Bedre samarbeid gir bedre integrering

Av Jan Fredrik Frantzen, kommunikasjonsrådgiver ved UiT

29 medarbeidere fra flyktningetjenesten, helsetjenesten, NAV og den frivillige sektoren hadde satt av 8. mars for å gjøre et viktig stykke arbeid. De skulle bidra til at flyktninger som kommer til Harstad skal få en bedre introduksjon til Norge og kommunen når de kommer hit. Og arrangørene, integreringsenheten i Harstad kommune, var godt fornøyde med både oppmøtet og resultatet.

- Vi er godt fornøyde, det var veldig mye engasjement blant deltakerne i dag. Vi ønsker jo alle det samme; et bedre tilbud til de som kommer til Harstad, forteller Marianne Vikan fra integreringsenheten.

Med på forskningsprosjekt

Harstad kommune er sammen med Senja og Sør-Varanger tre nordnorske kommuner som er med i forskningsprosjektet HelseIntro, og den største byen i Sør-Troms var først ute av de tre med å arrangere dialogseminar i prosjektet.

Målet med dagen var å diskutere foreløpige funn fra forskningsprosjektet, for eksempel mangel på koordinering mellom ulike offentlige tjenester, og finne de gode løsningene for Harstad når det gjelder flyktninger med helseutfordringer.

- Det er et utrolig viktig arbeid å sette på dagsorden. Alle har ei helse, og den har betydning for hvordan man integreres i samfunnet, forklarer Anja Eliassen Borlaug som leder integreringsenheten i Harstad.

Ei dør inn

Mer og bedre samarbeid var det som ble det gjennomgående temaet på seminaret. Flere av deltakerne uttrykte at det var godt å endelig møtes i samme rom, og at bare det ville gjøre det lettere å samarbeide videre fremover.

- Det er viktig at de offentlige tjenestene tilrettelegger for at flyktningene kan nå de målene de setter seg i introduksjonsprogrammet. Da trenger vi mer samarbeid, og vi fikk mange gode forslag på bordet i dag, forteller Borlaug.

Anne-Torill Drønen, helsesykepleier i integreringsenheten, fremhever at det er mye som fungerer bra allerede i dag selv om det kom opp mange forbedringsforslag på dialogseminaret.

- Mye er bra, men alle var enige om at vi har litt å gå på. Her er i Harstad er vi for eksempel heldige som har fått samlet alle tjenestene til flyktninger i en enhet og ett bygg.

Det er nemlig opp til kommunene selv hvordan de vil organisere arbeidet med introduksjonsprogrammet og bosetting av flyktninger. I Harstad har de valgt samlokalisering som ett tiltak for å få til bedre samarbeid og samhandling mellom flyktningetjenesten og helsetjenesten.

- Før kunne det oppleves som at flyktningene ble sendt fra dør til dør, men siden 2021 har vi vært på samme plass. Vi har ei dør inn og det hjelper godt på samarbeidet med de som jobber med helsetjenestene, forklarer Marianne Vikan.

Godt samarbeid med NAV

En annet område der Borlaug, Vikan og Drønen ser at samarbeidet fungerer godt i dag er i kontakten med NAV. Et av de målene i den norske integreringspolitikken er at flyktningene skal ut i arbeid i løpet av eller etter introduksjonsprogrammet, og da er det spesielt viktig at samarbeidet mellom flyktningetjenesten og NAV fungerer godt.

Integreringsenheten har i enkelte tilfeller også brukt virkemidler som mentortilskudd og midlertidig lønnstilskudd i samarbeid med NAV for å styrke tilknytningen til arbeidslivet.

- NAV er veldig viktig for å få folk i jobb, uansett helseutfordringer. Her i Harstad har vi fått til et godt samarbeid med dem og det er veldig bra. Vi har de siste årene hatt mellom 50 og 60 prosent som har avsluttet introduksjonsprogrammet og gått videre ut i arbeid eller utdanning, forteller Borlaug videre.

Fadderordning

Så hvor går veien videre for integreringsarbeidet i Harstad? Lederen for intergreringsenheten ønsker både å videreutvikle tverrfaglige team, og å samarbeide tettere med andre tjenesteområder og frivillighetskoordinatoren i kommunen. Å etablere ei fadderordning ble også løftet som et mulig tiltak under dialogseminaret.

- Jeg har også lyst å se på dette med å bygge nettverk for flyktningene, og vi skal se nærmere på forslagene om å etablere ei fadderordning for flyktningene som vi har i introduksjonsprogrammet. Jeg har tenkt på det før, men vi har ikke gått videre med det. Kanskje tida er inne for det, avrunder hun.

Dette er introduksjonsprogrammet for flyktninger

Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede flyktninger til deltakelse i det norske arbeidslivet. Alle flyktninger mellom 18 og 55 år som kommer til Norge skal delta i introduksjonsprogrammet. Det samme gjelder familiemedlemmer som senere kommer til landet.

Gjennom introduksjonsprogrammet skal deltakerne lære norsk og få forståelse for det norske samfunnet. De skal få opplæring og kunnskap om norsk arbeidsliv. De skal også få utdanning hvis de trenger det. Det er et mål at deltakerne skal komme i jobb eller utdanning når de er ferdige.

Introduksjonsprogrammet skal starte opp så raskt som mulig, og senest innen tre måneder etter at flyktningene blir bosatt i en kommune.

Introduksjonsprogrammet er på fulltid.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Velkommen til introduksjonsprogrammet (brosjyre)

HelseIntro – et forskningsprosjekt om Introduksjonsprogrammet for flyktninger 

Helseutfordringer er en viktig årsak til at ikke alle flyktninger fullfører introduksjonsprogrammet, og heller ikke finner lønnet arbeid etter programslutt. Dette kan føre til økt ulikhet og sosialt utenforskap. Kvinner virker spesielt utsatt for dette. 

I prosjektet HelseIntro skal vi frambringe kunnskap og kompetanse som kan brukes i utviklingsarbeid i kommunene og hos NAV. Målet er å bedre forholdene for flyktninger med helseutfordringer i introduksjonsprogrammet, og bedre deres sjanser til å lykkes i arbeidsmarkedet og i samfunnet. 

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (NFR).