Historie - bachelor

STUDIESTED: Tromsø
Studiekatalog_klar_03_2.jpg

Historie finst over alt rundt deg. I fortida ligg kunnskap om notida og dersom ein forstår fortida, kan ein også forstå notida. Historie er vitskapen om endring. Endring kan skje i løpet av berre nokre dagar, medan noko er uforanderleg gjennom fleire hundre år. Kva skapar endring? Kva rolle har enkeltmennesket, samfunnet og strukturane for historia? Frå historia til lokalsamfunn i Nord-Noreg til store europeiske verdsimperium, revolusjonar og reformasjon, enkeltskjebnar og store forteljingar - dette får du eit innblikk i gjennom studiet.

Fakta

Varighet:3 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i historie
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 481
Søk studiet

Ofte treng ein langtidsperspektiv for å forstå raske endringar i eiga samtid så vel som langsame endringar som har skapt det mangfaldet av samfunnsformer vi er omgitt av. Historie tar opp erfaringane frå tidlegare generasjonar, erfaringar som er fascinerande i seg sjølve, men som også aukar forståinga vår for mangfaldet i vår eiga tid.

Studiet i historie gir ei innføring i faget frå mellomalderen til i dag med vekt på norsk og europeisk historie med ulike fordjupingar. Frå historia til lokalsamfunn i Nord-Noreg til store verdsimperium, revolusjonar og reformasjon, enkeltskjebnar og store forteljingar, får du eit innblikk i korleis historia har blitt framstilt og kva metodar ein bruker for å finne ut av og tolke fortida. Du lærer deg å sjå samanhengar og reflektere over menneska sine handlingar i samfunnet, om det er for eit avgrensa tidsrom på nokre dagar, eller ein periode på fleire hundre år.

Historiefaget krev at du er eller blir både ein kritisk lesar og ein god forfattar. (For historikaren er både den kritiske lesaren og den gode skribenten viktig.) Allereie første studieår får du innføring i prinsipp for kjeldekritikk, metodar i historieforsking samt historieforskinga si eiga historie. Gjennom heile studiet blir du trena i å lese både andre sine framstillingar av historie og historiske kjelder og får sjølv prøvd ut skriveferdigheitene gjennom semesteroppgåver og heimeeksamenar. Mange eldre kjelder er skrivne med gotisk handskrift. Dette er ei handskrift vi ikkje brukar i dag, og som kan vere vanskeleg å lese og forstå. Siste semester på studiet frå du grunnleggande opplæring i å lese og forstå gotisk handskrift, noko som gjer det mogleg for deg å nå inn til tankane og problema til menneska på 1500-talet og fram til 1800-talet.

Ved UiT får du på andre og tredje studieår moglegheit til å fordjupe deg i mellom anna mellomalderhistorie, trolldomsprosessar, kald krig, andre verdskrig, samisk historie og russisk historie for å nemne nokon. Siste semester kan du velje å fordjupe deg i eit sjølvvalt tema og skrive bacheloroppgåve der du får testa ut dine ferdigheiter i tolking, kjeldekritikk, refleksjon og historieframstilling.

Valemne:

Gjennom valemna kan du skreddarsy breidda og djupna i studiet ditt. I løpet av studie skal du ha minimum historieemne tilsvarande 90 studiepoeng, av desse er det ein obligatorisk del på 40 studiepoeng (HIS-1001, HIS-1002, HIS-1003, HIS-2001). Resten av dei 50 studiepoenga i historieemne vel du sjølv. Kva for valemne du tek, er avhengig av dine interesser, og du bør velje utifrå dine eigne planar for vidare studium eller arbeid. I tillegg til valemne på historie, har du moglegheit til å velje frie valemne på til saman 70 studiepoeng frå andre fagområde, som f.eks. arkeologi, sosialantropologi, kunsthistorie, sosiologi, statsvitskap, religionsvitskap eller språk.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem (høst)
2. sem (vår)
3. sem (høst)
Utveksling eller valgfritt HIS-emne på 1000-nivå
Utveksling eller valgfritt HIS-emne på 1000-nivå
Utveksling eller valgfritt HIS-emne på 1000-nivå
4. sem (vår)
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
5. sem (høst)
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
6. sem (vår)
Obligatorisk bacheloroppgave

Valgfritt HIS-emne på 2000-nivå

Etter enda studium og oppnådd grad skal studentane ha desse læringsresultata:

 

Kunnskap og forståing:

  • Kunnskap om verdshistoria.
  • Kunnskap om europeisk historie sett i eit komparativt perspektiv.
  • Kunnskap om norsk historie, inkludert lokalhistoriske innblikk.
  • Kunnskap om historiske hendingar og periodiseringa av dei innafor kronologisk rammer.
  • Detaljert kunnskap om ein eller fleire meir spesifikke periodar av menneskeleg fortid.
  • Forståing for metodar og tema frå ulike fagfelt innafor historieforskinga (relatert til økonomi, sosiale forhold, politikk, kjønn etc.)
  • Forståing for historisk forskingsdebatt.

 

Ferdigheiter:

  • Evne til å kritisere, kommentere eller redigere tekstar og dokument i høve til historiefaget sine allmenne reglar for kritikk.
  • Evne til å kommunisere munnleg om faget ved hjelp av dei aksepterte terminologiane og teknikkane til faget.
  • Evne til å definere forskingsfelt som er eigna til å bidra til historiografisk kunnskap og debatt.
  • Evne til å gi ei forteljande form til forskingsresultat i tråd med faget sine forteljemåtar og fagspråk.
  • Evne til å organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent vis.
  • Evne til å lese historiografiske tekstar eller originale dokument på sitt eige språk eller på andre språk; og kunne oppsummere og/eller skrive av og katalogisere informasjon på formålsteneleg vis.
  • Vite om og kunne bruke informasjons- og søkjeverktøy som bibliografisk materiale, arkivmateriale, elektroniske referansar.

 

Kompetanse:

  • Formidle fagleg innhald både munnlig og skriftlig.
  • Kunne jobbe sjølvstendig med ei gitt problemstilling.
  • Medvit om tema og emne frå dagens aktuelle historiografiske debatt.
  • Medvit om og evnen til å nytte reiskap frå andre vitskapar (t.d. literaturkritikk, språkhistorie, kunstvitskap, arkeologi, antropologi, jus, sosiologi, filosofi etc.)
  • Medvit om forskjellar i historiografiske perspektiv om ulike periodar og samanhengar.
  • Medvit om og respekt for ulike perspektiv som har eit anna nasjonalt og kulturelt opphav.
  • Kritisk medvit om relasjonane mellom samtidige hendingar og prosessar, og fortida.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Anbefalte forkunnskapskrav for realkompetanse: 

  • norsk
  • engelsk
  • samfunnsfag
  • 5-årig relevant yrkeserfaring.

Søknadsfristen er 1. mars for søkarar med realkompetanse og 15. april for søkarar med generell studiekompetanse.

Undervisninga blir gitt i form av forelesingar, seminar, studentinnlegg, oppgåveskriving, rettleiing i samband med skriving og ekskursjonar. Gjennom dei ulike undervisningsformene får studentane høve til å fokusere fagleg og studere viktige tema ut frå ulike tilnærmingar for at dei skal ha eit større læringsutbytte. Undervisningsform og omfang er nærmare skildra i dei enkelte emneskildringane.

Eksamen varierer mellom skoleeksamen, heimeeksamen, mappe-/standpunktvurdering, utstillingar og munnleg eksamen. Eksamensforma er tilpassa emna sin art og innhald, og ulike eksamensformer er valt for å prøve studentane i ulike typar kunnskap, og/eller for å gi dei høve til å utvikle kompetansen i både skriftleg og munnleg presentasjon av stoffet. Nokre emne har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endeleg eksamen i emnet kan leverast.

Undervisningsspråket er vanlegvis norsk, men nokre emne og enkeltforelesingar kan vere på engelsk. Eksamensspråket er normalt norsk, men kan vere engelsk på engelskspråklege emne. Ein del pensumlitteratur vil foreligge på engelsk.

I ei stadig meir globalisert verd, er internasjonale erfaringar kjempeviktig! Eit utvekslingsopphald i utlandet vil utvide din personlege og faglege horisont. UiT gir deg mange moglegheiter til å ta delar av studia dine som utvekslingsstudent ved ein utanlandsk lærestad. Studiet i historie opnar for utanlandsopphald i fjerde- og femte semester.

Du kan reise på utveksling til:

  • Købehavns universitet
  • Aarhus universitet
  • Uppsala universitet
  • Lunds universitet
  • Helsingfors universitet
  • Åbo Akademi
  • Haskoli Islands
  • Det norske universitetssenter i St.Petersburg
  • Universitetet i Arkhangelsk

 

Studentar på historie har hatt utvekslingsopphald ved mange universitet i Norden, Europa og i andre verdsdelar. Informasjon om søknadsprosessen, fristar, stipendmoglegheiter osb. finn du på universitetet sine nettsider om utveksling. For nærmare informasjon om utveksling/utanlandsopphald, sjå fakultetet sine nettsider om internasjonalisering, eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet.

Den kompetansen du får med å studere historie kan nyttast i eit vidt spenn av spennande jobbar. Studiet i historie stiller krav til refleksjonsdjupne, evne til å orientere seg kritisk i ei stor informasjonsmengd og evne til skriftleg bearbeiding av kompliserte årsaks- og verknadssamanhengar. Dette er eigenskapar som er etterspurt i mange bransjar.

Historikarar finn vi innanfor mange forskjellige bransjar, deriblant forsking og undervisning på alle nivå, kulturlivet, media og forlag, reiseliv, private organisasjonar og offentleg forvaltning. Mange historikarar jobbar på museum eller i arkiv, med formidling av historie til eit breiare publikum. Som gode skribentar finn ein ei rekke historikarar i media og forlag, som forfattarar/frilans skribentar, samt i offentleg og privat administrasjon.

For mange er ei karriere i skulen, med formidling av historie til barn og unge, riktig karriereveg. For å bli lærar må du ta praktisk-pedagogisk utdanning. Opptakskravet til PPU er i 2018 universitets- eller høgskoleutdanning på til saman 180 studiepoeng med minst 2 relevante skulefag med minimum 60 studiepoeng i kvart fag. Opptakskravet er frå 2019 endra til mastergrad som inneheld minst eitt relevant fag som gir kompetanse til å undervise.

Alt etter kva kombinasjon av fag du har i studiet ditt, kan du rette deg inn mot ulike bransjar. Det viktigaste å hugse på er at basiskompetansen historie gir, kan ligge i botn på nesten kva yrke som helst, og opnar opp for mange moglegheiter i karriereløpet ditt!

Les mer om arbeidsmulighetene i våre karriereintervju.

Med bachelorgrad i historie kan du søke opptak til mastergrad i historie. Vær oppmerksam på at det er eit krav om eit karaktergjennomsnitt på C eller betre for opptak til mastergraden.

 

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetet sine tverrfaglege masterprogramm i Russlandsstudier, Visual Cultural Studies, Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.



Kontakt
ISAK MÅSEIDE

Måseide, Isak


Førstekonsulent
Telefon: 77644294 isak.maseide@uit.no

Rune-Blix-Hagen

Rune Blix Hagen


Førsteamanuensis
Telefon: 77644130 rune.hagen@uit.no

Skip to main content