Rettsvitenskap - master

Varighet: 5 år

Rettsvitenskap - master

Varighet: 5 År

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du

Har du lyst til å jobbe med lov og rett? Er du samfunnsengasjert? Da vil jusstudiet kanskje være noe for deg! Samfunnet reguleres ved hjelp av rettsregler. Rett er ikke det samme som rettferdighet, men det er en nær sammenheng. Et demokrati kjennetegnes av rettssikkerhet, åpen og kontrollert utøvelse av makt, ytringsfrihet og respekt for menneskerettigheter og menneskeverd. I en slik stat må det finnes jurister som kan være kritiske til rettssystemet og har et historisk, internasjonalt og rettsteoretisk perspektiv. Den juridiske metode stiller ikke bare krav om evne til å analysere språk, men også til å se problemstillinger i et komplisert saksforhold, veie ulike argumenter og hensyn mot hverandre og vurdere hvordan reglene virker i samfunnet. En god jurist kjenner argumenter for og mot ulike løsninger både når det gjelder de store spørsmålene og de mer teknisk-juridiske. Å være interessert i samfunnet og i menneskers ve og vel vil være en styrke for en jusstudent og vil også gjøre studiet mer interessant. Studiet er utfordrende intellektuelt og faglig, og krever at du tilegner deg gode studievaner. Gjennom å studere master i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Tromsø vil du få svært god trening i både muntlig og skriftlig fremstillingsevne, du vil få mulighet til god prosedyretrening i vår egen rettssal og du vil få prøve deg i et relevant yrke i løpet av den obligatoriske praksisperioden. Du får videre varierte prøvingsformer og dermed mulighet til å trene deg på og vise frem ulike typer ferdigheter av betydning for den senere yrkeskarrieren.

Dette studiet har krav om obligatorisk oppmøte ved studiestart. For søknad om fritak, les her.
Spørsmål om studiet

Hanna Lerengen Grønli

Rådgiver


Masterstudiet i rettsvitenskap er et heltidsstudium med et samlet omfang på 300 studiepoeng, og består av fem avdelinger der hver avdeling varer i ett år. Det arrangeres eksamener på hver avdeling. I tillegg må studentene få godkjent obligatoriske arbeidskrav før eksamen på avdelingen kan tas.

Første avdeling inneholder ex.phil., ex. fac., avtalerett, familierett, arverett, folkerett og statsrett.

Andre avdeling inneholder rettshistorie, erstatningsrett, forvaltningsrett, EU-/EØS-rett og internasjonal privatrett.

Tredje avdeling inneholder juridisk metode og etikk, alminnelig obligasjonsrett, panterett, tingsrett og gjeldsforfølgningsrett.

Fjerde avdeling inneholder strafferett, rettergang, samerett, menneskerettigheter, juridisk metode, etikk og praksisperiode. Studentene må i tillegg velge mellom enten rettssosiologi, komprativ rett eller rettsfilosofi.

På femte avdeling er det større valgbarhet, og avdelingen kan bestå av stor masteroppgave, eller liten masteroppgave kombinert med enkeltemner/spesialfag eller utenlandsopphold. Har du interesse og anlegg for forskning, kan det søkes om å få gjennomføre femte avdeling som en forskerlinjefordypning.

Det følger av studieplanen for masterstudiet i rettsvitenskap at "kandidatene skal i løpet av det 5 årige studiet oppnå kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og holdninger som gjør at de kan inneha alle offentlige og private stillinger hvor det er behov for kvalifiserte jurister. Kandidatene skal kunne identifisere og analysere rettslige spørsmål, forholde seg selvstendig og kritisk til rettssystemet og ha et historisk og internasjonalt perspektiv på retten."

For å nå disse mål skal studenten tilegne seg og utvikle følgende kvalifikasjoner:

Kunnskap

En master i rettsvitenskap har:

  • avansert kunnskap om juridisk metodelære
  • god faglig kunnskap innenfor sentrale rettsområder
  • avansert faglig kunnskap innenfor utvalgte rettsområder
  • avansert faglig kunnskap innenfor selvvalgte fag
  • spesialisert innsikt innenfor emnet som dekkes av masteroppgaven
  • god kunnskap om det idemessige grunnlaget for rettsstaten
  • god kunnskap om, og forståelse av rettssystemets rolle nasjonalt og internasjonalt
  • god kunnskap om rettens internasjonale aspekt
  • god kunnskap om etiske utfordringer og juristers rolle i samfunnet
  • inngående kunnskap om rettsvitenskapelige metoder og hovedlinjene i den rettsteoretiske diskusjonen

Ferdigheter

En master i rettsvitenskap kan:

  • identifisere og analysere rettslige problemer av teoretisk eller praktisk art på en metodisk og etisk forsvarlig måte, herunder utrede og vurdere relevant faktum
  • anvende norske og internasjonale rettskilder på en kritisk og selvstendig måte
  • foreta kritisk vurdering av gjeldende rett og drøfte behov for endringer, og dermed bidra til rettslig innovasjon
  • gjennomføre et selvstendig utredningsprosjekt og et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer
  • fremstille rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
  • holde seg faglig oppdatert og videreutvikle sine ferdigheter
  • organisere og anvende omfattende og kompleks informasjon, og herunder evne å dele problemstillinger opp i underproblemstillinger

Generell kompetanse

En master i rettsvitenskap kan:

  • anvende de ovennevnte kunnskaper og ferdigheter individuelt og i samarbeid med andre
  • kommunisere rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
  • anvende juridiske kunnskaper og ferdigheter på nye rettsområder
  • identifisere yrkesetiske problemstillinger, herunder forskjellige former for press som jurister kan utsettes for, og kunne håndtere disse på en forsvarlig måte
  • anvende de ovennevnte kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre arbeidsoppgaver innenfor gitte tidsrammer

Studiet gir svært varierte yrkesmuligheter.

Masterstudiet i rettsvitenskap kvalifiserer til juriststillinger innen domstolene, forvaltningen, næringslivet, advokatprofesjonen, politi og påtalemyndighet. En master i rettsvitenskap er også kvalifisert for en rekke andre yrker og arbeidsoppgaver både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt.

Studieplan
Emnekode stp. Emnenavn Semester
1 2 3 4 5 6 7 8 9
FIL-0700 10 Examen philosophicum, Tromsøvarianten x
JUR-0500 10 Examen facultatum jusfaglig variant x
JUR-1003 30 1. avdeling master. Skoleeksamen x x
JUR-1004 10 1. avdeling master. Muntlig prøve x x
JUR-2011 8 Rettshistorie x
JUR-2012 30 2. avdeling master. Hjemmeeksamen med muntlig prøve x x
JUR-2013 22 2. avdeling master. Skoleeksamen x x
JUR-2511 15 Juridisk metode og etikk x
JUR-2512 25 3. avdeling master. Hjemmeeksamen med muntlig prøve x x
JUR-2513 20 3. avdeling master. Skoleeksamen x x
JUR-3005 0 Obligatorisk utplassering i praksis x
JUR-3012 25 4. avdeling master hjemmeeksamen med muntlig prøve x x
JUR-3013 15 4. avdeling master Skoleeksamen x x
JUR-3014 15 4. avdeling master Skoleeksamen x x

Semester nummer 7 (høstsemester 4. avdeling) må studentene i tillegg velge mellom JUR-3009 (rettssosiologi), JUR-3010 (komparativ rett) eller JUR-3011 (rettsfilosofi i et metodisk perspektiv) som alle er på 5 studiepoeng. 

5. avdeling (valgfri del - til sammen 60 eller 70 sp) (semester nummer 9 og 10) består av enten spesialfag (30 sp) og liten masteroppgave (30 sp), stor masteroppgave (60 sp) eller forskerlinje (70 sp).
Hele eller deler av valgfri del kan tas i utlandet.


Opptakskrav:
Opptakskravet til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

For søkere med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

Studiet er adgangsbegrenset, og det tas opp 165 nye studenter hver høst.

Kvoter:
Det er egne kvoter for søkere som kan dokumentere nordnorsk/samisk tilknytning. For nærmere informasjon om dette, se Samordna opptak.

Krav til realkompetanse:
Studiekompetansefagene norsk og matematikk tillegges stor vekt i vurderingen av realkompetanse. Relevant praksis vurderes i forhold til om praksisens innhold og lengde har overføringsverdi til evnen til gjennomføring av masterstudiet i rettsvitenskap.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se her.

Poenggrensene for opptak til master i rettsvitenskap høsten 2023:
Førstegangsvitnemålskvote: 54,8 poeng
Ordinær kvote: 61,4 poeng
Førstegangsvitnemålskvote for søkere med nordnorsk tilknytning: 48,5 poeng
Ordinær kvote for søkere med nordnorsk tilknytning: 49,3 poeng
Samisk kvote: Poenggrense oppgis ikke

Suppleringsopptak:
Høsten 2024 vil det ikke være mulig å søke om suppleringsopptak til 2.-5. avdeling.

Privatister:
Det foretas ikke privatistopptak til masterstudiet i rettsvitenskap.

Studentene har stort ansvar for egen læring, jf. studieplanen. Dette forutsetter at studentene enkeltvis og i grupper:

  • arbeider aktivt med innhenting, tilegning og bearbeiding av lærestoffet
  • forbereder seg til, er aktive i og foretar nødvendig arbeid etter undervisningen
  • holder seg oppdatert om regelendringer, ny rettspraksis mv.


Undervisningen
Hensikten med undervisningen er å legge til rette for at studentene skal oppnå målene med studiet jf. studieplanen. Undervisningen er ment som et supplement og inspirasjon til studentenes egenaktivitet. Den skal i størst mulig grad være forskningsbasert og legge til rette for dialog mellom student og underviser. Undervisningen skal forberede studentene til forskjellige yrkesroller for jurister. Konfliktforebygging og alternative konfliktløsingsformer omhandles i undervisningen.

Undervisningsformene er varierte og tar hensyn til studentenes ulike måter å lære på, fagenes egenart, tilgjengelige lærekrefter og litteratur. Bruk av rettslige informasjonssystem (databaser og lignende), inngår i undervisningen.

Hovedmengden av undervisningen foregår i grupper på ca. 25 studenter og en lærer. En mindre andel av undervisningen foregår som forelesninger for hele kullet. I forbindelse med praksismappe, praksisseminar og masteroppgave gis studenten individuell undervisning i form av veiledning.

Fakultetet tilbyr i tillegg øvingsoppgaver med individuelle tilbakemeldinger samt annen individuell veiledning ved ønske og behov.

Vurdering/Eksamen
Studentene vurderes i løpet av studiet og på slutten av hver avdeling. Vurderingsformene omfatter semesteroppgaver, muntlige presentasjoner, hjemme- og skoleeksamener, muntlig prøving og masteroppgave. I tillegg tilbys øvingsoppgaver som er frivillige oppgaver hvor det gis individuelle og gruppevise tilbakemeldinger.

Oppgaver som gis til eksamener kan inneholde teoretiske og/eller praktiske problemstillinger. Eksamen gjennomføres som skriftlige oppgaver, muntlige oppgaver, eller en kombinasjon. Kandidatene må være forberedt på å få oppgaver som kommer inn på emner som er gjennomgått på tidligere avdelinger, jf. studieplanen.

Norsk. Enkelte spesialfag gjennomføres på engelsk.

Graden master i rettsvitenskap kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i rettsvitenskap.

Mulighet til å dra på utveksling er lagt til den valgfrie delen av studiet på femte avdeling. Her kan studenten velge mellom å reise et helt eller et halvt år, og Det juridiske fakultet har mange fagspesifikke utvekslingsavtaler med andre universiteter.

Studiested Land
Aalborg University Danmark
Aarhus University Danmark
Bond University Australia
Catholic University of Lyon Frankrike
Denmark Danmark
Federal Rural University of Rio de Janeiro Brasil
France Frankrike
Italy Italia
Justus Liebig University Giessen Tyskland
Lazarski University Polen
Lund University Sverige
Masaryk University Tsjekkia
Mykolas Romeris University Litauen
NOVA University Lisbon Portugal
Pontifical Academy of Theology, Cracow Polen
Reykjavik University Island
Riga Graduate School of Law Latvia
Saarland University Tyskland
Stockholm University Sverige
Toulouse 1 University Capitole Frankrike
Umeå University Sverige
University of Antwerp Belgia
University of Bialystok Polen
University of Copenhagen Danmark
University of Eastern Finland Finland
University of Gothenburg Sverige
University of Helsinki Finland
University of Iceland Island
University of Lapland Finland
University of Ljubljana Slovenia
University of Montpellier Frankrike
University of Rijeka Kroatia
University of Southern Denmark Danmark
University of Tartu Estland
University of Turku Finland
University of Zagreb Kroatia
Uppsala University Sverige
Örebro University Sverige
Universidade Federal Do Estado do Rio De Janeiro Brasil
University of Sydney Australia
University of California, Los Angeles (UCLA) USA
University of Maine School of Law USA
Vrije Universiteit Brussel Belgia
Swansea University Storbritannia og Nord-Irland
University of Dundee Storbritannia og Nord-Irland
Dalhousie University Canada