Historie - master

STUDIESTAD: Tromsø
Studiekatalog_klar_42_2.jpg

Historiemiljøet i Tromsø har spesialisert seg på samisk- og urbefolkningshistorie, nordområda, andre verdskrig, registrering av historiske data og demografi, eldre tids historie, norsk-russiske relasjonar, lese- og skrivehistorie, og historieteori og -metode. Masterstudiet i historie gir kunnskap for djupare historiefagleg samfunnsanalyse, men også kompetanse for generell kritisk analyse med overføringsverdi til andre fag. Du vil dessutan få auka forståing for historieforskinga sin metode og teori og utvikle ei meir sjølvstendig haldning til historisk kjeldemateriale og framstillingar.

Fakta

Varigheit:2 År
Studiestad: Tromsø
Studiepoeng:120
Namn på grad:Master i historie.
Opptakskrav:Bachelorgrad i historie
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:5034
Søk studiet

Gjennom masterstudiet i historie lærer du deg historikarfaget. Du får sjølv prøvd deg på forsking gjennom masteroppgåva, og får trening i å vurdere kjeldemateriale, problemstillingar og litteratur innanfor eit avgrensa forskingsfelt. Du kan skrive om eit tema/problemstilling som du brenn for, anten aleine med rettleiar eller i forskingsgruppe eller eit forskingsprosjekt. Då kan du få støtte frå eit større nettverk, og bli kjent med eit større fagmiljø som forskar på det same som deg.

Studieprogresjon
Studiet er bygd opp av to delar, ein opplæringsdel (60 studiepoeng) og ei masteroppgåve (60 studiepoeng). Første semester får du ei innføring i historiografi og historieteori, samt ein introduksjon til mastergradsprogrammet, der du utarbeider prosjektskisse for mastergradsoppgåva. Allereie første semester får du komme i gang med arbeidet på masteroppgåva, ved at du får innføring i ulike teoriar og metoder du kan bruke, samt hjelp til å utarbeide eit prosjekt og ein plan for arbeidet dei neste semestera.

Andre semester vel du valemne på til saman 20 studiepoeng, normalt innanfor fagområdet historie, men du kan også velje emne frå andre fagområde som har relevans for arbeidet med masteroppgåva di. I tillegg byrjar du arbeidet med mastergradsoppgåva, som i hovudsak blir til i løpet av tredje og fjerde semester. Det kan vere særleg nyttig å starte innsamling av kjeldemateriale/litteratur i løpet av andre semester.

Tredje semester tek du eit emne i historiedidaktikk, der du mellom anna kan lære om danning av kollektive identitetar, minnepolitikk, kulturforvaltning, og bruk/misbruk av historie. Masteroppgåva skriv du med hjelp av ein rettleiar som du får tildelt andre semester. I tillegg leverer du kapittelutkast til masterseminaret. Du får såleis øvd på å skrive jamt over begge dei to åra, levere inn utkast til fristar, få tilbakemelding frå medstudentar og gi tilbakemelding på utkast frå medstudentar. Fjerde og siste semester arbeider du med ferdigstilling av masteroppgåva.


Obligatoriske emne
-
HIS-3001: Introduksjonskurs til mastergradsprogram i historie (10 stp.)
- HIS-3002: Historiografi og historieteori (20 stp.)
- HIS-3004: Historiedidaktikk (10 stp.)
- HIS-3900: Mastergradsoppgåve i historie (60 stp.)

Valemne
I andre semester vel studenten 20 valfrie studiepoeng, normalt tilbydd innafor fagområdet historie, men dersom det er gode faglege grunnar for det kan det gjevast dispensasjon frå dette kravet. Etter søknad om førehandsgodkjenning kan masteremne ved andre fagområde med relevans for arbeidet med masteroppgåva bli innpassa i graden. Dette må det søkjast om til programstyret i kvart enkelt tilfelle.

Eksamen/vurdering:
Emna har ulike eksamensformer, blant anna heimeeksamen, munnleg eksamen og prøveforelesing. Eksamensform er spesifisert i dei enkelte emneskildringane. Alle emna er vurdert etter karakterskalaen A-F, der A er beste karakter, E er dårligast og F er stryk (ikkje bestått). Det blir gitt høve til å gå opp til kontinuasjonseksamen ved karakteren F. Emnet HIS-3001 har dessutan evalueringsforma greidd/ikkje greidd.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem (høst)
2. sem (vår)
HIS-3011-3022/valgfritt emne/utveksling
HIS-3011-3022/valgfritt emne/utveksling
3. sem (høst)
4. sem (vår)

Kunnskaper og forståelse
Masterstudiet i historie skal gi kunnskap og djupare historiefagleg samfunnsanalyse, men også kompetanse innafor generell kritisk analyse med overføringsverdi til andre fag.

Det skal dessutan gje auka forståing for historieforskingas metode og teori og utvikle ei meir sjølvstendig holdning til historisk kjeldemateriale og framstillingar.

Ferdigheiter
Studentane skal gjennom masterstudiet skaffe seg djupare innsikt i historisk forsking og historiske problem enn det bachelorstudiet har gitt.

Dei skal auke forståinga si av historieforskingas metode og teori og utvikle ei meir sjølvstendig haldning til historisk kjeldemateriale og historiske framstillingar. Dette skal dei oppnå dels gjennom seminarundervisning og dels gjennom arbeid med ei historisk avhandling.

Kompetanse
Masterstudiet i historie gir både i djupare historiefagleg samfunnsanalyse, men også ein kompetanse for kritisk analyse allment som gjev overføringsverdi til andre felt.

Studenten skal kunne formidle fagleg innhald både munnleg og skriftleg, på eit høgt fagleg og språkleg nivå.

For opptak til mastergradsprogram i historie krev ein avlagt bachelorgrad eller tilsvarende med ei fordjuping på minimum 80 studiepoeng i historie. Fordjupinga skal ha ein progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000 nivå (påbygningsnivå), eller tilsvarande. Det blir sett eit fagleg minstekrav for opptak på karakteren C, som blir regna ut frå eit gjennomsnitt av karakterane i fordjupinga. (Det blir gitt unntak om fordjuping i historie for bachelor i "Russlandsstudier". Her er 70 stp fordjuping tilstrekkeleg som opptaksgrunnlag.)
Programmet har varierte undervisningsformer, blant anna forelesingar, seminar og ekskursjonar og diskusjonar. Undervisningsformene er nærmare omtalt i dei enkelte emneskildringane.

Norsk, med unntak av emna HIS-3005 og HIS-3013 som primært er tilbydd studentar på det engelskspråklege programmet Master in Indigenous studies.

Masterstudiet i historie gir både ei djupare historiefagleg samfunnsanalyse, men også ein kompetanse for kritisk analyse allment som gjev overføringsverdi til andre felt. Studiet i historie kvalifiserer til undervisnings- og forskarstillingar ved universitet og høgskolar. Det kvalifiserer og til oppdragsforsking for offentlege og private oppdragsgjevarar. Elles vil mange med mastergrad i historie finne sitt virke innafor skole, kultur, arkiv, media og museum, eller som saksbehandlarar i privat og offentleg sektor.

Master i historie kvalifiserer til å søke opptak til Ph.d.-program.

Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning (HSL) vert det stilt krav om eit karaktersnitt på B (eller tilsvarande) på mastergraden for å bli tatt opp. Det blir vanlegvis lyst ut tre til fire nye stipendiatstillingar kvart år.

Studentutveksling skjer normalt i det andre semestret og vil i første omgang basere seg på eksisterande utvekslingsavtalar med universiteta i Åbo, Helsinki, Lund, Uppsala, København, Aarhus eller Reykjavik. Det er også høve til å reise til andre universitet som fakultetet instituttet er ein del av. Studentar som ønskjer å reise til utlandet, gjør det normalt i samband med kjeldeinnsamling eller biblioteks-/arkivopphald. Om det skjer i det andre eller det tredje semestret må ein erstatte kursa som normalt skulle vore avlagt i desse semestra med kurs på opphaldsstaden ein er på. Viss ikkje må ein gjennomføre eksamen på normalt vis.



Bli student ved UiT!



Kontakt
ISAK MÅSEIDE

Måseide, Isak


Studiekonsulent (historie)
Telefon: +4777644294 isak.maseide@uit.no

Ketil Zachariassen AHR.jpg

Ketil Zachariassen


Førsteamanuensis i historie
Telefon: +4777645235 ketil.zachariassen@uit.no


Skip to main content