Historie - bachelor

Bachelorstudiet i historie skal minimum ha historieemner tilsvarende 90 studiepoeng. I tillegg kommer 20 studiepoeng ex.phil og ex.fac som også er obligatoriske. Av de 90 studiepoengene i historie, er det en obligatorisk del på 40 studiepoeng (HIS 1001, 1002, 1003 og 2001). De resterende 50 poengene velges blant valgemnene. 20 studiepoeng av de valgfrie historieemnene skal være på 2000 nivå. Studieprogrammet legger opp til et normalt løp på 100 studiepoeng av historieemner.

Vi anbefaler at studentene i tredje semester studerer historie ved et utenlandsk universitet som Institutt for historie har utvekslingsavtale med med fordypning i ulike tema eller perioder. Alternativt kan dette erstattes med minimum to valgfrie emner på HIS 1000-nivå som gir fordypning i ulike tema og kronologiske perioder.

Studenter som tenker i retning av en forskerutdanning og regner med å gå videre på masternivå, bør trekke inn støtteemner og valgfrie emne i historie som bygger opp under den spesialinteresse en har.

Dersom en ønsker å arbeide i skoleverket, anbefaler vi at studentene legger inn et annet undervisningsfag med 60 studiepoengs omfang som støttefag. Bachelorstudiet gir da undervisningskompetanse i to fag. Etter bachelor/masterstudium må en gjennomføre praktisk pedagogisk utdanning for å få undervisningskompetanse.

Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha disse læringsresultatene:
Kunnskap og forståelse:

• Kunnskap om verdenshistorien.
• Kunnskap om europeisk historie sett i et komparativt perspektiv.
• Kunnskap om norsk historie, inkludert lokalhistorisk innblikk.
• Kunnskap om historiske hendelser og periodiseringa av disse innenfor kronologiske rammer.
• Detaljert kunnskap om én eller flere mer spesifikke perioder av menneskelig fortid.
• Forståelse for metoder og tema fra ulike fagfelt innafor historieforskninga (relatert til økonomi, sosiale forhold, politikk, kjønn etc.)
• Forståelse for historisk forskingsdebatt.

Ferdigheter:

• Evne til å kritisere, kommentere eller redigere tekster og dokumenter i sammenheng med historiefagets allmenne regler for kritikk.
• Evne til å kommunisere muntlig om faget ved hjelp av fagets aksepterte terminologier og teknikker.
• Evne til å definere forskingsfelt som er egnet til å bidra til historiografisk kunnskap og debatt.
• Evne til å formidle forskingsresultat i tråd med fagets språk og fortellerteknikker.
• Evne til å organisere kompleks historisk informasjon på logisk, konsekvent vis.
• Evne til å lese historiografiske tekster eller originale dokument på sitt eget språk eller på andre språk; og kunne oppsummere og/eller skrive av og katalogisere informasjon på formålstjenlig vis.
• Vite om og kunne bruke informasjons- og søkeverktøy som bibliografisk materiale, arkivmateriale, elektroniske referanser.

Kompetanse:

• Formidle faglig innhold både muntlig og skriftlig.
• Kunne jobbe selvstendig med ei gitt problemstilling.
• Bevissthet om tema og emne fra dagens aktuelle historiografiske debatt.
• Bevissthet om og evne til å utnyttenytte redskaper fra andre vitenskaper (for eksempel litteraturkritikk, språkhistorie, kunstvitenskap, arkeologi, antropologi, jus, sosiologi, filosofi og så videre).
• Bevissthet om forskjeller i historiografiske perspektiv om ulike perioder og sammenhenger.
• Bevissthet om og respekt for ulike perspektiv som har et annet nasjonalt og kulturelt opphav.
• Kritisk bevissthet om relasjonene mellom samtidige hendelser og prosesser, og fortida.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Anbefalte forkunnskapskrav for realkompetanse:

• norsk
• engelsk
• samfunnsfag
• 5-årig relevant yrkeserfaring.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse og 15. april for søkere med generell studiekompetanse.

Undervisninga blir gitt i form av forelesinger, seminarer, studentinnlegg, oppgaveskriving, rettledning i sammenheng med skriving og ekskursjoner. Gjennom de ulike undervisningsformene får studentene anledning til å fokusere faglig, og studere viktige tema ut fra ulike tilnærminger for at de skal ha et større læringsutbytte. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Eksamen varierer mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering, og muntlig eksamen. Eksamensformene er tilpassa emnenes egenart og innhold, og ulike eksamensformer er valgt for å prøve studentene i ulike typer kunnskap, og/eller for å gi de anledning til å utvikle kompetansen i både skriftlig og muntlig presentasjon av stoffet. Noen emner har obligatoriske arbeidskrav som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres.

For vurdering av eksamen nyttar ein karakterskala på 5 trinn frå A-E, der A er beste karakter, E er dårlegast og F er ikkje greidd. Kontinueringseksamen vil bli særskilt omhandla i dei enkelte emneskildringane.

Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men noen emner og enkeltforelesninger kan være på engelsk. Eksamensspråket er normalt norsk, men kan være engelsk på engelskspråklige emner.

I en stadig mer globalisert verden, er internasjonale erfaringer veldig viktig! Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont. UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Bachelorgradsprogrammet i historie åpner for utenlandsopphold i fjerde- og femte semester.

Studenter på historie har hatt utvekslingsopphold ved mange universiteter i Norden, Europa og i andre verdensdeler. Om utenlandsopphold kan du ta kontakt med instituttet eller internasjonal koordinator på HSL-fakultetet.

Her finner du informasjon om søknadsfrister, fremgangsmåte og annen vesentlig informasjon: utveksling.

Du kan reise på utveksling til:

• Købehavns universitet
• Aarhus universitet
• Uppsala universitet
• Lunds universitet
• Helsingfors universitet
• Åbo Akademi
• Haskoli Islands
• Det norske universitetssenter i St.Petersburg
• Universitetet i Arkhangelsk

Bachelorstudiet i historie er et allmenndannende studium. Studiet stiller krav til refleksjonsdybde og evne til å forholde seg kritisk til en stor informasjonsmengde ¿ egenskaper som er etterspurt i flere yrker. Historikere finner vi innenfor mange yrker, deriblant undervisning og forskning ved universiteter og høgskoler, i grunn- og videregående skole, i museer og arkiver, i ulike private organisasjoner og offentlig forvaltning. Mange historikere jobber i administrative stillinger med oppgaver som saksbehandling og utredningsarbeid.

Studenter som ønsker å bli lærer på ungdomstrinnet eller i videregående skole kan velge program for lektorutdanning 8-13. Historie er både studieretningsfag (masterfag) i lektorutdanninga og kan tas som fag to (60 studiepoeng). En annen vei inn i læreryrket er å ta praktisk-pedagogisk utdanning etter endt BA- eller MA-grad. Da må du ha 60 stp i et annet skolefag.

Med bachelorgrad i historie kan du søke opptak til mastergrad i historie. Vær oppmerksom på at det er et krav om et karaktergjennomsnitt på C for opptak til mastergraden.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i russlandsstudier, Visual Cultural Studies, Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.