Informatikk - bachelor

Varighet: 3 År

Informatikk - bachelor

Varighet: 3 År

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
20. april
Søking og opptak
Slik søker du

Teknologien raser av gårde, og vi blir mer og mer avhengig av datasystemer og datamaskiner. Vi husker ikke lengre tiden før Google, Instagram og Teams, og mobilen klarer vi oss nesten ikke uten. Informatikk handler om utvikling og bruk av programmer til datamaskiner og benyttes overalt i samfunnet.

Spørsmål om studiet

Jan Fuglesteg.jpg
Jan Fuglesteg

Studierådgiver


Sunniva Solheim Alvestad

Studierådgiver


Gode IT-systemer er utrolig viktig i dagens samfunn, både for bedrifter og personer som skal bruke dem. Studiet gir et godt fundament i programmering der du lærer å lage apper og systemer for ulike typer datamaskiner, som f.eks. mobiltelefoner.

Ved å studere informatikk lærer du om teknologien bak datamaskinene, hvordan de kommuniserer og brukes til å løse viktige samfunnsutfordringer. Studiet er veldig praktisk og kreativt og du får jobbe mye programmering, men det kreves ingen erfaring med det fra før av.

Du lærer hvordan datamaskiner er bygd opp og virker, og om bruk av maskinvare, programvare og kommunikasjonsbaserte systemer. Du vil få kunnskap om utvikling av dataprogrammer etter å ha jobbet både alene og sammen med andre. Du lærer om datasikkerhet og hva som kan gjøres for å løse utfordringer knyttet til dette. På studiet vil du bruke verktøy og protokoller for å lage sikre og robuste programsystemer

Du vil lære hvordan man forteller og programmerer en datamaskin til å løse ulike oppgaver som trengs i industri eller i det daglige. Du vil kunne utvikle algoritmer og arkitekturer som gjør en datamaskin fleksibel, pålitelig og effektiv.

Studiet i informatikk viser deg hvordan faget har utviklet seg og brukes i dag innenfor teknologi, økonomi og samfunn. Du vil få kjennskap til aktuelle etiske problemstillinger tilknyttet informasjonsteknologi, som ytringsfrihet, personvern, og åpenhet. Du vil kunne samarbeide i team med kolleger og jobbe alene med oppgaver.

Studiet gjør deg attraktiv for jobb i mange bransjer, også internasjonalt.

Informatikere kan jobbe som systemutviklere, ingeniører, programmerere, forskere eller IT-konsulenter, mens noen er ledere eller etablerer egne bedrifter. Du kan jobbe med datasikkerhet, spill- og apputvikling, web, miljøovervåking, helseteknologi, datasikkerhet, filmanimasjon, søkemotorer, mobiltelefoni og nettverksløsninger.

Informatikere utdannet ved UiT jobber i firma som for eksempel Kongsberg Satellite Services (KSAT), Kongsberg Spacetec, NRK, Facebook, Google, Microsoft, BEKK, Sintef, Norsk Helsenett, Helse Nord IKT, DIPS, NSE, UNN, Norut, IBM, og HP.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse og Matematikk R1 eller Matematikk S1 + S2 (MATRS).

Studiet er adgangsregulert.

Antall studieplasser i 2022: 67

Tidligere poenggrenser

  • Hovedopptak 2021: Ordinær kvote: 44,2. Førstegangsvitnemål: Alle
  • Hovedopptak 2020: Ordinær kvote: 44,2. Førstegangsvitnemål: Alle
  • Hovedopptak 2019: Ordinær kvote: 47,0. Førstegangsvitnemål: 36,3

Mangler du generell studiekompetanse?

Hvis du er 25 år eller eldre kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. NB: De spesielle opptakskravene kan ikke dekkes med realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Har du generell studiekompetanse, men mangler R1/S1+S2?

Innpassing av emner fra andre læresteder
Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og lever søknad om innpassing etter at du er tatt om som student på studieprogrammet.

Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.

Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.  
 
Enkelte fag vil være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.  

Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.

Etter en bachelorgrad i informatikk kan man gå videre med en mastergrad. Studiet kvalifiserer for opptak til 2-årig masterstudium i informatikk dersom gjennomsnittskarakteren i bachelorstudiet er tilsvarende C eller bedre.

IT og techbransjen er internasjonal. Ved å dra på utveksling under studiene får du kjennskap til nye kulturer, språk og andre levemåter. Internasjonal erfaring og kompetanse er svært verdifullt, både for deg og for næringslivet. Institutt for informatikk oppfordrer alle våre studenter til å reise på utveksling. Vi hjelper til med både søknadsprosess og tilrettelegging for fag i studieplanen. Et utenlandsopphold ser både attraktivt ut på CVen og kan gi deg kunnskap og spisskompetanse i ditt fagfelt.

Eksempler på relevante utvekslingsavtaler er Technical University of Munich og Free University Amsterdam. UiT har også utvekslingsavtaler med mange universiteter i utlandet. For mer info om utveksling, se her.

Grønnesby, Morten
Universitetslektor
phuong_4x5.JPG
Hoai Phuong Ha

Research projects:

International

  • EXCESS: Execution Models for Energy-Efficient Computing Systems, EU FP7 ICT, 2013 - 2016 (WP-leader, PI from Norway).
  • TAILOR - Network of Research Centres for Foundations of Trustworthy AI, EU H2020 ICT-48 (Network member)
  • HAPADS - Highly Accurate and Autonomous Programmable Platform for Providing Air Pollution Data Services to Drivers and Public, EEA POLNOR 2019, 2020 - 2023 (WP-leader, PI from UiT)

National (Research Council of Norway - RCN)

  • PREAPP: PRoductivity and Energy-efficiency through Abstraction-based Parallel Programming, RCN FRIPRO Young Research Talents, 2014 - 2019 (Project leader, PI)
  • eX3 - Experimental Infrastructure for Exploration of Exascale Computing, RCN Research Infrastructure, 2017 - 2022 (WP-leader, PI from UiT)
  • Distributed Arctic Observatory (DAO): A Cyber-Physical System for Ubiquitous Data and Services Covering the Arctic Tundra, RCN IKTPLUSS initiative, 2017 -  2022 (WP-leader, Co-PI)

UiT

  • ARC - Arctic Center for Sustainable Energy, UiT, starting in 2017 (Founder member, Co-PI). 
Professor
André Henriksen
Universitetslektor
Rais, Issam
Postdoktor
Gunnar Hartvigsen

Gunnar Hartvigsen, ph.d., har siden 1989 vært ansatt ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for informatikk (Ifi), først som amanuensis (1989–91), deretter som førsteamanuensis (1991–94) og fra 1994 som professor i informatikk. Hartvigsen er leder for forskningsgruppen for helseinformatikk og -teknologi (HIT) (tidligere: medisinsk informatikk og telemedisin (MI&T)) ved instituttet. Han var i perioden 2000–2015 professor II ved Nasjonalt senter for samhandling og teleme­disin (NST) ved Universitets­sykehuset Nord-Norge HF (UNN). I perioden 2016–2017 var han professor II ved Nasjonalt senter for e-helseforskning ved UNN. I 2018 ble Hartvigsen ansatt som professor II ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder (UiA), campus Grimstad. Hartvigsen har også vært ansatt som professor II ved Høgskolen i Hedmark (1995-1998) og Høgskolen i Bodø (1998-2005). Hartvigsen etablerte i 2021 firmaet Akademisk mentor AS hvor han er daglig leder.


Hartvigsen var i perioden 2005–2009 prodekan for forskning og utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiT. Han har tidligere bl.a. vært instituttleder, instituttnestleder og undervisningsleder ved Institutt for informatikk, UiT. Hartvigsen har omfattende administrativ erfaring fra UiT som leder for en rekke råd og utvalg. I 2004–2006 var han leder for Nasjonalt fagråd for informatikk. I årene 2010–2017 var han medlem av Nasjonal forskningsetisk komite for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hartvigsen var fra 2007 til 2015 senterleder for Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), ett av Norges 14 første sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Hartvigsen har veiledet 88 mastergrads- og 16 doktorgradsstudenter. Han er for tiden veileder for 4 doktorgrads- og 4 mastergradsstudenter. Han har videre veiledet 7 postdoktorer (ved UNN). Hartvigsen er for tiden mentor for to førsteamanuensis og en førstelektor ved UiA og en førsteamanuensis ved UiT. Han har tidligere vært mentor for fire kvinnelige førsteamanuenser tilknyttet UiTs opprykksprogram for kvinner.

Siden 1992 har han vært medlem av over 90 bedømmelseskomiteer for vitenskapelige stillinger i inn- og utland (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Tyskland og USA). Han har vært referee for flere internasjonale konferanser og tidsskrifter. Hartvigsen har videre vært medlem av flere doktorgradskomiteer i Norge, Sverige, Danmark og Nederland. Han har deltatt i flere internasjonale ekspertpaneler for vurdering av store søknader med budsjetter på opp mot 500 mill. NOK i Sverige (VINNOVA) og Finland (Academy of Finland og TEKES), bl.a. i 2016 som medlem av et internasjonalt generalistpanel for vurdering av nye kompetansesenter i Sverige (tilsvarende den norske SFI-ordningen i NFR). I 2020 var Hartvigsen medlem av internasjonalt evalueringspanel for Horizon 2020-IMI2 (innovative medicines initiative) og for Health SC1-BHC-06-2020.

Hartvigsen har omfattende undervisningserfaring fra BSc, MSc og ph.d. nivå. Han har de siste 20 år bl.a. undervist følgende emner: Telemedicine and e-health systems, Advance telemedicine and e-health systems, Medical informatics, Electronic health records, User interface design, Management Informa­tion Systems, Visual programming, Educational software, Introduction to computer science, Compu­ter graphics, Software engineering, Operating systems, Distributed operating system og Communica­ting research (for ph.d. studenter i naturvitenskap og teknologi). Hartvigsen har også utstrakt erfaring fra studieadministrasjon fra flere læresteder og har utarbeidet og ledet flere studieprogrammer og emner (kurs).

Hartvigsen ble i 2021 tildelt NOK 6,3 mill. Fra DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning) for å etablere en erfaringsbasert master i digitale helsetjenester sammen med helsetjenesten i region Helgeland.

Hartvigsen har mottatt en rekke forskningsbevilgninger (grants) fra Norges forskningsråd (Tromsø Telemedicine Laboratory NOK 80 mill. 2007–2014 (+ 160 mill. fra partnere); Context-sensitive systems for mobile communication in hospitals NOK 4,4 mill. 2007–2010; Global Distributed Diary NOK 3,3 mill. 1996–2001; DiPato – Distributed Electronic Patient Record NOK 1,1 mill. 2000–2004), Helse Nord (Smartphones in Type-2 Diabetes Group Education Programs, NOK 2,8 mill. 2014–2017; Moving pre-surgical planning from the hospital to the patient at home through electronic collaboration (eTeam-Surgery) NOK 8,1 mill. 2013–2016; Impact of Experience Sharing on Type 2 Diabetes Self-Management NOK 2,5 mill. 2011–2013; Self-help through a mobile ICT tool NOK 2 mill. 2005–2008), Tromsø forskningsstiftelse (Mobile phone-based health information for people with diabetes, NOK 1,2 mill., 2011–2014), Regionalt Forskningsfond Fondsregion Nord-Norge (CADMOS, NOK 3 mill, 2014–2016). Horizon 2020 (WARIFA 2021-2024, EURO 710.000). Ved UNN har Hartvigsen bidratt til flere EU prosjekter (Renewing Health 2010–2013, FI-STAR 2013–2015 og HEIR 2020-2023).

Hans forskningsinteresser inkluderer ulike aspekter av m-helse, e-helse, telemedisin og medisinsk informatikk, spesielt elektronisk helseovervåkning, selvhjelpssystemer for personer med kroniske lidelser, sosiale media og seriøse spill for personer med kroniske lidelser, medisinske sensorsystemer, menneske-maskin interaksjon (“HCI”) for mobile systemer, tele­medisinske sys­temer for private hjem, motivasjons-mekanismer innen e-helse, medisinsk avstandsoppfølging, sensorutstyr for fysisk aktivitet, m-helse applikasjoner for personer med psykisk utviklingshemming, digital kommunikasjon med pasienter og kontekst-sensitiv kommunikasjon.

Hartvigsen har hatt flere lengre forskningsopphold (“sabbatical leave”) ved utenlandske universiteter: Faculty of Computer Science, University of Twente, the Netherlands (høst 1994 – vår 1995), Faculty of Medicine, Munich University of Technology (høst 2006), Department of Health Science and Technology, Aalborg University, Denmark (2 uker, høst 2006), ITACA, Technical University of Valencia (juli 2011), University of California Davis / UC Davis (september–desember 2011 og april–juli 2012) og Technical University of Valencia (høst 2017 – vår 2018).

Hartvigsen har en omfattende vitenskapelig produksjon. Han har skrevet tre bøker: “Forskerhåndboken” (utgitt på Høyskoleforlaget), “Informatikk og etikk” (med Dag Johansen og Atle Måseide, utgitt på Fagbokforlaget) og “Lessons learned from 25 years with telemedicine in Northern Norway” (med Steinar Pedersen, boken er skrevet på engelsk og ble også oversatt til russisk i november 2016), og publisert vel 400 vitenska­pelige arbeider om sosiale media, social computer games, smarthusteknologi, elektroniske pasientjournaler, elektronisk helseovervåkning og telemedisinske systemer, distribuerte applikasjoner, adaptive brukergrensesnitt, filsystemer, undervisningsrelatert programvare, kunnskapsbaserte systemer, mobile agenter, dokument teori/modeller og etikk. Hartvigsen er registeret med over 850 bidrag i publikasjonsdatabasen Cristin.

Hartvigsen har etablert omfattende samarbeid med flere av verdens fremste miljøer innen medisinsk informatikk, noe som har resultert i felles publikasjoner med over 150 forskere ved bl.a. University of Washington, Seattle, USA; Illinois Institute of Technology, Chicago, USA; University of California, Davis, USA; University of Texas Health Science Center, Houston, USA; Columbia University, New York, USA; Johns Hopkins University, Baltimore, USA; Technische Universität München, Tyskland; Technical University of Valencia; University of Geneva, Sveits; Aalborg Universitet, Danmark; og, Karolinska Institutet, Sverige.

Hartvigsen har vært medlem av Academia Borealis, Nord-Norges Vitenskapsakademi, siden akademiet ble grunnlagt i 2001. Han ble i 2016 innvalgt som medlem i NTVA, Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

I 2014 ble han tildelt Forskerforbundets Hjernekraftpris for sitt bidrag innen selvhjelpssystemer for behandling av personer med diabetes.

Hartvigsen er omtalt i “Biographical Lexicon of Medical Informatics” (2015) og listet i “Who's Who in Ethics” (Global Ethics Observatory, unesco.org).

Han har vært invitert som foredragsholder om telemedisin og e-helse i flere land, inkludert Norge, Sverige, Danmark, Grønland, Tyskland, Frankrike, England, Spania, Polen, Russland, Tsjekkia, USA og Australia.

Hans h-indeks = 30 ifølge Google Scholar, i10-indeks = 65 og hans publikasjoner er gjenstand for over 4200 siteringer, herav over 2500 siden 2016.

Professor
Weihai Yu.jpg
Yu, Weihai
Førsteamanuensis
Pedersen, Edvard
Førstelektor
Randi-Karlsen
Karlsen, Randi
Professor
Løvold, Henrik Hillestad
Universitetslektor
Lars Ailo Bongo.jpg
Lars Ailo Bongo
Professor
Tore Brox.jpg
Tore Brox-Larsen
Førsteamanuensis
12247082_10153132578606965_3635393730275906239_n.jpg
Håvard D. Johansen
Førsteamanuensis
Årsand, Eirik

Professor i cyber-fysiske systemer, med fokus på helseteknologi

Professor / Helseteknologi
Dilip K. Prasad
Førsteamanuensis

Andre studier du kanskje vil like

...
Computer Science - master

Master in Computer science is highly practical and experimental, where the students learn to design,...

...
Informatikk, sivilingeniør - master

Interessert i koding og problemløsing? Bli sivilingeniør i informatikk med studieretning cybersikker...

...
Kunstig intelligens, sivilingeniør - master

Lær hvordan datamaskiner kan løse teknologiske utfordringer på egen hånd! Ved UiT kan du bli sivilin...

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
20. april
Søking og opptak
Slik søker du