God formidling fra praksis
Praksisukene inneholder mange inntrykk. En del av læringsprosessen for studentene er å reflektere over praksistilværelsen og formidle hva de har lært. Vi lyste ut en liten konkurranse om å skrive det beste refleksjonsnotatet.
Juryen mente at teksten på en god måte viser koblingen mellom studiehverdag og læring i praksis – med budskapet om at praksis utvider fagkunnskap. Hanne ga en konkret beskrivelse av hvorfor hun søkte seg til Norges Sildesalgslag i praksis, og en entusiastisk skildring av oppgaver, aktiviteter og hva hun lærte.
Teksten var engasjerende å lese med godt språk – rett og slett strålende formidling.
Gratulerer, Hanne!
Vinnertekst:
Hanne sine refleksjoner om praksis hos Sildesalgslaget
Gleden var stor da jeg fikk vite at jeg denne høsten skulle ha praksisplass hos salgsavdelingen ved Norges Sildesalgslag i Bergen. Jeg søkte meg hit for å få erfaring fra noe jeg kunne svært lite om; den pelagiske fiskerinæringa. I mitt første studieår lærte jeg mye om det historiske bak fiskesalgslagsloven og hvorfor den ble til, og jeg har hatt mange forelesninger om sildekollapsen på slutten av 60-tallet. I hodet mitt så jeg nok fremdeles på den pelagiske flåten og fiskesalgslag generelt som noe litt gammeldags, og jeg hadde lite tanker om betydningen av de pelagiske fiskeartene foruten at makrell i tomat er et av de mest foretrukne påleggene i Norge. Jeg gikk med andre ord inn i praksis med svært blanke ark.
Den første praksisuka gikk til å bli kjent med sildelaget og alle de ulike avdelingene. Her fikk jeg motbevist tanken min om at fiskesalgslagene er noe gammeldags. Det er stor aktivitet rundt salgsbordet, og Sildelaget fremstår som en fremoverlent organisasjon med tanke på teknologi og digitale løsninger. De gjør også mye mer enn bare å omsette fisk! Andre praksisuke var det er særskilt fokus på kontrollfunksjonen som laget har, og jeg fikk være med kontrollavdelinga ut på tur. Det var en opplevelse å se fisk bli landet ved fiskemottak, og det kontrollarbeidet som gjøres med hensyn på både kvalitet og ressursuttak. Dette semesteret står også sjømatproduksjon på fagplanen, så det var svært lærerikt å se hele prosessen fra landing til fisken var ferdig pakket og klar for markedet. Det å få se ting «på ekte», ikke bare i forelesning, har gitt meg et stort læringsutbytte.
Tredje og siste praksisuke har jeg blant annet vært på tur til Austevoll. Her fikk jeg besøkt flere ringnotbåter, og fikk med det også motbevist tanken min om at den pelagiske flåten ikke er særlig moderne. Jeg ble imponert over teknologien ombord, samt det store fokuset på kvalitet blant mannskapet. God kvalitet gir også bedre priser. Med avansert teknologi og utstyr kan de fiske store fangster raskt og effektivt, og levere mat med et eksepsjonelt lavt CO2-avtrykk. For meg er det ingen tvil om at den pelagiske flåten bedriver et bærekraftig fiskeri.
Praksis har virkelig vært en øyeåpner for meg. Jeg har innsett hvor lite jeg visste om pelagisk fiskeri, og at jeg skulle ønske jeg hadde lært mer om dette i løpet av studietida. Vi unge blir stadig mer opptatt av å spise bærekraftig mat, og det er derfor et paradoks at vi spiser så lite pelagisk fisk, meg selv inkludert. Praksisen, i kombinasjon med de sjømat-emnene jeg har i år, har også vekket en stor interesse for kvalitetsarbeid, og jeg kunne gjerne tenkt meg å jobbe med dette når jeg er ferdigutdannet.