Sykepleie forstås som å støtte livsprosesser, lindre plager, forebygge risiko og komplikasjoner og fremme velvære. Kontinuerlig sykepleiefaglig observasjon, oppfølging og behandling av den enkelte gjør dette mulig. Sentrale begrep i utøvelsen er omsorg, ansvar, handlingskompetanse, pasientforløp, kontinuitet, samarbeid og ledelse. Sykepleie er både faglig og etisk og forutsetter et pasient-, pårørende og samfunnsperspektiv.

Master i sykepleie styrker grunnlaget for faglige vurderinger og ivaretakelse av pasient og pårørende i komplekse, akutte situasjoner og langvarige forløp. Studentene kvalifiseres til kritisk analyse, etisk refleksjon og kunnskapsbasert tilnærming i sykepleiefaglig praksis. Kunnskapsbasert sykepleie handler om å ta faglige avgjørelser og handle basert på integrasjon av den beste forskningskunnskapen, kliniske vurderinger og pasientens ønsker og behov.

Faglig ledelse står sentralt i sykepleieutøvelse. Sykepleiere organiserer og leder beredskap og helsetjenester gjennom hele døgnet i sentrale områder og i distriktet.

Du kan velge mellom følgende studieretninger:

• Anestesisykepleie
• Barnesykepleie
• Intensivsykepleie
• Operasjonssykepleie
• Kreftsykepleie

Omfang
Studieprogrammet har et samlet omfang på 120 studiepoeng (ECTS).

• Normert studietid for studieretningene anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIOK) er 4 semester.
• Normert studietid for studieretningen sykepleiefaglig fordypning er 6 semester.

Alle studieretningene består av en opplæringsdel på totalt 90 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Masteroppgaven er obligatorisk for alle studieretningene. Opplæringsdelen er bygd opp på følgende måte for de ulike studieretningene:

• ABIO-studieretningene har 90 studiepoeng obligatoriske emner. Av disse utgjør fellesemner totalt 30 studiepoeng.
• Studieretningen i kreftsykepleie har 65 studiepoeng obligatoriske emner. Av disse utgjør fellesemner totalt 20 studiepoeng (ABIOK). Valgemner utgjør totalt 25 studiepoeng.
• Studieretningen i valgfri sykepleiefaglig fordypning har 50 studiepoeng obligatoriske emner og 40 studiepoeng valgfrie emner. Flere emner har felles undervisning med tilsvarende ABIOK-emner.
• For alle ABIOK studieretningene oppfylles rammeplanenes krav til yrkeskvalifikasjon når alle obligatoriske emner i opplæringsdelen er bestått, normalt etter 3 semester.

Studiested
Alle studieretningene er knyttet til studiested Tromsø.

Kandidatens læringsutbytte
Etter bestått Master i sykepleie skal kandidatene ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

• Har inngående kunnskap om grunnleggende sykepleie og avansert kunnskap om sykepleie i eget spesialfelt.
• Har kritisk innsikt i den historiske og samfunnsmessige utviklingen av sykepleien og kan begrunne sykepleiens teori- og verdigrunnlag.
• Har inngående kunnskap om vitenskapsfilosofi, vitenskapelige metoder og forskningsetikk og kan vurdere og drøfte metodologiske tilnærminger til sykepleiefaglige spørsmål.

Ferdigheter

• Innhenter, bruker og drøfter forskningslitteratur selvstendig og kritisk, og kombinerer kunnskapskilder i veiledning, undervisning og sykepleieutøvelse.
• Anvender fagkunnskap og ferdigheter til å utøve avansert sykepleie til pasient og ivareta pårørende i et pasientsentrert etisk perspektiv.
• Argumenterer for og tar sykepleiefaglige avgjørelser basert på systematisk innhentet. forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens egne ønsker og behov i den gitte situasjon.
• Tilrettelegger for helsefremmende omgivelser og fremmer følelse av velvære, håp og livsmot hos pasienten og dens pårørende.
• Sikrer sykepleiefaglig kontinuitet i pasientforløp, både muntlig, skriftlig og praktisk.
• Formulerer og videreutvikler sykepleiefaglige problemstillinger for utvikling av ny kunnskap og innovasjon.
• Gjennomfører et avgrenset fagutviklings- eller forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske retningslinjer.

Generell kompetanse

• Vurderer og argumenterer for sykepleie ut fra et pasientperspektiv, og begrunner en gjennomgående etisk forståelse i faget.
• Utøver ansvarlig og omsorgsfull sykepleie i samhandling med pasient- og pårørende gjennom komplekse, krevende eller kritiske forløp og i uventede og uavklarte situasjoner.
• Tar ansvar for koordinering av sykepleien i samarbeid med det helsefaglige team både til den enkelte pasient og på systemnivå.
• Arbeider målrettet for å styrke kvalitetssikrede, smidige og sammenhengende pasientforløp, økt pasientsikkerhet og helsehjelp på riktig nivå.
• Initierer og gjennomfører selvstendige, avgrensede utviklingsprosjekter innenfor fagfeltet.
• Har spesiell/inngående kunnskap om ulykkes- og sykdomsforekomster og behandlingskjeden i nær- arktiske områder.

Mastergradstudiet kvalifiserer sykepleiere til avansert klinisk yrkesutøvelse, undervisning, sykepleiefaglig ledelse og fagutvikling. Gjennomført mastergrad gir grunnlag for å søke på videre studier på doktorgradsnivå.

Søkere må dokumentere:

• Generell studiekompetanse
• Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie.
• 2 års praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling, eller tilsvarende lengre tid i gradert stilling.

Søkeren må laste opp dokumentasjon på all relevant yrkespraksis som autorisert sykepleier. Godkjent yrkespraksis utover opptakskravet gir tilleggs poeng i rangeringen av kvalifiserte søkere.

Rangering:

Kvalifiserte søkere rangeres etter konkurransepoeng med én desimal. Ved poenglikhet prioriteres det underrepresenterte kjønn, deretter benyttes loddtrekning. Konkurransepoeng består av vektet gjennomsnittskarakter pluss 0,2 poeng pr. år relevant praksis som autorisert sykepleier. Poengene tildeles pr. gjennomførte år ut over opptakskravet, for maksimalt 5 år

Med bachelorgrad eller tilsvarende menes:
a) 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs / 60 vekttalls omfang, eller
b) 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs / 30 vekttalls omfang, i kombinasjon med 90 studiepoeng / 30 vekttall relevant etter-/videreutdanning avlagt på universitets- eller høyskolenivå

Opptak til studieprogrammet reguleres for øvrig av forskrift om opptak til studier ved UiT §§ 12 og 16 som gjelder opptak og rangering av søkere.

Politiattest
Ved følgende studieretninger kreves politiattest

• Anestesisykepleie
• Barnesykepleie
• Intensivsykepleie
• Operasjonssykepleie
• Kreftsykepleie

Poenggrenser ved tidligere opptak:

2022:
Anestesisykepleie: 3,9
Barnesykepleie: 2,5
Intensivsykepleie: 1,8
Operasjonssykepleie: 3,7
Kreftsykepleie: 1,9

2020:
Anestesisykepleie: 3,4
Barnesykepleie: 1,8
Intensivsykepleie: 1,7
Operasjonssykepleie: 3,1
Kreftsykepleie: 2,4

2021:
Intensivsykepleie: 2,6

Rangeringsregler ved opptak til mastergradsprogram:
https://uit.no/regelverk/sentraleregler#v-pills-739877

Forelesninger og lærerstyrte seminarer
Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Studentene gis innsikt i aktuell forskning og teoretisk arbeid.

Fellesseminarer
Fellesseminarer benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i hele student- og lærergruppen. Seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere.

Gruppearbeid
Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen.

Litteratursøk
Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av fag- og forskningslitteratur.

Litteraturseminarer
Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi.

Ferdighetstrening
Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr.

Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer
Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Identifisere problemstillinger og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak av multitraumatiserte pasienter, mottak av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte luftveisproblemer.

Skriftlige arbeider og caseoppgaver
Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling, og er også trening i akademisk skriftliggjøring.

Caseoppgaver benyttes både i undervisning og som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen.

Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT)
IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess.

Selvstudium
Det forventes at studenten arbeider selvstendig med relevant litteratur og lærestoff i forhold til faglig innhold og krav til læringsutbyttene, også det som ikke gjennomgås i undervisning. Det kan også være nødvendig med egentrening i praktiske ferdigheter for å oppnå læringsutbyttene.

Forventet arbeidsomfang
ABIOK-studieretningene er fulltidsstudier. For å oppnå læringsutbyttene må studentene forvente å arbeide omlag 40 timer pr. uke, inkludert undervisning, praksis og selvstudium. Studieretningen i sykepleiefaglig fordypning er deltidsstudie. Studentene må forvente å arbeide omlag 26 timer pr. uke.

Krav til studiedeltakelse
All timeplanfestet gruppearbeid og seminarer, ferdighetstrening og simulering er obligatorisk. Fravær på inntil 10 prosent kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen snarest mulig og helst før fraværet tar til. Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til tilstedeværelse for å få starte i praksis og for å ta eksamen.

Eksamen og vurdering
Vurdering underveis i studiet skal sikre at studentene er i en aktiv læringsprosess. Sluttvurdering (eksamen) dokumenterer i hvilken grad studenten har nådd studiets læringsmål. Noen emner har krav til deltakelse på undervisning eller arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Hvert emne avsluttes med eksamen. Alle obligatoriske emner må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Utfyllende informasjon om vurderingsformen finnes i hver enkelt emnebeskrivelse.

Masteroppgaven
Masteroppgaven er lagt til 4. semester i fulltidsstudiene og til 5. og 6. semester i deltidsstudiene og er på 30 studiepoeng. Studentene skal gjennomføre et selvstendig skriftlig arbeid i form av et prosjekt i eget praksisfelt under veiledning. Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Det blir arrangert obligatoriske masteroppgaveseminarer og studentene får individuell veiledning. Besvarelsen vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Oppgaven kan skrives som monografi eller i artikkelform.

Veiledete praksisstudier
Praksisstudiene i ABIO-studieretningene har et samlet omfang på 30 uker. Studieretningen i kreftsykepleie har et samlet omfang på 17 uker. En praksisuke er på 40 timer. Det er beregnet 8 timer selvstudium per uke. Minimum 90 prosent av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Studieretningen i valgfri sykepleiefaglig fordypning har ikke obligatoriske praksisstudier.

Praksisstudiene foregår gjennom hele opplæringsdelen av studiet og skal på den ene siden bidra til å realitetsorientere og motivere studentene, og gi retning og mål for læreprosessen. På den andre siden skal de gi studentene mulighet til gradvis å vokse seg inn i rollen som spesialsykepleier, oppleve de utfordringer som ligger i det å skulle integrere kunnskap og ferdigheter i profesjonell samhandling med andre mennesker, å begrunne sine handlinger etisk og forsvarlig.

Utfyllende informasjon om faglig innhold og læringsutbytter for de enkelte praksisperiodene fremkommer av de aktuelle emnebeskrivelsene.

Som en del av praksis skal studentene gjennomføre obligatoriske kurs i pasientsikkerhets- og kvalitetssikringsarbeid som er fastsatt av praksisstedet. Studenter som i tidligere ansettelsesforhold har utført slike kurs, må framvise dokumentasjon på gjennomførte kurs dersom praksisstedet krever dette. Studentene skal følge godkjent turnus.

Krav til studiedeltakelse i kliniske praksisstudier
Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær ut over 10 prosent gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær ut over 10 prosent er dokumentert med sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær ut over 10 prosent regnes som et forsøk. Studentene plikter å melde fra om fravær til avdelingen og praksislærer.

Vurdering av kliniske praksisstudier
Følgende gjelder for vurdering av kliniske praksisstudier i ABIOK-studieretningene:

Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden.

Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres.

Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt- og sluttvurderingen.

Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering.

Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse skjer på grunnlag av læringsutbyttene i emnebeskrivelsene for de kliniske praksisstudier og studentenes evne til å:

• Planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid
• Ta ansvar for eget arbeid og egen læring
• Utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse
• Erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter
• Vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende
• Utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid

I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest.

Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan.

Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden.

Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått.

En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal studenten gis skriftlig beskjed så snart som mulig.

Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode.

Ikke beståtte praksisstudier medfører endring i studentens sin studieprogresjon og flytting til neste kull. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til på neste kull. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.

Beskrivelse for bestått praksis
Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt læringsutbytter, arbeidskrav og krav om tilstedeværelse som er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå.

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men undervisning kan også gis på svensk, dansk eller engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale.