitt felt. En viktig del av forskningen er samarbeid med deltakere og å gi konkrete forslag til en mer bærekraftig naturguiding.
På hvordan måte kan naturguider under ulike aktiviteter formidle bærekraftighet og ta hensyn til natur og kultur på stedet? Foto: Idrettshøgskolen
Bærekraft
UiT’s strategi om bærekraft forteller at de ulike instituttene skal være delaktig i samfunnsdebatten og bidra med forskning som kan finne bærekraftige løsninger for fremtiden. November 2021 deltok bærekraftsansvarlig for Idrettshøgskolen på konferansen Forum reiseliv 21 arrangert av Vest-Finnmarkrådet med fokus framtiden til naturbasert turisme og bærekraftig omstilling. Foredragsholdere var blant annet fra Innovasjon Norge, NHO Reiseliv, destinasjonsselskaper og forskere. Politikere og reiselivsbedrifter var også med som deltakere. Her var det potensiale for konstruktive debatter og samarbeid for å finne løsninger til utvikling av et mer bærekraftig reiseliv. Flere representanter mener økonomisk vekst må gå foran natur og miljø. Blant annet mener Cruise Norway og nettverksklyngen Arctic 365 at Nord-Norge fortsatt bør markedsføre til kundegrupper som reiser langveisfra, som det asiatiske markedet.
På den andre siden presenterte andre organisasjoner fremoverlente strategier for bærekraft som må startes med en gang. Blant annet Innovasjon Norge med sitt nye veikart for bærekraftig reiseliv 2030. Remi Solberg fra Lofotrådet fortalte også om en modell kalt «De grønne øyene», som på tross av mange utfordringer med negative konsekvenser av naturbasert reiseliv, setter seg konkrete, grønne mål for å bli mer bærekraftig. Lofotrådet går fram med et godt eksempel på at selv om vi fortsatt er avhengig av masseturisme, må det jobbes mot en lavutslippsnæring ved hjelp av blant annet elektrisk transport og besøksbidrag (turistskatt) for finansiering av tiltak som skal forebygge mot slitasje og forsøpling av naturen. I tillegg har den nye Hurdalsplattformen fra regjeringen (AP og Sp) punkter for reiselivet som ble nevnt, herunder:
Utvikle en nasjonal plan for reiselivsnæringen, med fokus på bærekraftig utvikling, markedsføring, kompetanse, helårlige arbeidsplasser, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet.
Lansere et eget pilotprogram for et bærekraftig reiseliv, som støtter opp om lokal natur- og miljøforvaltning og utslippsfrie reiser til og fra norske reisemål.
Utvikle en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionguider, turledere og fjellførere, i samarbeid med friluftsorganisasjonene.
Sistnevnte punkt er særdeles relevant for våre utdanninger ved UiT og dette er noe vi bør ta opp videre i faggruppe friluftsliv og forskningsgruppen Friluftsliv og naturbasert turisme. Vil en slik godkjenningsordning bare utvikles i samarbeid med friluftsorganisasjoner og ikke utdanningsinstitusjoner? Vil dette konseptet ha negative virkninger for studenter som tar Arktisk naturguideutdanning hos oss, eller ha påvirkning på søkertall? Slike problemstillinger viser igjen til hvor viktig det er at Idrettshøgskolen er med i samfunnsdebatten og politiske avgjørelser.
