Arbeidsgrupper

 

Arbeidsgruppe 1: Kunnskap, fiksjon og fakta – utfordringer for antropologien

Lørdag 5. mai, 14.00-17.30. Rom: Nansen

Organisator:

Peter Ian Crawford ( peter.crawford@uit.no ), Professor, Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet

Med denne arbeidsgruppen ønsker vi å sette søkelyset på forholdet mellom antropologisk kunnskap og de mange skarpe kontrasteringer av fiksjon og fakta – sant og usant – som vi nå ser i mange sammenhenger. Paradoksalt synes nye kommunikasjonsformer (særlig Internett og sosiale medier) å ha innsnevret horisontene for menneskers verdi- og virkelighetsoppfatninger og gitt opphav til såkalte «ekkokamre», det vil si kommunikasjonsrom hvor de mest villfarne sjeler kan få sine verdensbilder bekreftet. Antropologer har sjelden hatt enkle og entydige svar på kompliserte spørsmål, men må forholde seg til at nettopp slike svar har blitt svært tilgjengelige. Arbeidsgruppen vil fokusere på hvordan antropologer takler dette på mange ulike felter.

Bidrag:

Peter Crawford, UiT: Det øyet ser... Om visuelle medier, antropologi og sannhet

Tord Austdal, UiB: Spis noe vilt hver dag: Politiserte matpraksiser i en økobevegelse

Tone Seppola-Edvardsen, UiT: Helse, verdier og makt

Maria Fredriksen Kvamme, UiT: Forsiktige uttrykk for sosial lidelse: Omsorgsresponser til ungdom som presenterer uavklarte kroppslige helseplager

Steffen F. Johannessen, Høgskolen i Sørøst-Norge: Verdensarv, med eller uten krydder?

 

Arbeidsgruppe 2: Indigeneity Inc.? Perspektiver på autensitet, ‘agency’ og rettigheter i en verden i endring

Lørdag 5. mai, 14.00-17.30. Rom: Rudi

Organisatorer:

Jennifer Hays ( jennifer.hays@uit.no ), Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet

Sidsel Saugestad, Professor emerita, Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet

Comaroff & Comaroffs bok Ethnicity Inc. (2009) retter et kritisk blikk på ulike måter betegnelsen etnisitet er blitt brukt for å selge varer og tjenester, oppnå rettigheter, eller unngå begrensinger. Dette er ikke nytt; Spivak (1985) Keesing (1989), og andre fanget opp i begrepet ‘strategic esssentialism’ måtene som marginaliserte folk søker å vende essensielle diskurser til deres fordel. Slik 'kommodifisering' av kultur er stadig et aktuelt tema - ikke bare i antropologien, men også i samfunnsdebatten.  Mye av motstanden mot det som oppfattes som urfolks ‘privileger’ berører nettopp den vanskelige grensen av hva som er fiksjon eller fakta i fremstillingen av ‘det typiske’ og det ‘autentiske.’ Antropologiske diskusjoner om både etnisitet og urfolk dreier seg om hvordan vi anerkjenner det konstruerte aspekter av etnisitet og identitet, men samtidig erkjenner at ikke alt er konstruert, og gjenstand for forhandling.

Vi inviterer til innlegg som gir eksempler på strategisk bruk av urfolksbegrepet, gjerne med Comaroff og Comaroff sitt krevende, men også nysgjerrige, blikk. Vi håper på diskusjoner som fører videre en analytisk forståelse av hvordan identiteter er under endring og blir gjenstand for forhandlinger, og samtidig forholder seg til reelle politiske og økonomiske barrierer - spesielt i dagens skiftende politiske klima. Innen rammen av konferansens tema om ‘kunnskap, fakta og fiksjon’ ønsker vi å utdype hvordan urfolks – og lignende minoriteters – identitet, kunnskap og selv-presentasjon brukes både for revitalisering og nyskaping.

Bidrag:

Siv Øvernes, UiT: Fortia i Nutia (film, 30. min) vises 13.20-13.50 på rom Rudi.

Bjørn Ola Tafjord, UiT: Indigenitet(ar) i eintal og fleirtal

Jorun Bræck Ramstad, UiT: «Dial a karanga»: Om salg av maori kultur og moral

Siv Øvernes & Cathrine Theodorsen, UiT: Kystidentitet i kontinuitet og endring

Line Mathisen & Brynhild Granås, UiT: Performative handlingsrom: entreprenørskap i samisk reiseliv

Erica Kowsz, University of Massachusetts: The Legislation of Identity and Indigeneity “Incorporated”: Criteria and Effects

Tord Larsen, NTNU: Identitetspolitikk og selv-objektivering: fra «fair exchange» til «the politics of ontology».

Cecilia Guadalupe Salinas, UiO: Identitetspolitikk i Landet uten ondskap 

 

Arbeidsgruppe 3: Sannheter (og løgn) i bevegelse: Etnografiske refleksjoner

Lørdag 5. mai, 14.00-17.30. Rom: Gjøa

Organisatorer:

Martin Thomassen ( martin.thomassen@ntnu.no ), Førsteamanuensis, Institutt for Sosialantropologi, NTNU

Marianne Blom Brodersen, Institutt for Sosialantropologi, NTNU

I denne arbeidsgruppen ønsker vi å ha fokus på hvordan mennesker i ulike empiriske realiteter forholder seg til og opererer med ulike forestillinger om hva som anses som fenomeners, objekters og menneskers natur og beskaffenhet. Hva sannheten om denne naturen er og hvordan den konstrueres kan vi se for oss vil variere både internt i et gitt kunnskapsparadigme og på tvers av slike paradigmer. Hvordan mennesker forholder seg til fakta, sannhet(er), virkelighet(er) og kunnskap(er) kan dermed sies å være både kontekstuelt og relasjonelt betinget. Antropologer er som regel opptatt av å vektlegge de prosessuelle, kontekstuelle og relasjonelle betingelsene for hvordan ting blir til, samtidig fryses disse ’tingene’ på et tidspunkt både for oss antropologer (for eksempel i skriveprosessen) og for våre informanter, og blir til entiteter med gitte (iboende) egenskaper, som vi kan identifisere, representere, handle etter og kommunisere om og med. I denne arbeidsgruppen ønsker vi spesielt etnografiske bidrag som kan gi innblikk i prosesser av objekt- og (id)entitetsdannelser, i særdeleshet de som kan belyse lokale forståelser av hva som oppfattes som virkelig/uvirkelig, sant/usant, osv.. Vi er også opptatt av å rette et spesielt fokus i retning av funksjon, intensjon, motivasjon og posisjon som kan tenkes å være bakenforliggende i forhandlinger og etableringer av sannheter og virkeligheter, med andre ord, å se disse formene for invensjon-konvensjon som fortløpende prosesser.

Bidrag:

Marianne Blom Brodersen, NTNU: ’Fleksibel kosmologi’  og ontologiske betraktninger blant Gitanos (spanske sigøynere) i El Rastro, Madrid.

Espen Helgesen, Høgskulen på Vestlandet: Med egne øyne. Myter om barnevernet i sosiale medier

Trine Hesstvedt Lillevik, UiT: Tre holdninger til sannhet i kampen for ren luft i Polen

Erik Lønne, NTNU: Forming av virkeligheter med NGO-en som mellommann: Markeder og urbane roms tilblivelse i Durban, Sør-Afrika

Aina Backman, NTNU: Contradictions of Förvaret: Exploring the securitization of a detention center

Lars Blikstad Galaaen: Søppelmat - Kampen om avfallet

Martin Thomassen, NTNU: Sannhetsutøvelser i Nordre Nordland: Kystnære gårdbrukere og ‘han stat’

 

Arbeidsgruppe 4: Dyr i menneskelige kulturer

Søndag 6. mai, 09.00-12.00. Rom: Nansen

Organisator: Helle V. Goldman, PhD ( goldman@npolar.no ), Redaktør for Polar Research, Norsk Polarinstitutt

Studiet av tradisjonelle økologiske kunnskaper og av etnobiologi har vært viktige i antropologien siden faget ble til. I seinere tid har antrozoologien kommet til som et nytt tverrfaglig felt. Selv om det særlig er studier av interaksjonen mellom mennesker og tamdyr (inklusive kjæledyr) som har gitt opphav til dette feltet, har det også kommet til å favne om menneskelige praksiser og oppfatninger relatert til ville dyr, samt oppfatninger av religiøs karakter, dyresymbolisme i kunstneriske uttrykk og en rekke andre temaer. Kort sagt, antrozoologi kombinerer studiet av kulturelt betingete forståelser av dyr (folketro) med den vitenskapelige kunnskapen som finnes om dyr som er viktige for mennesker.

Folketroen er ikke alltid forenlig med kunnskaper basert i biologisk forskning, men innvirker alltid på forholdet mellom dyr og mennesker. Vi ser for eksempel på hvordan menneskelige forestillinger og praksiser innvirker på forekomsten av ulike arter, og på hva disse virkningene har å si for menneskelig velferd. I hvilken utstrekning kan folketrobaserte kunnskaper legges til grunn for menneskers natur- og ressursforvaltning? Hva slags rolle skal antropologer ha i forhold til å forske på, anvende og/eller spre informasjon om dynamikken i forholdet mellom mennesker og ulike dyrearter?

Denne arbeidsgruppen inviterer til presentasjoner av studier som tar opp kulturelle sider ved forholdet mellom dyr og mennesker. Selv om fokuset primært er på menneske-dyr relasjoner, vil bidrag som omhandler andre etnobiologiske emner vil også bli vurdert.

Bidrag:

Helle V. Goldman, Norsk Polarinstitutt: The social construction and destruction of the Zanzibar leopard: the real extirpation of a fake domesticate

Bente Sundsvold, UiT: Laksens veier

Bror Olsen, UiT: På talefot med hunden

Siv Øvernes, UiT: “It is all in the name” – the horse as partner or tool?

Majken Paulsen, Nord universitet: Hvordan påvirker endringsprosesser menneske/dyr relasjoner i reindriftsnæringen

 

Arbeidsgruppe 5: Etiske retningslinjer og utforsking av "det ufortalte"

Søndag 6. mai, 09.00-12.00. Rom: Rudi

Organisatorer:

Anne Waldrop ( anne.waldrop@hioa.no ), Professor, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet Storbyuniversitetet

Camilla Hansen, Førsteamanuensis, Fakultet for helsefag, OsloMet Storbyuniversitetet

I 2016 kom fjerde og hittil siste utgave av Forskningsetiske Retningslinjer for Samfunnsvitenskap, Humaniora, Juss og Teologi. Disse retningslinjene imøtekommer et viktig behov for etisk redelighet og refleksjon i vår forskning, samtidig som de fra et antropologisk ståsted med kvalitativ metode og deltakende observasjon medfører en del grunnleggende dilemmaer og utfordringer. I tillegg til kravene om varslinger, anonymisering og sikker oppbevaring av data, som medfører en økt byråkratisering og særegen form for tildekking, er det spesielt kravet om informert samtykke som blir utfordrende fra et antropologisk metodisk ståsted (Øye og Bjelland 2012). For å ta et konkret eksempel, hvordan skal man sørge for informert samtykke hvis man blir invitert med sine informanter (som har gitt informert samtykke) i et familieselskap, uten å ødelegge selskapets intensjon og stemning? Selv om man blir introdusert som antropologisk forsker, og folk tillater at du er der, betyr ikke det at de har gitt informert samtykke i retningslinjenes strenge forstand. Og hvis man ber om informert samtykke fra alle tilstedeværende, er det ikke lenger det samme familieselskapet det var ment som – det mister sin funksjon og stemning – og forskningsdataene blir data om noe litt annet. Kirsten Hastrup (2016:73) har påpekt at antropologi ikke bare dreier seg om å "kortlegge det gamle selvfølgelige, men især om at udforske det nye ufortalte"; det som peker mot nye horisonter.

Denne gruppa er spesielt interessert i bidrag som vil diskutere og problematisere dilemmaer knyttet til en slik antropologisk ambisjon om å fange det ufortalte, mellommenneskelige - ofte med deltakende observasjon som metode - og de etiske retningslinjenes krav, men alle typer bidrag i skjæringspunktet mellom antropologisk metode og etikk er velkomne.

Referanser:

Hastrup, Kirsten (2016): "Feltarbejde i Thule. Sammenfiltringen af steder, folk og fortællinger", Kulturstudier, Nr. 1

Øye, Christine og Anne Karin Bjelland (2012): "Deltagende observasjon i fare? En vurdering av noen forskningsetiske retningslinjer og godkjenningsprosedyrer", Norsk Antropologisk Tidsskrift, Vol. 23, Nr. 2

Bidrag:

Elisabeth L'orange Fürst, UiO: Forskningens mål - frihet og sannhet? Refleksjoner rundt forskning og etikk utfra to ulike feltarbeid

Anna Loppacher, UiT: Portvoktere, informert samtykke, og ‘det ufortalte’. Refleksjoner rundt adgangsproblemers analytiske verdi og etiske utfordringer ved inkludering i datamaterialet

Mari Rysst, Høgskolen i Innlandet/SIFO: «Informert anonymisering»- «anonymisert samtykke»? Utfordringer med forskning i sensitive felt

Torunn Arntsen Sajjad, OsloMet - storbyuniversitetet: Etiske utfordringer, erfaringer og spørsmål knyttet til feltarbeid i offentlige institusjoner   

Elise B. Johansen, Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS): Sårbare grupper, sensitive tema og antropologisk metode

Camilla Hansen, OsloMet – storbyuniversitetet: Når «det ufortalte» former alternative funksjonshemmede erfaringer - om betydningen av deltagende observasjon og etikk i helseprofesjonene.

 

Arbeidsgruppe 6: Mobility, Borders and Fluid Social Realities: Dynamics in the encounters between migrants and host communities

Søndag 6. mai, 09.00-12.00. Rom: Gjøa

Organisatorer:

Trond Waage ( trond.waage@uit.no ), Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet

Ibrahim Ag Youssouf, Scholar at Risk, UiT Norges arktiske universitet

Inter-regional mobility has been institutionalized in many parts of Africa and is still the most important form of migration in Africa and other parts of the world.  However, traditional migration patterns are changing. What used to be circular migration is becoming a one-way-migration. Rural areas experience that its populations leave and do not come back. In urban centers, near natural resources (near lakes, gold mines etc.), at international borders large numbers of people gather and new social systems and forms of conflicts emerge. 

This panel asks what migrants bring with them and what do they have to throwaway to adapt to their new environments. Moreover, what kind of membership and identity play a role in the processes of inclusion and exclusion of migrants in the various settings they appear.