Ernæring - bachelor

STUDIESTED: Tromsø
Brød-4.jpg

Kosthald påverkar helse og livskvalitet. Kva kan vi gjera for å betra kostvanane våre? Både for mykje, for lite og feil mat kan ha store konsekvensar. Globalt ser vi både svoltkatastrofar og fedmeepidemiar. Bachelorstudiet i ernæring gir ei brei innføring i omsetjinga av maten i kroppen, og korleis optimalt kosthald kan vera med og førebyggja sjukdom. Du lærer meir om mat, både kva matvarer inneheld, men også om korleis mat kan vera ein markør for kultur og har viktige sosiale funksjonar.

Fakta

Varighet:3 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelorgrad i ernæring
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse + BIOI
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 708
Søk studiet

Informasjon om bachelor i ernæring

Bachelor i ernæring er eit heiltidsstudium på campus Tromsø med første oppstart hausten 2016.

Studentane skal læra korleis kroppen er oppbygd og fungerer, og korleis energi og næringsstoff blir omsett hos friske menneske. Dei lærer om næringsstofftilrådingar og kostråd, og korleis mat og ernæring kan brukast til å førebyggja sjukdom, og får kjennskap til korleis ernæring kan brukast i behandlinga av dei store folkesjukdomane. Vitskapleg kompetanse og profesjonell kompetanse er langsgåande tema, og det blir lagt vekt på forskingsbasert undervisning, og kritisk lesing. Undervisninga i profesjonell kompetanse dreiar seg mykje om kommunikasjon, etikk og førebuing/etterarbeid etter praksis. Studiet er variert, med laboratoriearbeid, tidleg pasientkontakt, folkehelsearbeid og globale og samfunnsmessige perspektiv på mat og eting.

Med bakgrunn som bachelor i ernæring har ein eit godt tverrfagleg grunnlag som kan nyttast i fleire ulike verksemder. Ein kan til dømes få jobb innanfor førebyggjande helsearbeid, helseadministrasjon, i pasientorganisasjonar, opplysningskontor, helse-/trenings-/frisklivssenter, eller i næringsmiddelbedrifter og andre stader i privat sektor. Ein kan også studera vidare og bli master i klinisk ernæring, og etter praksis få autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (høst)
2. semester (vår)
5 stp
15 stp
3. semester (høst)
15 stp
5 stp
4. semester (vår)
ERN-2004 Ernæring, makro- og mikronæringsstoff
25 stp
ERN-2003 Humanfysiologi del 3
5 stp
5. semester (høst)
ERN-2005 Matvarekunnskap og matvaretryggleik
ERN-2006 Ernæring, helse og sjukdom 1
6. semester (vår)
ERN-2007 Hospitering
5 stp
ERN-2008 Ernæring, helse og sjukdom 2
15 stp
ERN-2025
Bacheloroppgåve

Kunnskapar

Den som gjennomfører dette studiet skal kunna

  • syna god innsikt i grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitskap
  • forklara korleis fordøyingssystemet er bygd opp, og korleis næringsstoff blir tekne opp, omsette, verkar i kroppen og blir skilde ut med hjelp av kunnskap i fysiologi, biokjemi, anatomi og andre basale fag
  • forklara korleis næringsstoff i samspel med hormonar bidreg til appetittregulering og vektregulering (energibalanse) mellom anna gjennom effektar på genar
  • forklara korleis systematisk kunnskapsinnhenting og ¿vurdering blir brukt til å utarbeida offisielle kosthaldsråd
  • gjera greie for tilrådde næringsstoffinntak og kosthaldsråd for friske born, kvinner og menn i ulike livsfasar
  • gjera greie for korleis inntaket av mat og næringsstoff er assosiert med dei store folkesjukdomane
  • kjenna til patofysiologien til dei store folkesjukdomane
  • kjenna til kostråd og næringsstofftilrådingar for pasientar med dei store folkesjukdomane
  • gje eit oversyn over matvareinntaket i Noreg, og endringar i den seinare tida
  • drøfta kva for matvarer/matvaregrupper som er gode kjelder til ulike næringsstoff, og vurdera korleis endringar i matvareinntaket fører til endringar i næringsstoffinntaket
  • kjenna sentrale metodar i ernæringsepidemiologi og biostatistikk, og korleis desse blir nytta til å undersøkja samanhengar mellom ernæringsfaktorar, kostfaktorar og sjukdom eller død
  • ha kunnskapar om metodar for overvaking og evaluering av underernæring/feilernæring, inkludert verkty for ernæringsscreening og ulike antropometriske målemetodar

Ferdigheiter

Den som gjennomfører dette studiet skal kunna

  • gjera kostregistreringar, rekna ut næringsstoffinnhaldet i kosten, analysera kostinntaket, og på bakgrunn av dette gje kosthaldsråd for førebygging av dei store folkesjukdomane
  • gjera antropometriske målingar og vurdera ernæringsstatus
  • forklara personar som av ulike grunnar kan ha særskilte kostvanar (t.d. samar, innvandrarar, vegetarianarar, idrettsutøvarar) korleis dei kan gå fram for å få dekt næringsstoffbehova sine
  • vurdera mat som kjelder for næringsstoff opp mot mat som kjelder for miljøgifter og framandstoff
  • forklara og formidla kunnskapsgrunnlaget for dei offisielle kostråda og næringsstofftilrådingane
  • arbeida med endring av kosthaldsvanar
  • setja i gang ernæringstiltak for ulike grupper, og vurdera effekten av slike tiltak
  • bruka relevante vitskaplege og analytiske metodar innanfor ernæringsforskinga
  • forklara korleis ernæringsarbeidet er organisert i helsevesenet
  • drøfta samfunnsmessige tilhøve som påverkar kosthaldet

Generelle kvalifikasjonar

Den som gjennomfører dette studiet skal kunna

  • reflektera over etiske spørsmål rundt ernæringssituasjonen, og rundt yrkes- og forskingsetiske spørsmål
  • vera kritisk til eiga rolle som rådgjevar, både på individ og samfunnsnivå
  • delta i debattar på fagområdet
  • arbeida både sjølvstendig og saman med andre helseprofesjonar, og presentera data skriftleg og munnleg overfor ulike målgrupper
  • tileigna seg ny kunnskap innanfor ernæringsfeltet, og vurdera vitskapleg informasjon
  • kommunisera med pasientar/klientar både enkeltvis og i grupper

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

+ Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2 og enten Fysikk 1 eller Kjemi 1 eller Biologi 1.

Tilrådde forkunnskapar:

Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2 (MEROD). Dette på grunn av noko felles undervisning med studentar i medisin og odontologi, og at MEROD vil vera eit krav for å kunna ta master i klinisk ernæring.

Søknadsfristen er 1. mars for søkjarar med realkompetanse.

Søkjarar som får tilbod om plass på studiet må leggja fram gyldig politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdaning. Politiattesten inneheld opplysningar om personen er oppført i politiregistra.

Antall studieplassar: 15

Poenggrenser for hovedopptaket høsten 2016

  • Førstegangsvitnemålskvote: 51,8
  • Førstegangsvitnemålskvote, nordnorsk tilknytning: Alle
  • Ordinær kvote: 45,6
  • Ordinær kvote, nordnorsk tilknytning: Alle
  • Samisk kvote: Oppgis ikke

Studiet er bygd opp av mindre emne av ulik storleik. I dei første tre semestera er ein del av undervisninga felles med studentar i biomedisin og realfag, og noko av undervisninga felles med medisin og odontologi. Studiet har blanda lærings-og undervisningsmetodar: førelesingar, ulike typar gruppearbeid, laboratorieøvingar, kjøkkenlab tidleg pasientkontakt, folkehelsearbeid, datalab, utplassering/hospitering,, sjølvstudium og skriftlege og munnlege presentasjonar. UiT brukar læringsplattforma Fronter, og andre former for e-læring vil bli brukt dersom det er tenleg.

Ein systematisk, kunnskapsbasert tankegang og kritisk analyse av informasjon er viktig, difor er vitskapleg kompetanse i ernæring lagt inn som eit langsgåande tema gjennom heile studiet. Det langsgåande temaet profesjonell kompetanse i ernæring skal gi ein tidleg smak på arbeidet med pasientar, og vera eit forum for å diskutera kliniske og etiske problemstillingar som dukkar opp i løpet av utdanninga og utplasseringane. Desse temaa er vevde inn i dei andre emna. Delar av undervisninga i profesjonell kompetanseutvikling går føre seg i mentorgrupper. Alle emna er i utgangspunktet obligatoriske, men det er mogleg å reisa på utveksling i femte semester.

Eksamens- og vurderingsmetodane er utdjupa under kvart emne. Der finn ein også oversyn over arbeidskrava for dei ulike emna. Arbeidskrava må vera oppfylte (godkjende) før studenten kan gå opp til eksamen. Til vanleg er sluttevalueringa ein skriftleg eksamen, med vurderingsuttrykket A-F, der F er stryk. Nokre emne har stått/ikkje stått som vurderingsuttrykk. Til bacheloreksamen må studentane i tillegg til ei skriftleg oppgåve også gi ein munnleg presentasjon, med diskusjon etterpå.

Bachelor i ernæring er eit nyoppretta program frå 2016 og det blir arbeidd med å opprette utvekslingsordningar, jfr. UiT sitt krav om å ha utvekslingsavtalar på alle studieprogram. For meir informasjon om utveksling bruk kontaktpersonane på denne sida.

Med bakgrunn som bachelor i ernæring har ein eit godt tverrfagleg grunnlag som kan nyttast i fleire ulike verksemder. Ein kan til dømes få jobb innanfor førebyggjande helsearbeid, helseadministrasjon, i pasientorganisasjonar, opplysningskontor, helse-/trenings-/frisklivssenter, eller i næringsmiddelbedrifter og andre stader i privat sektor.

Etter fullført bachelorstudium i ernæring er studentane kvalifiserte for vidare studium på masternivå ved UiT eller andre stader.

UiT har fått tildelt studieplassar for eit masterprogram i klinisk ernæring som vil gi autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog (etter søknad). Dette programmet vil først starta opp i 2019. Kliniske ernæringsfysiologar arbeider på sjukehus, i primærhelsetenesta, med førebyggande helsearbeid, forsking og utdanning, og i privat sektor. Meir info om dette programmet kan fåast via kontaktpersonar på denne sida.



Kontakt

Vegard Lobben


Førstekonsulent
Telefon: 77620829 vegard.lobben@uit.no

Skeie.jpg

Guri Skeie


Førsteamanuensis
Telefon: 77646594 guri.skeie@uit.no

Hvorfor ernæring?

Skip to main content