Informatikk, datamaskinsystemer - bachelor

Varighet: 3 år

Informatikk, datamaskinsystemer - bachelor

Varighet: 3 År

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du

Teknologien raser av gårde, og vi blir mer og mer avhengig av datasystemer og datamaskiner. Vi husker ikke lengre tiden før Google, Instagram og Teams, og mobilen klarer vi oss nesten ikke uten. Informatikk handler om utvikling og bruk av programmer til datamaskiner og benyttes overalt i samfunnet.

Spørsmål om studiet

Jan Fuglesteg.jpg
Jan Fuglesteg

Studierådgiver


Sunniva Solheim Alvestad

Studierådgiver


Gode IT-systemer er utrolig viktig i dagens samfunn, både for bedrifter og personer som skal bruke dem. Studiet gir et godt fundament i programmering der du lærer å lage apper og systemer for ulike typer datamaskiner, som f.eks. mobiltelefoner.

Ved å studere informatikk lærer du om teknologien bak datamaskinene, hvordan de kommuniserer og brukes til å løse viktige samfunnsutfordringer. Studiet er veldig praktisk og kreativt og du får jobbe mye programmering, men det kreves ingen erfaring med det fra før av.

Slik er studiet lagt opp:

1. semester (høst)
INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte
MAT-0001 Brukerkurs i matematikk eller MAT-1001 Kalkulus
MAT-1005 Diskret matematikk

2. semester (vår)
INF-1101 Datastrukturer og algoritmer
INF-1400 Objektorientert programmering
STA-0001 Brukerkurs i statistikk eller STA-1001 Statistikk og sannsynlighet

3. semester (høst)
INF-2200 Computer architecture and organization
FIL-0700 Examen philosophicum
Valgfag

4. semester (vår)
INF-2201 Operating systems fundamentals
Valgfag

5. semester (høst)
INF-2300 Computer Communication
INF-2700 Database Systems
Valgfag

6. semester (vår)
INF-2310 Computer Security
INF-2900 Software engineering
Valgfag

Du lærer hvordan datamaskiner er bygd opp og virker, og om bruk av maskinvare, programvare og kommunikasjonsbaserte systemer. Du vil få kunnskap om utvikling av dataprogrammer etter å ha jobbet både alene og sammen med andre. Du lærer om datasikkerhet og hva som kan gjøres for å løse utfordringer knyttet til dette. På studiet vil du bruke verktøy og protokoller for å lage sikre og robuste programsystemer

Du vil lære hvordan man forteller og programmerer en datamaskin til å løse ulike oppgaver som trengs i industri eller i det daglige. Du vil kunne utvikle algoritmer og arkitekturer som gjør en datamaskin fleksibel, pålitelig og effektiv.

Studiet i informatikk viser deg hvordan faget har utviklet seg og brukes i dag innenfor teknologi, økonomi og samfunn. Du vil få kjennskap til aktuelle etiske problemstillinger tilknyttet informasjonsteknologi, som ytringsfrihet, personvern, og åpenhet. Du vil kunne samarbeide i team med kolleger og jobbe alene med oppgaver.

Studiet gjør deg attraktiv for jobb i mange bransjer, også internasjonalt.

Informatikere kan jobbe som systemutviklere, ingeniører, programmerere, forskere eller IT-konsulenter, mens noen er ledere eller etablerer egne bedrifter. Du kan jobbe med datasikkerhet, spill- og apputvikling, web, miljøovervåking, helseteknologi, datasikkerhet, filmanimasjon, søkemotorer, mobiltelefoni og nettverksløsninger.

Informatikere utdannet ved UiT jobber i firma som for eksempel Kongsberg Satellite Services (KSAT), Kongsberg Spacetec, NRK, Facebook, Google, Microsoft, BEKK, Sintef, Norsk Helsenett, Helse Nord IKT, DIPS, NSE, UNN, Norut, IBM, og HP.

For å se hvilke emner som undervises i studiet så se her eller under fanen «Studieplan» for oversikt over programmet for ditt kull.

Emner for 1.år høsten 2023

INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte

MAT-1005 Diskret matematikk

MAT-0001 Brukerkurs i matematikk ELLER MAT-1001 Kalkulus 1



Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse og Matematikk R1 eller Matematikk S1 + S2 (MATRS).

Studiet er adgangsregulert.

Antall studieplasser i 2023: 67

Tidligere poenggrenser

  • Hovedopptak 2022: Ordinær kvote: 38,0. Førstegangsvitnemål: Alle
  • Hovedopptak 2021: Ordinær kvote: 44,2. Førstegangsvitnemål: Alle
  • Hovedopptak 2020: Ordinær kvote: 44,2. Førstegangsvitnemål: Alle

Mangler du generell studiekompetanse?

Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. NB: De spesielle opptakskravene kan ikke dekkes med realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Har du generell studiekompetanse, men mangler R1/S1+S2?

Innpassing av emner fra andre læresteder
Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og lever søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet.

Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.

Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.

Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.

Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.

Etter en bachelorgrad i informatikk kan man gå videre med en mastergrad. Studiet kvalifiserer for opptak til 2-årig masterstudium i informatikk dersom gjennomsnittskarakteren i bachelorstudiet er tilsvarende C eller bedre.

IT og techbransjen er internasjonal. Ved å dra på utveksling under studiene får du kjennskap til nye kulturer, språk og andre levemåter. Internasjonal erfaring og kompetanse er svært verdifullt, både for deg og for næringslivet. Institutt for informatikk oppfordrer alle våre studenter til å reise på utveksling. Vi hjelper til med både søknadsprosess og tilrettelegging for fag i studieplanen. Et utenlandsopphold ser både attraktivt ut på CVen og kan gi deg kunnskap og spisskompetanse i ditt fagfelt.

Eksempler på relevante utvekslingsavtaler er Technical University of Munich og Free University Amsterdam. UiT har også utvekslingsavtaler med mange universiteter i utlandet. For mer info om utveksling, se her.

Lars Ailo Bongo.jpg
Bongo, Lars Ailo
Professor
Tore Brox.jpg
Brox-Larsen, Tore
Førsteamanuensis
Bilde av Dagenborg, Håvard
Dagenborg, Håvard
Professor
Grønnesby, Morten
Universitetslektor
phuong_4x5.JPG
Ha, Hoai Phuong

Research projects:

International

  • EXCESS: Execution Models for Energy-Efficient Computing Systems, EU FP7 ICT, 2013 - 2016 (WP-leader, PI from Norway).
  • TAILOR - Network of Research Centres for Foundations of Trustworthy AI, EU H2020 ICT-48 (Network member)
  • HAPADS - Highly Accurate and Autonomous Programmable Platform for Providing Air Pollution Data Services to Drivers and Public, EEA POLNOR 2019, 2020 - 2023 (WP-leader, PI from UiT)

National (Research Council of Norway - RCN)

  • PREAPP: PRoductivity and Energy-efficiency through Abstraction-based Parallel Programming, RCN FRIPRO Young Research Talents, 2014 - 2019 (Project leader, PI)
  • eX3 - Experimental Infrastructure for Exploration of Exascale Computing, RCN Research Infrastructure, 2017 - 2022 (WP-leader, PI from UiT)
  • Distributed Arctic Observatory (DAO): A Cyber-Physical System for Ubiquitous Data and Services Covering the Arctic Tundra, RCN IKTPLUSS initiative, 2017 -  2022 (WP-leader, Co-PI)

UiT

  • ARC - Arctic Center for Sustainable Energy, UiT, starting in 2017 (Founder member, Co-PI). 
Professor
Bilde av Hartvigsen, Gunnar
Hartvigsen, Gunnar

Gunnar Hartvigsen, ph.d., har siden 1989 vært ansatt ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for informatikk (Ifi), først som amanuensis (1989–91), deretter som førsteamanuensis (1991–94) og fra 1994 som professor i informatikk. Hartvigsen er leder for forskningsgruppen for helseinformatikk og -teknologi (HIT) (tidligere: medisinsk informatikk og telemedisin (MI&T)) ved instituttet. Hartvigsen er også professor II/Forsker 1 ved Helgelandssykehuset HF (2023–). Han var i perioden 2000–2015 professor II ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). I perioden 2016–2017 var han professor II ved Nasjonalt senter for e-helseforskning ved UNN. I perioden 2018–2022 var han ansatt som professor II ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder (UiA), campus Grimstad, og tilknyttet Senter for e-helse, UiA. Hartvigsen har også vært ansatt som professor II ved Høgskolen i Hedmark (1995-1998) og Høgskolen i Bodø (1998–2005). Hartvigsen etablerte i 2021 firmaet Akademisk mentor AS hvor han er daglig leder.

Hartvigsen var i perioden 2005–2009 prodekan for forskning og utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiT. Han har tidligere bl.a. vært instituttleder, instituttnestleder og undervisningsleder ved Institutt for informatikk, UiT. Hartvigsen har omfattende administrativ erfaring fra UiT som leder for en rekke råd og utvalg. I 2004–2006 var han leder for Nasjonalt fagråd for informatikk. I årene 2010–2017 var han medlem av Nasjonal forskningsetisk komite for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hartvigsen var fra 2007 til 2015 senterleder for Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), ett av Norges 14 første sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Hartvigsen har veiledet 90 mastergrads- og 16 doktorgradsstudenter. Han er for tiden veileder for 6 doktorgrads- og 7 mastergradsstudenter. Han har videre veiledet 7 postdoktorer (ved UNN). Hartvigsen er for tiden mentor for fem førsteamanuenser og en universitetslektor ved UiA og en førsteamanuensis og en universitetslektor ved UiT. Han har tidligere vært mentor for fire kvinnelige førsteamanuenser tilknyttet UiTs opprykksprogram for kvinner.

Siden 1992 har han vært medlem av over 100 bedømmelseskomiteer for vitenskapelige stillinger i inn- og utland (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Tyskland og USA). Han har vært referee for flere internasjonale konferanser og tidsskrifter. Hartvigsen har videre vært medlem av flere doktorgradskomiteer i Norge, Sverige, Danmark og Nederland. Han har deltatt i flere internasjonale ekspertpaneler for vurdering av store søknader med budsjetter på opp mot 500 mill. NOK i Sverige (VINNOVA) og Finland (Academy of Finland og TEKES), bl.a. i 2016 som medlem av et internasjonalt generalistpanel for vurdering av nye kompetansesenter i Sverige (tilsvarende den norske SFI-ordningen i NFR). I 2020 var Hartvigsen medlem av internasjonalt evalueringspanel for Horizon 2020-IMI2 (innovative medicines initiative) og for Health SC1-BHC-06-2020.

Hartvigsen har omfattende undervisningserfaring fra BSc, MSc og ph.d. nivå. Han har de siste 20 år bl.a. undervist følgende emner: Telemedicine and e-health systems, Advance telemedicine and e-health systems, Medical informatics, Electronic health records, User interface design, Management Informa­tion Systems, Visual programming, Educational software, Introduction to computer science, Compu­ter graphics, Software engineering, Operating systems, Distributed operating system og Communica­ting research (for ph.d. studenter i naturvitenskap og teknologi). Hartvigsen har også utstrakt erfaring fra studieadministrasjon fra flere læresteder og har utarbeidet og ledet flere studieprogrammer og emner (kurs).

Hartvigsen ble i 2021 tildelt NOK 6,3 mill. Fra DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning) for å etablere en erfaringsbasert master i digitale helsetjenester sammen med helsetjenesten i region Helgeland.

Hartvigsen har mottatt en rekke forskningsbevilgninger (grants) fra Norges forskningsråd (Tromsø Te­lemedicine Laboratory NOK 80 mill. 2007–2014 (+ 160 mill. fra partnere); Context-sensitive systems for mobile communication in hospitals NOK 4,4 mill. 2007–2010; Global Distributed Diary NOK 3,3 mill. 1996–2001; DiPato – Distributed Electronic Patient Record NOK 1,1 mill. 2000–2004), Helse Nord (Smartphones in Type-2 Diabetes Group Education Programs, NOK 2,8 mill. 2014–2017; Moving pre-surgical planning from the hospital to the patient at home through electronic collaboration (eTeam-Surgery) NOK 8,1 mill. 2013–2016; Impact of Experience Sharing on Type 2 Diabetes Self-Management NOK 2,5 mill. 2011–2013; Self-help through a mobile ICT tool NOK 2 mill. 2005–2008), Tromsø forskningsstiftelse (Mobile phone-based health information for people with diabetes, NOK 1,2 mill., 2011–2014), Regionalt Forskningsfond Fondsregion Nord-Norge (CADMOS, NOK 3 mill, 2014–2016). Horizon 2020 (WARIFA 2021-2024, EURO 710.000). Ved UNN har Hartvigsen bidratt til flere EU prosjekter (Renewing Health 2010–2013, FI-STAR 2013–2015 og HEIR 2020-2023).

Hans forskningsinteresser inkluderer ulike aspekter av m-helse, e-helse, telemedisin og medisinsk informatikk, spesielt elektronisk helseovervåkning, selvhjelpssystemer for personer med kroniske lidelser, sosiale media og seriøse spill for personer med kroniske lidelser, medisinske sensorsystemer, menneske-maskin interaksjon (“HCI”) for mobile systemer, tele­medisinske sys­temer for private hjem, motivasjons-mekanismer innen e-helse, medisinsk avstandsoppfølging, sensorutstyr for fysisk aktivitet, m-helse applikasjoner for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, digital kommunikasjon med pasienter og kontekst-sensitiv kommunikasjon.

Hartvigsen har hatt flere lengre forskningsopphold (“sabbatical leave”) ved utenlandske universiteter: Faculty of Computer Science, University of Twente, the Netherlands (høst 1994 – vår 1995), Faculty of Medicine, Munich University of Technology (høst 2006), Department of Health Science and Technology, Aalborg University, Denmark (2 uker, høst 2006), ITACA, Technical University of Valencia (juli 2011), University of California Davis / UC Davis (september–desember 2011 og april–juli 2012), Technical University of Valencia (høst 2017 – vår 2018), Karolinska Institutet, Stockholm (høst 2021 – vår 2022) og Aalborg Universitet (juni 2022).

Hartvigsen har en omfattende vitenskapelig produksjon. Han har skrevet tre bøker: “Forskerhåndboken” (utgitt på Høyskoleforlaget), “Informatikk og etikk” (med Dag Johansen og Atle Måseide, utgitt på Fagbokforlaget) og “Lessons learned from 25 years with telemedicine in Northern Norway” (med Steinar Pedersen, boken er skrevet på engelsk og ble også oversatt til russisk i november 2016), og publisert vel 400 vitenska­pelige arbeider om sosiale media, social computer games, smarthusteknologi, elektroniske pasientjournaler, elektronisk helseovervåkning og telemedisinske systemer, distribuerte applikasjoner, adaptive brukergrensesnitt, filsystemer, undervisningsrelatert programvare, kunnskapsbaserte systemer, mobile agenter, dokument teori/modeller og etikk. Hartvigsen er registeret med over 900 bidrag i publikasjonsdatabasen Cristin.

Hartvigsen har etablert omfattende samarbeid med flere av verdens fremste miljøer innen medisinsk informatikk, noe som har resultert i felles publikasjoner med over 150 forskere ved bl.a. University of Washington, Seattle, USA; Illinois Institute of Technology, Chicago, USA; University of California, Davis, USA; University of Texas Health Science Center, Houston, USA; Columbia University, New York, USA; Johns Hopkins University, Baltimore, USA; Technische Universität München, Tyskland; Technical University of Valencia, Spania; University of Geneva, Sveits; Aalborg Universitet, Danmark; og, Karolinska Institutet, Sverige.

Hartvigsen har vært medlem av Academia Borealis, Nord-Norges Vitenskapsakademi, siden akademiet ble grunnlagt i 2001. Han ble i 2016 innvalgt som medlem i NTVA, Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

I 2014 ble han tildelt Forskerforbundets Hjernekraftpris for sitt bidrag innen selvhjelpssystemer for behandling av personer med diabetes.

Hartvigsen er omtalt i “Biographical Lexicon of Medical Informatics” (2015) og listet i “Who's Who in Ethics” (Global Ethics Observatory, unesco.org).

Han har vært invitert som foredragsholder om telemedisin og e-helse i flere land, inkludert Norge, Sverige, Danmark, Grønland, Tyskland, Frankrike, England, Spania, Polen, Russland, Tsjekkia, USA og Australia.

Hans h-indeks = 32 ifølge Google Scholar, i10-indeks = 75 og hans publikasjoner er gjenstand for over 5250 siteringer, herav over 2800 siden 2018.

Professor
Bilde av Henriksen, André
Henriksen, André

André Henriksen, ph.d., tok en sivilingeniørgrad i 2003 fra Institutt for informatikk ved UiT Norges arktiske universitet. Mellom 2003 og 2016 jobbet han som systemutvikler, prosjektleder og utviklingsleder i Tromsøbaserte teknologiselskaper. Mellom 2012 og 2016 tok han parallelt en erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi (MBA) ved Handelshøgskolen, ved UiT Norges arktiske universitet. Mellom 2016 og 2021 tok han en doktorgrad i helseteknologi/medisinsk informatikk ved det helsevitenskapelige fakultetet, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.

Henriksen har siden 2021 jobbet for Institutt for Informatikk, UiT, først som universitetslektor og fra 2023 som førsteamanuensis.

Henriksen var med på søknad til DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i høgare utdanning), der det ble tildelt NOK 6.3 mill. for å etablere en samlingsbasert master i digitale helsetjenester. Masterprogrammet startet opp høsten 2022 ved Campus Mo i Rana, og er et tett samarbeid med helsetjenestene i Helgelandsregionen.

Han var også med på en søknad til NFR i 2022 der det ble tildelt 16 millioner til RESTART, en randomisert kontrollert studie, der en av metodene er bruk av smartklokker for innsamling av data på fysisk aktivitet over flere år fra studiedeltakerene. 

Henriksen underviser for tiden i mobile helse (mHelse) og kliniske informatikk, som del av studieretningen Helseteknologi på sivilingeniørstudiet ved instituttet. Han undervise også på masterprogrammet i digitale helsetjenester. Han har tidligere undervist i biostatistikk og epidemiologi.

Førsteamanuensis
Bilde av Karlsen, Randi
Karlsen, Randi
Professor
Bilde av Løvold, Henrik Hillestad
Løvold, Henrik Hillestad

Faglige interesser

Mitt hovedområde er informatikkdidaktikk, og jeg er brenner for å skape god undervisning for informatikkstudenter. Tidligere har jeg blant annet gjort forsøk med modulbasert bakvendt-undervisning med gode erfaringer. Jeg har også jobbet med digital undervisning, spesielt i forbindelse med etterutdanning for realfagslærere i den videregående skolen.

Jeg har publisert vitenskapelig innen gruppearbeid i informatikkutdannelsen, og har utgitt (og skriver) lærebøker i informatikk.

Undervisning

INF-1049: Introduksjon til beregningsorientert programmering

INF-1400: Objektorientert programmering

Etterutdanning i programmering for lærere i VGS

Utdannelse

Bachelor i informatikk: programmering og nettverk, UiO 2015

Master i informatikk: tekniske og naturvitenskapelige anvendelser, UiO 2017

Universitetslektor
Bilde av Pedersen, Edvard
Pedersen, Edvard
Førstelektor
Bilde av Prasad, Dilip K.
Prasad, Dilip K.
Førsteamanuensis
Rais, Issam
Førsteamanuensis
Weihai Yu.jpg
Yu, Weihai
Førsteamanuensis
Bilde av Årsand, Eirik
Årsand, Eirik

Professor i cyber-fysiske systemer, med fokus på helseteknologi

Professor / Helseteknologi

Andre studier du kanskje vil like

Computer Science - master
Computer Science - master ( Tromsø )

Master in Computer science is highly practical and experimental, where the students learn to design,...

Informatikk, sivilingeniør - master
Informatikk, sivilingeniør - master ( Tromsø )

Interessert i koding og problemløsing? Bli sivilingeniør i informatikk med studieretning cybersikker...

Kunstig intelligens, sivilingeniør - master
Kunstig intelligens, sivilingeniør - master ( Tromsø )

Lær hvordan datamaskiner kan løse teknologiske utfordringer på egen hånd! Ved UiT kan du bli sivilin...